Statlig eierskap
Selskaper med forretningsmessige mål
- Argentum Fondsinvesteringer AS
- Baneservice AS
- Cermaq ASA
- Entra Holding AS
- Flytoget AS
- Mesta AS
- SAS AB
- Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS
Selskaper med forretningsmessige mål og nasjonal forankring av hovedkontor
- Aker Kværner Holding AS
- DNB ASA
- Kongsberg Gruppen ASA
- Nammo AS
- Norsk Hydro ASA
- Statoil ASA
- Telenor ASA
- Yara International ASA
Selskaper med forretningsmessige mål og andre spesifikt definerte mål
- Eksportfinans ASA
- Electronic Chart Centre AS
- Investinor AS
- Kommunalbanken AS
- NSB AS
- Posten Norge AS
- Statkraft SF
- Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
Selskaper med sektorpolitiske mål
- Avinor AS
- Bjørnøen AS
- Enova SF
- Gassco AS
- Gassnova SF
- Innovasjon Norge
- Kings Bay AS
- Nofima AS
- Norfund
- Norges sjømatråd AS
- Norsk Eiendomsinformasjon AS
- Norsk Helsenett SF
- Norsk rikskringkasting AS
- Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS
- Norsk Tipping AS
- Petoro AS
- Simula Research Laboratory AS
- SIVA - Selskapet for industrivekst SF
- Statnett SF
- Statskog SF
- UNINETT AS
- Universitetssenteret på Svalbard AS
- AS Vinmonopolet
Kilde: Fellesforbundets brev til NFD
Fellesforbundet, som er LOs største forbund i privat sektor, finner løsningen i Finland. Der har staten dannet et holdingselskap som skal styrke og stabilisere finsk eierskap i strategisk viktige selskaper av nasjonal betydning.
Staten behøver ikke å være majoritetseier for å hindre utenlandsk overtakelse, men ha stor nok eierpost til å hindre utenlandsk overtakelse.
Mens regjeringen og næringsminister Monica Mæland sitter og finsliper sin eierskapsmelding, melder LO seg på banen med et forslag som i utgangspunktet neppe faller i god jord i den blå-blå regjeringen. I Sundvollen-erklæringen gjør regjeringen det klart at statlig eierskap skal reduseres.
Fellesforbundet har sendt et brev til statsråden med et nytt forslag.
Les også: Sjekk den kanadiske ingeniørens «guide til nordmenn»
Langsiktig og strategisk
Fellesforbundet er bekymret over at stadig flere tunge teknologibedrifter innenfor det de definerer som strategisk viktige næringer for Norge kjøpes opp av utenlandske, ofte institusjonelle eiere.
Frank Mohns salg til svenske Alfa Laval er bare siste i en lang rekke.
– Det er viktig at hovedkontor ligger i Norge for det medfører at viktige stabsfunksjoner, forskning og utvikling skjer her, sier rådgiver Jørn Prangerød i Fellesforbundet.
Les også: Sjekk all den nye, norske teknologien som ble vist frem på OTC
Ringvirkninger
LO-forbundet – påpeker i brevet til næringsministere Mæland at det er hovedkontoret som tar beslutninger om produksjon eller innkjøp av underleverandører og som velger strategiske leverandører av rådgivning og finansielle tjenester.
Det er positive ringvirkninger i form av arbeidsplasser og verdiskaping som kan forsvinne sammen med et hovedkontor.
«Det er i de langsiktige valgene at nasjonaliteten i eierskapet kan ha betydning. I en stadig mer globalisert verden trenger vi et synlig og førende nasjonalt eierskap innenfor våre strategiske næringer», heter det i brevet.
Les også: Utviklet verdens mest stabile kran i Kristiansand
1600 på utenlandske hender
Fellesforbundet viser til en Menon-rapport fra 2012. Der kommer det fram at utenlandskeide bedrifter økte med nesten 90 prosent, fra litt over 800 bedrifter i 2003 til nesten 1600 i 2010.
Utenlandsk eierskap er mest dominerende i prosessindustri, teknologiindustri og maritim/offshore.
TEST: DELL PRECISION M3800: «En PC for ingeniører, designere og studenter»
Solidium
I Finland har staten opprettet holdingselskapet Solidium. Det er et eget AS som investerer i viktig industri. I 2013 satt Solidum på minoritetsposter i 12 børsnoterte selskaper: Elisa (16 %, tele), Kemira (8, %, kjemi), Metso (29 %, industri), Outokumpu (31 %, industri), Outotec ( 34 %, industri), Rautaruukki (39 %, industri), Sampo (19 %, forsikring), Sponda (19 %, eiendom), Stora Enso (31, industri), Talvivaaran (9 %, indsutri), TeliaSonera (11 %, tele), Tieto (12 %, konsulent).
