DEBATT: Vindkraft

Må det ta fem til ti år før vi får ny landvind i Norge?

Vassdrags- og energidirektør Kjetil Lunds uttalelser om at det kan ta fem til tiår før det kommer ny landbasert vindkraft i Norge, har vakt oppsikt. Må det bli slik? Bør det bli slik?

Vindkraftforeningen Norwea peker på tre ting når det gjelder vassdrags- og energidirektør Kjetil Lunds uttalelser om at det kan ta fem til ti år før det kommer ny landbasert vindkraft i Norge. Her er ferske Guleslettene vindpark like ved Florø.
Vindkraftforeningen Norwea peker på tre ting når det gjelder vassdrags- og energidirektør Kjetil Lunds uttalelser om at det kan ta fem til ti år før det kommer ny landbasert vindkraft i Norge. Her er ferske Guleslettene vindpark like ved Florø. (Foto: Tore Meek/NTB)

Vassdrags- og energidirektør Kjetil Lunds uttalelser om at det kan ta fem til tiår før det kommer ny landbasert vindkraft i Norge, har vakt oppsikt. Må det bli slik? Bør det bli slik?

  • energi

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til nettdesk@tu.no

Vi i vindkraftforeningen Norwea har gjort oss tre refleksjoner. Men først en vurdering av realitetene som kanskje ikke er så ulik Lunds:

  • Det er i praksis snart «tomt i bunken» for nye prosjekter.
  • Dette skyldes først og fremst en utbygging av gitte konsesjoner i elsertifkatmarkedet som ble langt større enn forventet av bransje og myndigheter.
  • Det finnes noen prosjekter i systemet som kan behandles nå hvis vertskommunen ber om det, men omfanget er begrenset og usikkert, og det er heller ikke gitt at de vil få konsesjon selv om det berørte lokalsamfunnet måtte ønske behandling.
  • Kombinert med full stans i behandling av nye prosjekter siden april 2019 (og i praksis restriktiv holdning til konsesjonsbehandling i en periode før det) samt at stadig flere konsesjoner ikke får innvilget utsatt frist for idriftsettelse, betyr dette at det vil ta tid, potensielt lang tid, å få på plass nye prosjekter.

Hvor lang tid avhenger blant annet av hvordan det nye konsesjonssystemet blir seende ut og om vi får på plass gode ordninger for kompensasjon til vindkraftkommuner.

Les også

Ambisjonene må opp

Så til våre refleksjoner. For det første: Vi bør ha større ambisjoner for konsesjonsreformen enn at det skal ta opp mot et tiår å behandle og bygge vindkraftverk. Vindkraftbransjen har lenge ønsket reform og innstramminger velkommen. Dette i en erkjennelse av at miljøavtrykket fra neste generasjon vindkraftverk må ned og den lokale forankringen må opp.

  • Bør ikke ambisjonen nettopp derfor være at de samfunns- og miljømessig beste prosjektene når raskere frem, mens prosjekter som ikke vil oppnå endelig konsesjon, siles ut tidligere og ikke tar opp utviklerressurser i bransjen og saksbehandlerressurser hos myndighetene?
  • Bør ikke mer samkjørte miljø- og energimyndigheter og et oppdatert kunnskapsgrunnlag bidra til raskere avgjørelser (herunder raskere avslag) samt færre innsigelser?
  • Hvis vi sikrer økt lokal medvirkning, lokal kompensasjon og sterkere vektlegging av miljøhensyn, vil det ikke gå med mindre tid til klage- og innsigelsesbehandling?
  • Bør vi ikke finne muligheter for å gjøre ting parallelt, snarere enn sekvensielt?

Fare for kapitalflukt

For det andre: Hvis Lunds øvre anslag slår til, vil det ha negative konsekvenser vi som samfunn bør søke å unngå. Som Norwea og andre miljøer lenge har advart om, vil for lange pauser i konsesjonsgivende aktiviteter kunne føre til kompetanseforvitring og kapitalflukt. Saksbehandlere får andre oppgaver, konsulentmiljøer skifter fokus, utviklere, teknologileverandører og investorer søker til andre markeder.

Det er et underkommunisert faktum at det grønne skiftet også er grunnleggende avhengig av kompetente menneskelige ressurser, hos myndigheter så vel som industri.

Disse miljøene har det tatt tid å bygge opp, men de kan forvitre fort. Kontinuitet i utvikling og utbygging av vind og annen energi er best, også med tanke på å utvikle og beholde hjernene og hendene Norge trenger på veien mot et helelektrisk samfunn.

Mangel på prosjekter

For det tredje og antagelig mest alvorlige: Hvis Lunds øvre anslag slår til, kan det bli en alvorlig knapphet på prosjekter som behøves for å møte samfunnets økende kraftbehov, drevet frem av elektrifisering og industriell vekst.

En studie fra Oslo Economics, bestilt av LO og Norwea, har estimert en økning i kraftbehovet på 30-60 prosent som følge av elektrifisering frem mot 2050. I tillegg kommer økningen fra vekst i ny og eksisterende industri og næringsliv. Andre rapporter fra myndigheter og organisasjoner er et lignende bilde. Problemet er at de aller fleste analysemiljøer understreker at landbasert vind må bidra vesentlig dersom vi skal møte etterspørselsøkningen uten å risikere importavhengighet og/eller lite konkurransedyktige priser for den kraftforedlende industrien.

Dersom vi ikke evner å få i gang konsesjonssystemet – med de nye og høyst nødvendige reformene – stiller vi oss i en situasjon der tidspress og etter hvert nye ketsjupeffekter i utbyggingen fort kan bli resultatet. Det tjener ingen, aller minst miljø og lokalsamfunn.

Reform må til, vindkraftens omdømme må styrkes igjen, og det kommer til å ta tid å bygge neste generasjon landvind.

Men forhåpentligvis vil det ta mindre tid enn Lund anslår.

Les også

 

Kommentarer (37)

Kommentarer (37)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå