Human Centric Lightning

Lampene på psykiatrisk avdeling i Tønsberg skal rette opp døgnrytmen til pasientene

Bli med inn på psykiatrisk akuttpost på sykehuset i Vestfold, som bruker menneskeorientert belysning.

Pasientrom på psykiatrisk akuttavdeling i Tønsberg. Lampen er styrt til høy fargetemperatur som skal gi energi. (Foto: Glamox)
Pasientrom på psykiatrisk akuttavdeling i Tønsberg. Lampen er styrt til høy fargetemperatur som skal gi energi. (Foto: Glamox)
Pasientrom på psykiatrisk akuttavdeling i Tønsberg. Lampen er styrt til lav fargetemperatur som skal virke beroligende. (Foto: Glamox)
Samtalerom på psykiatrisk akuttavdeling i Tønsberg. Lampene er styrt til lav fargetemperatur som skal virker beroligende.
Samtalerom på psykiatrisk akuttavdeling i Tønsberg. Lampene er styrt til lav fargetemperatur som skal virker beroligende. (Foto: Glamox)
Samtalerom på psykiatrisk akuttavdeling i Tønsberg. Lampenes fargetemperatur følger en døgnrytme som skal kalibrere pasientens biologiske døgnrytme. (Foto: Glamox)
Samtalerom på psykiatrisk akuttavdeling i Tønsberg. Lampenes fargetemperatur følger en døgnrytme som skal kalibrere pasientens biologiske døgnrytme. (Foto: Glamox)
Samtalerom på psykiatrisk akuttavdeling i Tønsberg. Lampenes fargetemperatur følger en døgnrytme som skal kalibrere pasientens biologiske døgnrytme. (Foto: Glamox)
Samtalerom på psykiatrisk akuttavdeling i Tønsberg. Lampenes fargetemperatur følger en døgnrytme som skal kalibrere pasientens biologiske døgnrytme. (Foto: Glamox)
Samtalerom på psykiatrisk akuttavdeling i Tønsberg. Lampenes fargetemperatur følger en døgnrytme som skal kalibrere pasientens biologiske døgnrytme. (Foto: Glamox)
Samtalerom på psykiatrisk akuttavdeling i Tønsberg. Lampene er styrt til lav fargetemperatur som skal virker beroligende. (Foto: Glamox)
Samtalerom på psykiatrisk akuttavdeling i Tønsberg. Lampene er styrt til lav fargetemperatur som skal virker beroligende. (Foto: Glamox)
Samtalerom på psykiatrisk akuttavdeling i Tønsberg. Lampenes fargetemperatur følger en døgnrytme som skal kalibrere pasientens biologiske døgnrytme. (Foto: Glamox)
Samtalerom på psykiatrisk akuttavdeling i Tønsberg. Lampenes fargetemperatur følger en døgnrytme som skal kalibrere pasientens biologiske døgnrytme. (Foto: Glamox)

Bli med inn på psykiatrisk akuttpost på sykehuset i Vestfold, som bruker menneskeorientert belysning.

TØNSBERG: I mai i år åpnet det nye psykiatribygget på Tønsberg sykehus. Dagen før de første pasientene skulle låses inn, fikk en ydmyk TU-journalist slippe inn bak døren til akuttpost B. 

Sammen med meg er lysdesigner Kari Hornmoen fra Multiconsult og Anders Bru fra Glamox. Vi beveger oss rolig rundt i gangene og inn på pasientrom med doble dører. Vi er omringet av duse farger og myke overflater. Overgangene er smidige, de skjuler alt av ledninger og skarpe kanter.

– Det er selvmordssikret ned til hver minste detalj, forteller Hornmoen og viser meg håndklekrokene på et av badene. De er av myk plast.

Alle rommene har store vinduer med dype karmer. De åpner opp både indre og ytre rom, og slipper inn det som står øverst på lysdesignerens agenda.

Dagslys.

Journalisten prøvesitter pasientrommenes dype vinduskarmer. Foto: Kari Hornmoen

Kortere innleggelser med pasientrom vendt sørøst

Det er det naturlige lyset som er valgt som lyskonsept for avdelingen, forteller Hornmoen.

«Et dynamisk dagslys som endrer spekter, intensitet og retning gjennom dagen er den viktigste faktoren for kalibrering av vår biologiske klokke», er formuleringen hun har brukt i prosjektrapporten.

Se hvordan lampene endrer lyset gjennom dagen i bildekarusellen i toppen av artikkelen.

– Det dynamiske lyset skal gjøre avdelingen mindre «sykehussteril».

Lysdesigneren forklarer at det varme, dempede lyset skal skape trygghet, mens lyset på den blå enden av temperaturskalaen skal gi energi. 

Fra rapporten trekker hun frem dansk forskning som dokumenterer at depressive personer som ligger på rom med gode dagslysforhold har kortere innleggingstid. Pasientene på sørøst-vendte rom ble skrevet ut 30 dager før de som bodde på rom vendt mot nord. Dagslysintensiteten skal ha vært 20 ganger sterkere på rommene som vendte sørøst.