Eierskapet i Solidium kommer i tillegg til den finske statens direkte eierskap i drøyt 30 selskaper, som er organisert gjennom Statsministerens kontor. Felles for disse selskapene er at den finske stat her eier 50 prosent eller mer.
Les også: Norsk brønnteknologi kan bli brukt til elbillading og Mars-boring
Organiseringsmodell
Fellesforbundet vil at et nytt instrument for strategisk eierskap må etableres gjennom et politisk fastsatt regelverk, men ha et eget profesjonelt styre som forvalter ansvaret og som i det daglige ikke skal underlegges direkte politiske styring og instruksjon.
– Ansvarlig statsråd vil ikke ha ansvar for forvaltningen av de ulike tilknyttede selskapene, men for at det nye eierskapsinstrumentets hovedformål realiseres innenfor rammene av overordnede retningslinjer, sier Prangerød.
Forslaget går videre ut på at staten overfører dagens selskaper hvor de har forretningsmessige mål (kategori 1-selskaper) og eierandelene i selskap med mål om nasjonal forankring av hovedkontor, men hvor staten ikke er majoritetseier (kategori 2-selskaper) til det nye selskapet.
Les også: Nordmenn prosjekterer spektakulær hengebru i Chile
Inntekter
– Tanken er at dette skal være et dynamisk eierskap hvor staten både kan selge seg ned og kjøpe seg opp i enkeltselskap med utgangspunkt i hva som gir best industriell og kommersiell utvikling for det enkelte selskap, men hvor langsiktig nasjonal forankring av hovedkontor trygges, sier Prangerød.
Inntektene fra slike selskaper og inntekter fra statlige nedsalg foreslås tilført det nye eierskapsinstrumentet. Det vil igjen gi rom for andre investeringer av større strategisk betydning.
– Et slikt instrument vil kunne understøtte det norske private investormiljøet og i større grad gjøre det mulig for norske private eiermiljøer å gjøre investeringer, det vil si delta i oppkjøp, som de ellers ville være avskåret fra. Det vil etter vårt syn være helt i tråd med regjeringens ønske om å styrke det private eiermiljøet i Norge, sier Prangerød.
Les også: Nordmenn utvikler strømgjerrig digitalradio
Halvhjertet støtte
Norsk Industri er delvis enig med Fellesforbundet.
– Det kan være viktig med norsk hovedkontor for en del bedrifter, sier direktør for bransje- og industripolitikk i Norsk Industri, Knut E. Sunde.
Han legger raskt til:
– Samtidig ser vi at internasjonale konsern med teknologityngde i Norge legger områdeansvar og de facto tar beslutninger her, sier han.
Les også: Norsk fiberselskap skal bli verdensledende offshore
70813_05_51 1108171218.jpg)
Kompetanse avgjør
Sunde nevner FMC Technologies, som har lagt konsernets subseansvar til Norge. Han kunne nevnt flere, både innen subsea og annen offshoreteknologi.
– Selv om selskapene er utenlandsk eid, er kompetansen i Norge. Dermed er det ikke så viktig hvor hovedkontoret er, sier Sunde.
Han ser likevel på forslaget fra Fellesforbundet som et mer sofistikert innspill for å løse opp den ideologiske skyttergravskrigen for-eller-mot statlig eierskap.
KRONIKK: Takker Norge nei til det neste industrieventyret?
Skattefri aksjerabatt
Norsk Industri har spilt inn forslag om å innføre større skattefrie rabatter for ansatte som vil kjøpe aksjer i eget selskap. Det er helt i tråd med regjeringens forslag om «å stimulere ansattes medeierskap».
Skattefrirabatten på 1.500 kroner har ikke vært endret siden 1999.
– Det er på høy tid å revidere beløpet. Det at ansatte eier aksjer vil ha en fantastisk virkning. Det gir bedre totalforståelse av bedriften og bedre samhold, sier Sunde og viser til veldig positiv effekt i blant annet Borregaard, Ekornes og Veidekke.
Les også: Denne monsterkatamaranen skal løfte Yme på åtte sekunder
Melding til sommeren
Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD) forvalter i dag statens direkte eierinteresser i 24 selskaper. Regjeringen har varslet at den vil komme med en ny eierskapsmelding før sommeren.
Eiendomsselskapet Entra, entreprenøren Mesta og oppdrettsselskapet Cermaq er blant de statseide selskapene som mest sannsynlig først vil bli solgt.
Les også:
Ubemannet fartøy kan halvere tiden det tar å kartlegge havbunnen
