.jpg)
Artikkelen er sampublisert med Energi og klima.
Det EU vedtar om CO₂-utslipp fra tunge kjøretøyer, vil bli lov i Norge gjennom EØS-avtalen. Norge har ønsket strengere regler enn det som nå synes å bli realiteten i EU.
Den konservative/kristeligdemokratiske gruppen i Europaparlamentet (EPP) varsler at det vil stemme imot noen av de strenge skjerpelsene av utslippsregler for tunge kjøretøyer. Dette er nok en meget viktig lov for at EU skal nå 55 prosent kutt i utslippene i 2030, målt i forhold til 1990-nivå. Ytre høyre partiene er også imot. Formålet med loven er å kutte utslippene fra tungtransporten med 45 prosent frem til 2035, med 65 prosent til 2040 og etter 2040 med 90 prosent.
Splittet Renew Europe
Det mest spennende er hvor mange i den liberale gruppen Renew Europe som følger EPP. De liberale har i flere klimasaker vært splittet mellom en grønn fløy og en som i økende grad vil tilpasse styrken i politikken til ønsker fra næringslivet.
I en analyse på nettstedet Euractiv vises det til at den interne splittelsen reduserer de liberales innflytelse. En gruppe innenfor Renew Europe som utmerker seg, er tyske FDP. De stemte mot gruppeflertallet i byggenergidirektivet, som blant annet regulerer krav om når nye bygg skal være utslippsfrie. Andre partier som også tilhører opprørerne, mindre grønne og mer næringslivsvennlige, er det nederlandske VVD og danske Venstre. Alt ifølge Euractiv.
FDP ønsket for eksempel å forlenge livet til forbrenningsmotoren. Et ønske som førte til at den tyske regjeringen forsinket det endelige vedtaket i Ministerrådet.
Europas vind-lobby mener det er dystre utsikter i Norge
Flere saker – samme splittelse
I vår samlet Europaparlamentet seg, med knapt flertall, for å si ja til hovedtrekkene i naturrestaureringsloven. De konservative/kristeligdemokratene, EPP, stemte imot og fikk med noen få utbrytere fra Renew-gruppen. Men det holdt ikke til å stanse forslaget. Og nå forhandler medlemslandene og parlamentet om den endelige lovteksten.
I september ønsket EPP å vanne ut parlamentets holdning til en revisjon av luftforensningsloven. Men de tapte.
Von der Leyens partifeller
EPP er den største gruppen i Europaparlamentet og partifellene til Kommisjonens president Ursula von der Leyen.
Partiet advarte, før sommerens EU-toppmøte, mot at unionen går for raskt frem i klimapolitikken. Argumentet var at dette kan skade industrien. Dette har skapt vondt blod i parlamentet der sosialdemokratene og EPP stort sett har vært samlet om de store linjene i klimapolitikken. Ved flere anledninger har sosialdemokratene beskyldt EPP for å gjøre felles front med ytre høyrepartiene og undergrave klimapolitikken.
EPP på sin side understreker at det vil nå klimamål, men uten å ødelegge for europeisk industri.
Emmanuel Macron: – Vi må gjøre atomkraft mer attraktivt for privat finansiering
Ny viktig sak
Den 21. november skal Europaparlamentet samles og vedta det som skal være forhandlingsposisjoner i spørsmålet om nye utslippsregler for tunge kjøretøyer. Det haster med å få dette på plass før parlamentet etter nyttår går inn i valgmodus. Det skal velges nytt parlament i juni 2024.
På sitt møte i oktober vedtok medlemslandene, etter omfattende forhandlinger, sine posisjoner som i stor grad fulgte Kommisjonens forslag. Men også i Rådet ble det endringer som at det først i 2035 settes krav om at alle nye busser i tettbygde strøk skal være utslippsfrie. Kommisjonen ønsket dette fra 2030.
Det er tre ulike komiteer i Europaparlamentet som har behandlet denne saken. Konklusjonene deres spriker.
Karbon korreksjons faktor
En sak som også splitter parlamentet, er innføringen av en såkalt karbon korreksjonsfaktor (Carbon Correction Factor.) Forslaget om dette fikk ikke flertall i Rådet i oktober, selv om Italia og flere østeuropeiske land ønsket det. Motstanderne, blant andre Tyskland og Frankrike, mente dette ville være en betydelig utvanning, fordi det åpner for at kjøretøy som bruker fossilt drivstoff innblandet null- eller lavutslippsdrivstoff kan regnes som lav- eller nullutslippskjøretøyer. Eller for å si det enkelt, dersom et visst antall tunge kjøretøy i et land bruker drivstoff med innblandet 10 prosent syntetisk utslippsfritt drivstoff, vil statistisk hvert tiende kjøretøy bli regnet som utslippsfrie.
Du kan lese mer om konsekvensene av forslaget her.
EØS-utredningen: Sommel med å innføre EUs energilover svekker Norges stilling
EPP: Latterlig
Jens Gieseke er EPPs talsperson i denne saken. Han sier i en pressemelding at EPP er sterke motstandere av sosialistene og de liberales motstand mot å slippe til nøytralt drivstoff, slik som syntetisk drivstoff i tunge kjøretøyer.
Han kaller deres motstand for latterlig.
Så spørs det hvor mange liberalere Gieseke lokker over når dette igjen blir tema 21. november. Da skal parlamentet i plenum stemme over nye regler for CO₂-utslipp fra tunge kjøretøyer.
Europas biogass organisasjon (EBA) håper at et flertall skal følge rådene fra parlamentets transportkomite, som vil ha en slik karbon korreksjonsfaktor. Mens et flertall i miljøkomiteen er imot. Det er miljøkomiteen som «eier» saken.
Når parlamentet har samlet seg om et vedtak, innledes forhandlingene med Rådet (medlemslandene) om den endelige lovteksten.
.jpg)
Historisk atomkraft-boom
