TAR SEG BETALT: Det er i dag ingen grense for hvor mye kraftprodusentene kan ta seg betalt for strømmen sin så lenge markedet er villig til å betale. (Bilde: Akershus Energi)

– Må få ta seg betalt

  • Kraft

Energi- og virkesjef Olav Norberg i Norske Skog har foreslått at kraftselskapene kun skal få ta den prisen som det koster å produsere strømmen.

I dagens system kan kraftselskapene ta den prisen markedet er villige til å betale, uavhengig av produksjonskostnaden.

Les også: – Slutt å ta overpris

– Forslaget er helt misforstått på alle mulige måter. Hva skulle det hjelpe, spør Tennbakk.

– Sløsing FULL PRIS: Det er fullstendig misforstått å kreve at kraftselskapene ikke skal få mer for strømmen enn produksjonskostnaden, mener kraftmarkedsekspert Berit Tennbakk i Thema Consulting Group. Calle Huth

– Sløsing

Hun viser til at systemet ville gitt feil pris på verdien av vannet i magasinene, noe som ikke er lønnsomt i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

– Når vi nå har for lite vann, hjelper det ikke å gi bort det vannet vi har for billig. Det vil bare øke problemet med energimangel. Det kan føre til unødvendig sløsing, sier Tennbakk.

Les også: Hydro og Elkem: Bidrar til lavere strømpris

– Naivt

Norberg foreslo å låse kraftbudene slik at aktørene som får tilslag, kun får den prisen de byr kraften inn til, og ikke samme pris som de dyreste budene som aksepteres. Tennbakk har ingen tro på at dette vil virke i praksis.

– Det ville være naivt å tro at de som har lave produksjonskostnader vil by dette inn til en lav pris. De ville nok prøve å gjette hva prisen blir og komme seg så nær markedsprisen som mulig. Så Norske Skog ville nok ikke fått noen særlig billigere pris, sier Tennbakk.

Et alternativ kunne være at en eller annen statlig instans bestemte hva hvert enkelt kraftverk kunne ta for strømmen, med utgangspunkt i produksjonskostnaden. Et slikt system ville ifølge Tennbakk innebære en detaljstyring som vil være svært lite effektiv.

Les også: – Må produsere med tap

– Mindre effektivt

Tennbakk viser til at det finnes mange ulike modeller med inngrep som ved første øyekast kan virke fristende.

– Men det vil føre til at systemet blir mindre effektivt. Og det var jo derfor vi deregulerte kraftmarkedet på begynnelsen av 1990-tallet. Før hadde vi et system med politisk fastsatt pris som gjorde at det ble investert altfor mye i produksjonskapasitet. Ekstrakostnaden måtte folk flest betale, sier Tennbakk.

Les også: Politikerstyrt strøm dyrest

Oppgitt

Hun er oppgitt over argumentasjonen til deler av industrien.

– Alle vil ha lavere pris, og alle synes at akkurat de skal ha lavere pris. Så kritiserer industrien kraftbransjen for å eksportere kraften slik at Norge “bare” blir råvareeksportør. Men det er jo det vi lever av, er det noe galt med det, spør Tennbakk.

Les også: Åtte milliarder kroner mer i statskassa

Riktig pris

Hun mener folk ser seg blinde på at kraftselskapene tjener penger.

–De som har industribedrifter kunne selvsagt godt tenke seg å ha vært i grunnrentebransjen. Men markedet er avhengig av at prisen er riktig. Hvis ikke bruker vi basisressursen vi har fått tilnærmet gratis, på feil måte. Da maksimerer vi ikke verdiskapningen basert på de ressursene vi har, sier Tennbakk.

Offentlig eid

Hun minner om at kraftselskapene stort sett er offentlig eid.

– Når prisen er rett i markedet når det er knapphet, betyr det at kraftprodusentene tjener mye penger. Men dette beskattes via grunnrenteskatt. Og mye av det som blir igjen går til fellesskapet gjennom selskaper som er offentlig eid, sier Tennbakk.

Hun peker videre på at industrien som ber om billigere kraft, ikke er offentlig eid.

– Å gi industrien strømmen billigere enn det den koster, blir jo det samme som å overføre noe av grunnrenten til industrien, men industrien betaler jo ikke grunnrenteskatt, sier Tennbakk.

Fleksibilitet

Hun mener det blir feil å argumentere med at folk trenger den strømmen de bruker og ikke har mulighet til å redusere forbruket når kraftprisene blir høye.

– Det viser seg at de fleste kan spare litt. Og det som noen sparer kommer alle til gode fordi det bidrar til at alle får en lavere pris slik situasjonen er nå, sier Tennbakk.