MONGSTAD

– Legg månelandingen til Sør-Afrika

Det var feil å satse på Mongstad, erkjenner Erik Solheim.

– Norge bør absolutt vurdere å bygge et anlegg for karbonfangst og lagring i Sør-Afrika. Utslippskonsentrasjonene er enorme og vårt forhold til landet er godt, sier Erik Solheim.

Han skal selv møte til tredje og siste dag av høringen om Mongstad-prosjektene i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité 4. februar.

Der skal han gi sin versjon av hva som gikk galt med prestisjeprosjektet som tidligere statsminister Jens Stoltenberg (Ap) kalte «vår tids månelanding».

Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet om hvordan Norge allerede nå støtter prosjekter for fangst- og lagring av CO2 i Sør-Afrika.

 

Sargas: – Ingen resultater fra Mongstad-testingen

Se utenlands

Den tidligere miljøvernministeren som nå leder OECDs utviklingskomité, mener den rødgrønne regjeringen ikke burde ha lagt prosjektet til kraftvarmeverket og oljeraffineriet på Mongstad.

– I etterpåklokskapens lys var det feil. Men vi visste ikke da hva vi vet nå. Den gang var Mongstad et rimelig valg, sier han.

Ifølge Solheim er det viktigere at teknologien snarlig kan komme til anvendelse og at prisen er rimelig, enn at det neste prosjektet for karbonfangst legges til Norge.

– Det viktigste er å finne de stedene hvor dette kan gjøres på lettest mulig måte. Hensikten er å få teknologien til å spre seg, sier han.

Solheim mener det mest nærliggende alternativet er industrikomplekset i Secunda i Sør-Afrika. Her blir ifølge miljøorganisasjonen Zero 120.000 tonn kull gjort om til rundt 160.000 fat olje – hver eneste dag. Anleggets utslipp av CO2 til atmosfæren overgår de samlede norske utslippene av klimagasser.

I tillegg er et nytt, enormt kullkraftverk under bygging i Limpopo nordøst i Sør-Afrika. Medupi-kraftverket som det heter, er realisert ved internasjonale lån, blant annet fra Norge.

Les også: Borten Moe forsvarer månelandingen på Mongstad

Lover fullskalaanlegg

Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) gjentok under Mongstad-høringen denne uka regjeringens løfte om et fullskalaanlegg for fangst og lagring av CO2 innen 2020.

Han ville imidlertid ikke svare på om et slikt fullskalaanlegg skal etableres i Norge eller i utlandet, og avviste ikke engang at det kunne komme til å havne på Mongstad likevel.

– Vi må starte på nytt igjen og utvikle en ny strategi for karbonfangst og lagring. Vi må få noe mer tid før vi presenterer detaljene i dette, sa statsråden.

De økte kostnadene ved å realisere et fullskalaanlegg på Mongstad var avgjørende for at prosjektet ble skrinlagt av den rødgrønne regjeringen etter stortingsvalget i fjor høst. Men i høringen har flere ulike aktører reist tvil om anslaget fra tidligere statsminister Jens Stoltenberg (Ap) på 25 milliarder.

Tidligere Aker-direktør og statssekretær Liv Monica Stubholt anslo overfor Dagens Næringsliv at prisen ville være omkring det halve, noe som også rimer bedre med hva Bellona har sagt.

Les også: Frykter Utsira lider samme skjebne som Mongstad

Onkel Skrue

– Jeg kan ikke gi noen eksakt prislapp, men pris er fundamentalt, i motsetning til hva mange tror. Hensikten med å utvikle ny teknologi, er at den skal brukes av indere, kinesere og andre. Det vil bare skje hvis prisen går ned, sier Solheim.

– Hvis fangst og lagring av CO2 blir sett på som så dyrt at bare onkel Skrue kan klare det, vil det skade saken, fortsetter han.

Solheim viser til at de opprinnelige anslagene fra Statoil gikk ut på at et fullskalaanlegg ville koste det samme som teknologisenteret nå har vist seg å koste.

– Jeg tror ikke på konspirasjonsteorier om at Statoil motarbeidet Mongstad-prosjektet, men det er ikke et selskap som har som idé å utvikle karbonfangst og lagring, sier han.

Den tidligere SV-toppen tillater seg også å hovere med egen motstand mot forurensende gasskraftverk, som det på Mongstad.

– Historien har vist at vi ikke trengte gasskraft i Norge for å erstatte kull i Europa. Det var det noen av oss som argumenterte ganske heftig for.

Les også:

Rapport: – Usikkert om Mongstad blir drevet videre etter 2017

– Oljeindustrien kan tape 3500 milliarder kroner på forsinket karbonfangst

Stoltenberg forsvarer Mongstad-milliardene