PROSJEKTER

LO og NHO foreslår tiltakspakke for fylkesveier i Troms og Finnmark

Organisasjonene har gått sammen om å utarbeide en liste over gryteklare fylkesveiprosjekter.

Typisk veiparti på strekningen Senjahopen-Mefjordbotn: Trangt, skredutsatt og svingete.
Typisk veiparti på strekningen Senjahopen-Mefjordbotn: Trangt, skredutsatt og svingete. Foto: Erik Jenssen
Jarle SkoglundJarle SkoglundJournalist
15. mai 2020 - 11:58

Regionleder Bjørn Johansen i LO Troms og Finnmark står sammen med regiondirektør Målfrid Baik i NHO Arktis bak kravet om statlige ekstramidler til nord som følge av korona-krisa.

– Aktivitetsfallet må møtes med motkonjunkturtiltak, blant annet i form av økte offentlige investeringer, skriver de to i en pressemelding.

slo lufthavn Gardermoen blir rammet av streik mandag hvis meklingen ikke fører fram.
Les også

Flyplassene i Oslo og Bergen kan bli rammet av streik

Må være prosjekter klare for utlysing

Regiondirektør i NHO Arktis, Målfrid Baik og LO-leder i Troms og Finnmark, Bjørn Johansen. <i>Foto:  NHO</i>
Regiondirektør i NHO Arktis, Målfrid Baik og LO-leder i Troms og Finnmark, Bjørn Johansen. Foto:  NHO

NHO i Nord-Norge har sammen med LO tidligere levert en prioritert liste over satsinger på større statlige investeringsprosjekter i bygg, samferdsel og infrastruktur.

Nå har NHO Arktis og LO Troms og Finnmark laget en tilsvarende prioritert liste med prosjekter som de mener må realiseres i fylkeskommunal regi. 

Med 4500 kilometer fylkesvei med et anslått vedlikeholdsetterslep på hele 12 milliarder kroner, er det egentlig bare å åpne skuffen og finne fram prosjekter. Men for at ekstrapengene skal ha effekt så raskt som mulig, så mener Baik og Johansen det er viktig å prioritere prosjekter der plan-, prosjekterings- og kvalitetssikringsfasen er ferdig eller under avslutning − samt prosjekter der utlysningen kan gjennomføres innen utgangen av 2020 eller tidlig i 2021.

Flom på Strandtorget i Lillehammer etter uværet Hans.
Les også

Flom- og skredplan er klar: Frykter for sikkerheten til trafikantene

Gir store effekter

Organisasjonene viser til at omsetningsimpulser inn i bygg- og anleggsbransjen er et virkemiddel som har vist seg svært virkningsfullt ved tidligere kriser.

Analyser viser at mer enn halvparten av investerte beløp i bygg og anlegg omsettes til verdiskaping utenfor selve bransjen. Effektene av slike tiltak er tredelt, og kan deles inn i kortsiktige og langsiktige effekter:

  • Det første er at tiltakene understøtter sysselsetting og verdiskaping direkte i bygg- og anleggsnæringen.
  • Den andre effekten er at bygg- og anleggsnæringen øker sin etterspørsel etter varer og tjenester fra andre næringer. En fersk analyse utført av Menon Economics på oppdrag for EBA (Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg) har beregnet de samlede sysselsettingseffektene av en milliard kroner investert i bygg og anlegg til 920 årsverk, hvorav 550 kommer utenfor selve BA-næringen.
  • Den tredje effekten er at prosjektene på lengre sikt vil muliggjøre økt jobb- og verdiskaping i de store næringene i fylket.
Det er blitt mer krevende for oljebransjen å nå klimamålene i 2030. 2024 blir et avgjørende år. Her fra Statfjord-feltet til Equinor, et av feltene med høyest utslipp på sokkelen.
Les også

Det er blitt enda mer krevende å nå kutt-målene

Fra bunnen av Maursundtunnelen som leder ut til Skjervøy: En svært fuktig og trang tunnel hvor det har vært flikket og reparert i mange år. Her fra utbedringsarbeid i 2018. <i>Foto:   Erik Jenssen</i>
Fra bunnen av Maursundtunnelen som leder ut til Skjervøy: En svært fuktig og trang tunnel hvor det har vært flikket og reparert i mange år. Her fra utbedringsarbeid i 2018. Foto:   Erik Jenssen

Fisk og turisme

Det lukter derfor kraftig av både sjømat og reiseliv i prioriteringen av veistrekningene LO og NHO trekker frem i sin anbefaling.

