For Lundin-sjef Kristin Færøvik var det viktig å skjerme to ting fra kutt i oljekrisen: Kompetanse og leteaktivitet. Derfor var oljeselskapet blant få som ikke nedbemannet i det hele tatt.
For Lundin-sjef Kristin Færøvik var det viktig å skjerme to ting fra kutt i oljekrisen: Kompetanse og leteaktivitet. Derfor var oljeselskapet blant få som ikke nedbemannet i det hele tatt. (Foto: Ina Steen Andersen)

Lundin

Lundin-sjefen: - Vi må «ha litt is i magen» i neste oljekrise

Oljeselskapet klarte seg helt uten å kutte ansatte i oljekrisen.

Etter flere år med oljekrise, anført av en oljepris som sank til bunns, omfattende nedskjæringer i form av kostnadskutt og nedbemanninger og en kraftig økning i arbeidsledigheten, kan vi nå ane konturene av en oppgang.

Lundin har vært i en eksklusiv klubb i denne kriseperioden. De har ikke kuttet én eneste ansatt for å spare penger. 

– Så har vi heller aldri mannet opp for toppene, det tror jeg er en viktig lærepenge fra de forrige årene, sier Kristin Færøvik til Teknisk Ukeblad.

Sett tilbake på disse årene, er Lundin-sjefens klare råd at oljeselskapene må ha litt is i magen. Både under den kommende oppsvingen og i neste nedgangsperiode. 

– Vi var bevisste på å beholde kompetanse

Selv om også Lundin har vært nødt til å spare penger har det vært to områder det aldri var aktuelt å kutte i. 

– Lundin klarte seg godt gjennom denne nedturen. Vi var bevisste på å beholde kompetansen, så vi har ikke hatt noen nedbemanninger. Det virkemiddelet brukte vi ikke, selv ikke da det virkelig begynte å butte mot i slutten av 2015, begynnelse av 2016, da oljeprisen virkelig dro seg til, sier Færøvik.

Hun forklarer at oljeselskapet har vært bevisst på å beholde kjernekompetansen, selv i de periodene hvor de måtte passe ekstra godt på hva de brukte penger på.

– Vi har heller aldri mannet opp for toppene, men har forsøkt å manne opp for et nivå som vi tror er bærekraftig over en viss tid, selv om vi på en del områder nok har ligget litt bak behovet, forklarer Lundin-sjefen. 

Samtidig har Lundin vært blant få i oljebransjen som faktisk har rekruttert ansatte de siste årene. Strategien har vært å rekruttere jevnt og trutt, ikke i store antall, men akkurat der det trengs. 

Det andre området Lundin har skjermet er leting. 

– Leting er det enkleste å kutte i et oljeselskap, fordi det ikke gir inntekter her og nå. Men hvis du begynner å kutte i den enden, så begynner du å kutte i din egen evne til å vokse og til å skape nye muligheter. Så det var aldri aktuelt, påpeker Færøvik. 

Derfor har også Lundin holdt en stabilt høy leteaktivitet denne perioden. 

– Det har vært gunstig å drive med letevirksomhet, for du får mer for pengene når riggratene er lave. 

I stedet for ble selskapet hjulpet av sterkere konkurranse blant leverandørene, som gjorde at de kunne reforhandle en del avtaler. De ble dessuten mer disiplinerte, og lette med lys og lykte etter områder å kutte kostnader i. Heller enn noen få store skrell, besto prosessen av mange små bekker.

– Men vi hadde også en robust organisasjon fra før, uten for mange ansatte i såkalte støttefunksjoner. De vi har mange av er kjernekompetansen vår, geologer, geofysikere og ingeniører, understreker hun. 

Is i magen

Utenfor de store sjøvendte vinduene til Lundin på Lysaker, smelter snøen i varmen fra solstrålene. Til tross for at det gradestokken såvidt har lagt seg på plussiden av frysepunktet, er det tydelige tegn til at våren er i anmarsj.

Det betyr også at det snart er søkefrist for høyere utdanning. De siste årene har søkertallene til oljefagene stupt. Og nettopp denne rekruttering til bransjen var tema for en paneldebatt under Norsk olje og gass årskonferanse i mars, hvor Færøvik deltok.

Har kom Lundin-sjefen med et klart råd til neste nedgangsperiode:

– En ting som næringen skal ta innover seg, er at vi er en syklisk industri, og det vil komme nye svingninger. Da må vi prøve så godt det lar seg gjør å ha litt is i magen. 

Til Teknisk Ukeblad utdyper hun hva hun legger i «is i magen». 

