Selskapene som ledes av Nils Engelstad og Terje Hagevang oppdaterte i desember i fjor en oljegeologisk rapport med nytolkninger av geologiske data fra områdene som Norge og Russland forhandlet om i 40 år.
Før Oljedirektoratet innleder den offisielle kartleggingen av de nye norske områdene er disse to blant dem som vet mest om hva som skjuler seg under havbunnen.
– Det ser veldig lovende ut. Vi har kanskje en tendens til å være ekstra positive når vi vet så lite som her. Men det vi vet, ser veldig bra ut. Det er gode muligheter for å finne mye gass og olje både på norsk og russisk side av delelinjen, sier Terje Hagevang til NTB.
Han er i dag toppsjef i oljemyggen Sagex som opererer både på norsk og britisk sokkel. Med en fartstid som startet i 1977, er Hagevang også en av de norske geologene med størst kunnskap og fartstid i Barentshavet. Han var blant annet med da de første funnbrønnene på Snøhvit ble boret på 80-tallet.
Les også: Dette er gullblokkene
Unik materiale
Nils Engelstad har bakgrunn fra internasjonale seismikkselskaper som for 21 år siden innledet samarbeid med russiske geoselskaper og institusjoner om seismikk, båter og data. I dag driver han seismikk- og geoselskapet SeisCon.
Den eldre russiske seismikken er senere reprosessert av norske og russisk selskaper i samarbeid med norske oljeselskaper.
– Denne seismikken ble ikke samlet inn for å kartlegge oljefelt. Dette var regionale vitenskapelige linjer for å lære om geologien i Barentshavet. Men de krysset noen store strukturer, spesielt i det sørlige Barentshavet, sier Engelstad.
Les også: Stortildeling i Barentshavet
Nye undersøkelser
Oljedirektoratet har varslet at det allerede i år vil skyte ny seismikk for å kartlegge ressursene i de nye områdene. Det betyr ikke at de russiske geodataene blir verdiløse – tvert om. Dataene kan være nyttig for selskaper som vurderer å søke på lisenser i området.
– Lisenssøkere må kjøpe og selv tolke Oljedirektoratets seismikk når de vil søke lisens. Den russiske seismikken vi sitter på er tolket av eksperter på geologien i Barentshavet, og vil være et verdifullt vurderingsgrunnlag for dem som ønsker å vurdere hvilke lisenser de skal søke på, sier Nils Engelstad.
Les også: Skal lete under basalten
Geologisk skille
Det er et spennende geologisk område som skiller Norge og Russland i Barentshavet. På norsk side består havbunnen av en rekke mindre rygger og små sedimentbasseng. Her er det komplisert å tolke et helhetsbilde. Lenger øst er det enorme Barentshavet preget av tre store sedimentbassenger som er lettere å tolke. Skillet mellom de to sonene går gjennom de tidligere omstridte områdene.
– De få dataene som finnes har påvist store strukturer spesielt i de sørlige delene av de tidligere omstridte områdene, sier Engelstad.
Blant de mest lovende er Fedinskij-høyden, eller på Norsk Hjalmar Johansen-høyden, som består av flere store og lovende struktur som vanligvis forbindes med olje og gassforekomster. De interessante flankene på disse strukturene går inn i de nye norske områdene.
Les også: – Det kommer mer i Barentshavet
Store muligheter
Anslagene over hva som kan finnes i de omstridte områdene spriker mye – fra 10 til 50 milliarder fat oljeekvivalenter. Ifølge Hagevang vil et ressursanslag nå for de nye områdene være like usikkert som det ville vært om man allerede i 1970 skulle ha anslått hvor mye gass og olje det er i Nordsjøen.
– Dersom det mest positive anslaget slår til, og ressursene skulle fordele seg helt likt i norsk og russisk sone, er potensialet for Norge på 25 milliarder fat oljeekvivalenter. Hvor mye er det? Det er like mye som produsert på norsk sokkel fra dag én og fram til i dag, sier han.
Les også: Barentshavet utfordrer næringen