Organisasjonene har ikke fått gode nok kostnadsoverslag fra fylkene til at de har villet anslå noen totalramme for prioriteringslista, annet enn å slå fast at den er «betydelig».

De markerte prosjektene er hovedprioritet, de underliggende kulepunktene nevnes i en ikke-prioritert rekkefølge:

Fylkesvei 861/862 Finnsnes –Senjahopen

  • 862 Mefjordbotneidet-Senjahopen (skredsikring, rasutbedring, utbedring av kurvatur, veiutbedring)
  • 277 Huselv-Husøy (full veibredde, flere og bedre møteplasser
  • 86 Straumsbotn-Torsken (veiutbedring)

Fylkesvei 866 Skjervøy  

  • Fylkesvei 866 (veiutbedringer)
  • Skattørsundet bru (utbedring)
  • Maursund- og Kågen tunnelen (oppgradering og tunnelutbedringer)
  • Fylkesvei 863 Tromsø-Hansnes (veiutbedringer)

Videre foreslås følgende prosjekter rundt om i fylket:

  • Tunnelsystemet på Tromsøya (oppgradering og utbedringer)
  • Pollfjelltunnelen (oppgradering og utbedringer)
  • Ibestadtunnelen (oppgradering og utbedringer)
  • Fylkesvei 7920 Lyngseidet-Koppangen (veiutbedringer)
  • Fylkesvei 98 Ifjord-Tana bru (ytterligere veiutbedringer)
  • Fylkesvei 890 Tana bru-Berlevåg (veiutbedringer)
  • Fylkesvei 891 Gednje-Båtsfjord (utredning av vei og bru)
  • Fylkesvei 98 Lakselv/Kunes-Ifjord (forsere planleggingen)
Invitasjonen fra EU splitter regjeringen.
Les også

EU-invitasjon splitter regjeringen

Må henge sammen

Bakgrunnen for at veiutbedring på Senja og Skjervøy prioriteres øverst, handler om at fylkeskommunen gjennom ulike prosjekter har pekt ut noen prioriterte transportkorridorer.

– Strategien «fra kyst til marked» må være retningsgivende også for fremtidige satsinger Infrastrukturen må henge sammen. Koblingene mellom næringsveiene (fylkesveiene) og riksvei må ses i sammenheng for å bidra til regularitet og forutsigbarhet. Det er avgjørende å sikre helhetlige transportkorridorer. Selv om ansvaret ligger fordelt på regionalt og nasjonalt nivå, må planlegging og finansieringen henge sammen, påpeker NHO og LO-lederne.

Administrerende direktør i Norsk Industri, Harald Solberg, mener at like mye som Norge får tilbake for kvotekjøp gjennom EU ETS, må gå direkte tilbake og finansiere tiltak for kutt i utslipp her hjemme.
Les også

Norsk Industri-topp: – Vi tror vi er best, men fortsetter å diskutere mål og verktøy

Uenighet om havner

I tillegg til tiltakslista for vei har organisasjonene pekt på store uløste oppgaver innen fiskerihavnsatsingen, med en lang rekke gryteklare prosjekter.

Disse står per dato på vent på grunn av en konflikt mellom staten og de nye fylkene. I tillegg til Troms og Finnmark har Nordland, Trøndelag og Møre og Romsdal nektet å overta ansvaret for de statlige fiskerihavnene. Dette fører til en oppdemming av både prosjekter og finansiering, og organisasjonene påpeker at det vil ha umiddelbar effekt dersom denne striden snart legges bi.

Både avtroppende konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen og påtroppende Statkraft-sjef Birgitte Ringstad Vartdal har blikket festet på Norge. I midten: styreleder Alexandra Bech Gjørv.
Les også

Statkraft bommet på energipris – vil selge unna vind og sol

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.