For å trekke mest mulig av det helende dagslyset inn i sykehusavdelingen, er det installert kunstig belysningsarmaturer som kan styres inn på dagslysets mange fargetemperaturer. Ingen lampe er tilfeldig plassert. I taket på rommene er det store og små flater med lamper. Noen kvadratiske, andre runde. 

Les også

– Viktig med lang levetid på sykehusprosjekter

Alle armaturene er tilknyttet et styringssystem og leveres med Dali-forkobling, forteller Bru fra Glamox, som har levert belysningsutstyr til mesteparten av psykiatribygget innendørs og utendørs. Dali (Digital Adressable Light Interface) er en åpen, digital protokoll som gjør at armatur og styringsenhet kan kommunisere trådløst frem og tilbake.

– Armaturseriene vi har levert til prosjektet innendørs er innfelte armaturer. Disse er tilgjengelig med «tuneable white», som gjør at fargetemperaturen kan justeres og RGB, altså med røde, grønne og blå farger. På akuttpost B er det valgt armaturer med «tunable white», men ikke RGB, sier han.

Lampe i taket på et av pasientrommene. T.v. er lampen styrt til høy fargetemperatur og kort bølgelengde (blått). Til høyre med lav fargetemperatur og stor bølgelengde (rødt).

Lang levetid er ekstremt viktig på sykehusprosjekter, der det i mange områder er døgnkontinuerlig drift. Derfor har armaturseriene på prosjektet 100.000 timers levetid, ifølge Bru.

– Ved valg av produkter med 50.000 timers levetid i en sykehuskorridor som står på døgnet rundt, vil det gå 5,8 år før produktet har nådd endt levetid. Effektiviteten på armaturene er også i den øvre skala, armaturene gir inntil 145 lm/w ut av armaturen.

Dynamisk lysstyring som følger vår biologiske klokke

Anders Bru fra Glamox og Kari Hornmoen fra Multiconsult sitter rundt en møteplass i korridoren på akuttpost B. Foto: Tuva Strøm Johannessen

Lysstyringskonseptet går underbenevnelsen «Human Centric Lightning», som oversettes til menneskeorientert belysning på norsk. Human Centric Lighting-løsninger har en positiv effekt på menneskers døgnrytme, arbeidsprestasjoner og trivsel, forteller Bru.

– Disse løsningene inneholder lyskilder som blander kjølig og varmhvitt lys og/eller røde, grønne og blå farger, sier han.

Hornmoen skriver i rapporten at dagslysets påvirkning er avhengig av tre faktorer: spektrum, intensitet og tid.

«Vi må ha de riktige bølgelengdene i store nok kvanta, over tilstrekkelig tid».

Døgnrytmen vår styres av hormonet melatonin, og når det skilles ut i kroppen, blir vi trøtte. Lyset påvirker melatonin-produksjonen. Når vi blir utsatt for energirikt lys, som er et hvitt lys med høy intensitet, blokkeres utskillelsen. 

– Vi trenger to timer med energirikt lys hver dag. Det er anbefalt som minste dose for å synke kroppen din til 24-timers døgnrytme, sier Bru.

Hvordan lyset treffer øyet er også viktig, det skal treffe øyet skrått ovenfra. 

Figuren viser menneskets biologiske klokke. På kvelden, når lyset er dempet, skilles hormonet Melatonin ut og gjør oss trøtte. Hormonet Kortisol, som gjør oss våkne, skilles ut når øyet utsettes for dagslys. Dagslys blokkerer utskillelsen av Melatonin. Illustrasjon: Colourbox

Lyktestolper med dynamisk lysstyring

Vi beveger oss ut fra badet på akuttposten og opp to etasjer, til avdeling for alderspsykiatri. Her er det bygget en stor, skjermet terrasse som gir de eldre en mulighet til å gå noen korte turer mellom blomsterbed, mens de ser ut mot havet.

– Utsikten herfra er jo bare vakker, utbryter Hornmoen.

Belysningen har også vært en del av lysdesignerens oppgave. Hun peker opp mot de sorte lyktestolpene som står opp fra betongdekket. Disse har også Dali-forkopling og kan styres ut fra hvilke flater man ønsker å lyse opp. Hver og en lampe kan dimmes opp eller ned, etter behov.

– Det er også en panikknapp her. Hvis noe skjer, kan personalet skru på full flombelysning. Erfaringsmessig er det dessverre slik at det trengs.

Lavmælt forteller Hornmoen videre at høyden på lyktestolpene er justert slik at ingen skal klare å kaste noe tauverk rundt.

– Vi har måttet tenke på alt – hele målet er å skape trygge omgivelser for pasientene, slik at de kan finne ro og føle økt velvære, avslutter hun.

Se video av uteområdet:

Foto: Tuva Strøm Johannessen

Forskningsresultater fra NTNU

Testing med bruk av døgnrytmelys innen psykiatri er blitt gjort på Østmarka, som er psykiatrisk avdeling på St. Olavs hospital i Trondheim. Resultater av forskning utført ved NTNU fra dette prosjektet kommer til høsten. Hornmoen forteller at døgnrytmelys-prosjektet i Tønsberg er en «lightversjon» av hva som er gjort i Trondheim.

Les også

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå