Statsminister Erna Solberg varsler at det innen 2025 skal etableres:
- Fem hydrogenknutepunkter for maritim transport, med muligheter for å knytte til landtransport.
- Ett til to industriprosjekter med tilhørende produksjonsanlegg for hydrogen
- Fem til ti pilotprosjekter for utvikling av billigere hydrogenløsninger.
Innen 2030 skal det legges til rette for et nettverk av hydrogenknutepunkter og realisering av fullskala hydrogenprosjekter i industrien.
– Flere områder er aktuelle. Norled skal ta i bruk en hydrogen-elektrisk ferge i Stavanger. På Kollsnes nord for Bergen har man tilgang til CO2-lageret Langskip. I Bodø skal man bruke flytende hydrogen på sambandet Bodø-Moskenes, sa statsministeren på pressekonferansen.
Peker på Tizir og Yara
Når det gjelder industriprosjekter, trekker Solberg fram Tizir Tyssedal, som tester å erstatte kull med hydrogen i sin titan-produksjon, og Yara, som vil bruke grønt hydrogen til å lage kunstgjødsel på Herøya.
Solberg sier også at regjeringen vurderer differansekontrakter for industriprosjekter som vil ta i bruk hydrogen.
Når det gjelder pilotprosjektene, peker også statsministeren på ett konkret initiativ: Zeg Power og Coast Center Bases (CCB) pilotanlegg på Kollsnes i Øygarden kommune utenfor Bergen. De har allerede fått 77 millioner kroner fra Enova.
Tror ikke på hydrogen-eksport
Veikartet sår tvil om mulighetene for å eksportere hydrogen fra Norge, til tross for at EU har store ambisjoner om bruk av hydrogen. Regjeringens spådom er at hydrogenet i første omgang vil bli produsert nært forbrukerne ute i Europa.
«Eksport av hydrogen fra Norge til Europa vil trenge betydelig skala for å kunne rettferdiggjøre investeringer i ny infrastruktur», skriver regjeringen ifølge NTB.
Regjeringen vil overlate til selskapene å vurdere om hydrogeneksport fra Norge er aktuelt. Erna Solberg tror likevel eksport kan bli aktuelt på sikt.
– Men første steg er å utvikle hydrogen til egen aktivitet innenlands, sier Solberg til NTB.
Skiller ikke på blått og grønt hydrogen
Energimeldingen skiller ikke mellom grønt hydrogen fra fornybar energi, og blått hydrogen laget av gass med CO2-fangst.
– Hydrogen er hydrogen i Norge, for Norge kan produsere begge deler med veldig lave utslipp, sier olje- og energiminister Tina Bru (H).
Mer hydrogenforskning
Norges forskningsråd, Enova, Gassnova og Innovasjon Norge etablerer nå HEILO-samarbeidet, som står for «Hydrogen som Energibærer for Lavutslipp og Omstilling».
Heilo skal gi oversikt over hvilke støtteordninger som finnes og hvilke prosjekter som er i gang.
Regjeringen vil også opprettes et eget forskningssenter (FME) innen hydrogen og ammoniakk.
Miljøpartiet de Grønne mener derimot at energimeldingen dreier seg om å forlenge levetiden for norsk olje og gass.
– Det gjelder også for hydrogen, hvor det på tross av EUs tydelige negative signaler legges opp til en storsatsing på blått hydrogen. Dette bidrar til å låse oss til fossil infrastruktur i uoverskuelig framtid. Her har LO og NHO fått alt de har pekt på, sier Ask Ibsen Lindal, energipolitisk talsperson i MDG.