– Det var et annet godt sitat fra den konferansen, nemlig at det er i gode tider vi feiler. I forrige opptur ble jaget etter volum veldig stort. Når oljeprisen er  høy er det fristende å hive alle prosjektene ut i markedet, selv om de kanskje ikke er modne nok for det. Og da blir det et voldsomt jag etter arbeidskraft. Som igjen går utover kvalitet, som igjen går utover kostnader. Alt dette henger jo sammen, forklarer Færøvik, som selv satt på leverandørsiden før oljekrisen, som sjef for Rosenberg WorleyParsons i Stavanger. 

Hun påpeker at den disiplinen som man må ha i nedgangstider, fordi du er nødt, den må man beholde også i gode tider. 

– Vi har et ansvar for å forvalte verdier på vegne av aksjonærene våre og på vegne av samfunnet, så vi skal ikke sløse. Og vi skal alltid tenke gjennom hva vi bruker penger på, også når vi har god råd. Vi må ha is i magen gjennom syklusene, både på vei opp og ned.

Hun påpeker at i bunnen av syklusen er det stor forskjell på hvor du sitter.

– Er du i leverandørindustrien og lever av å selge timer, så kan du ikke sitte med overtallighet, det sier seg selv. Jeg vet at de også har prøvd så godt de kan å beholde kompetanse. Men det er helt klart at det er noe helt annet enn for oljeselskapene som lever av en inntektsstrøm som kommer 24 timer i døgnet, sier Færøvik.

– Det er ingen av oss som tar dagens oljepris for gitt

Selv om oljeprisen nå ser ut til å ha stabilisert seg på et greit nivå, og bransjen puster litt lettere, tror Færøvik den er bedre skodd denne gangen til å takle en oppgang enn den har vært tidligere.

– Alle er veldig opptatt av at de endringene vi nå har fått til de siste årene skal bli varige. Noe av det som vil holde oss litt i sjakk er at vi lever i en litt mer usikker verden, det er ingen av oss som tar dagens oljepris for gitt, sier hun. 

Men også vissheten om at konkurransen om å få levere energi til verden i hvert fall ikke blir mindre, kan bidra til å stagge oljebransjen fremover. For oljeselskaper på norsk sokkel konkurrere ikke lenger bare med olje og gass fra andre regioner, men også mot nye og mer miljøvennlige energiformer. 

– Det tror jeg kan være en viktig disiplinerende faktor. Vi kan aldri lene oss tilbake og si at nå er jobben gjort, for konkurransen om å få levere energi til en pris som verden er villig til å betale, og på en måte som gjør at verden er villig til å kjøpe den, kommer bare til å fortsette, understreker hun.

Å holde kostnadsnivået like lavt tror hun likevel ikke lar seg gjøre. 

– Når vi får litt mer konkurranse om arbeidskraft og lignende, så må vi nesten regne med at kostnadsnivået går litt opp. Men det jeg håper vi får til av varige endringer er måten vi jobber sammen på, sier Lundin-sjefen.

Her sikter hun blant annet til mindre overlapp av arbeid mellom leverandør og oljeselskap, hvor kontroll av det leverandørene gjør blir mindre omfattende. Også tunge beslutningsprosesser tror hun er på vei ut, med en overgang til mer standardisering og tidlig involvering av leverandørene. Digitalisering kan dessuten forenkle en del arbeid. 

Godkjent? – Tja

Færøvik mener oljebransjen har taklet oljekrisen bra. Den har fått ned kostnadsnivået på norsk sokkel, og dermed fått opp konkurransekraften. Selv kommer hun ikke umiddelbart på noe hun ville gjort annerledes på Lundins vegne i løpet av oljekrisen. 

– Samtidig så sitter jeg på den siden jeg gjør, så jeg kan ikke si med sikkerhet om det vi har fått til på kostnadssiden er bærekraftig også for leverandørindustrien. Og vi er helt avhengig av en leverandørindustri som tjener penger, understreker hun.  

Fremover tror hun det blir viktig å beholde et mangfold av aktører og selskaper med aktivitet på norsk sokkel, for å kunne motvirke slike enorme oppturer og nedturer. 

– Da kan vi jobbe motsyklisk, og det er viktig. Jo flere aktører, jo mer robust blir norsk sokkel med tanke på voldsomme endringer i aktivitetsnivå. Da vil man ikke skru av lyset selv om oljeprisen varierer litt, sier Færøvik. 

– Og noe av det som er veldig viktig for å opprettholde aktivitet, er å opprettholde leteaktivitetene.

– Synes du bransjen klarte det i krisen som var?

– Tja. Det er nok flere som kunne benyttet sjansen når riggratene var lave. 

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)