Prøver å leve offgrid

Lager strøm selv: Slik klarer de seg utenfor el-nettet

Det har ikke vært lett.

Inge Tamburaci Wegge sammen med yngstesønnen Jonathan på snart to år. Bolighuset er fortsatt ikke helt ferdig. Etter å ha vært offgrid i noen måneder vurderer Wegge om han skal koble seg på strømnettet.
Inge Tamburaci Wegge sammen med yngstesønnen Jonathan på snart to år. Bolighuset er fortsatt ikke helt ferdig. Etter å ha vært offgrid i noen måneder vurderer Wegge om han skal koble seg på strømnettet. (Foto: Eivind H. Natvig)

Det har ikke vært lett.

Mens tusenvis av hytter og fritidsboliger i Norge ikke er koblet til strømnettet, er det bare noen få helårsboliger som er offgrid. NVE har ikke oversikt over hvor mange det er, men en av boligene ligger i Kabelvåg i Lofoten.

Her bor Inge Tamburaci Wegge (32) og familien. Siden i fjor høst har de klart seg uten å være påkoblet strømnettet.

Da Teknisk Ukeblad ringer, får vi beskjed om at telefonen er slått av. En stund senere ringer Inge tilbake.

– Telefonen var tom for strøm, men nå har jeg ladet den litt, sier han.

I likhet med alt annet som går på strøm i huset hans, blir mobiltelefonen hans ladet med egenprodusert strøm. I dag kommer strømmen fra solceller. Men etterhvert skal også vindmøller og tidevannskraftverk bidra til strømproduksjonen.

Venter på vindmølle

I det nye huset familien har bygget i Kabelvåg i Lofoten, er nemlig han og familien helt selvforsynt med strøm. Men mørketiden har skapt problemer for strømproduksjonen. Siden sola forsvant 5. desember i fjor har solcellepanelene ikke levert noe energi, og han har måttet kjøpe noe strøm av naboen.

Nå setter Wegge sin lit til vindkraft.

Godkjenningen for å sette opp en vindmølle kom i begynnelsen av desember i fjor.
Det blåser nemlig mye her når det ikke er sol, og vindmøllen som skal gi 2 kW, skal etter planen monteres på en flaggstang som står på en haug bak huset.

Men vindmølleforsendelsen har tatt tid. Når TU snakker med ham 13. januar, har vindmøllen fortsatt ikke kommet.

– Den er nok noe forsinket på grunn av uværet den siste tiden. Men den kommer, sier Wegge optimistisk.

Lager dokumentarer

Selv kom Inge Wegge til Lofoten for første gang i 2006. Da hadde han siviltjeneste i området. Målet var å jobbe med film og surfe. Selv er han opprinnelig fra Hurum i Buskerud. I dag jobber han som filmfotograf i sitt eget selskap, Weggefilms og har produsert flere prisbelønte dokumentarfilmer.

Slik får offgrid-huset strøm

  • 4320 W solceller (2700 W installert hittil)
  • 2 kW vindmølle, kommer i 2019.)
  • 4 kW solfangere (ikke installert ennå)
  • 13 kW vedovn: 10 kW til vann og 3 kW til romvarme
  • 1000 liter varmtvannstanker: 1 på 400 l til forbruksvann og 600 l til lagring/golvvarme
  • 3 x 2000 W invertere
  • 5 kW frityroljeagreggat som backup.

 

Huset han har bygd i Kabelvåg har en grunnflate på 170 kvadratmeter. Det meste har han gjort selv. Men etter tre år tatt tid er huset fortsatt ikke ferdig. En stue i andreetasjen på 45 kvadratmeter kommer etterhvert, men foreløpig bor familien på fire i husets førsteetasje.

Denne etasjen består først og fremst av betong. Tanken var å bruke bildekk pakket fulle med jord. Da blir de som murstein, og disse skulle fungere som termiske varme-lagre der varmen holdes ute sommerstid og slippes inn om vinteren. Denne byggeformen kalles Earthship. Det er ifølge Wegge mange slike bygg i USA. Men byggeteknikken ble droppet på grunn av høye kostnader.

– Bildekkene endte opp med å bli dyrere, dårligere og ta mye lengre tid enn vi hadde sett for oss. Det hadde vært kult å gjøre dette som et dugnadsprosjekt med masse folk, men det er ikke noe for en familie, sier han.

Andreetasjen er derimot bygget i tre, isolert med trefiber som er blåst inn i veggene.

  • Stein (72) har forsynt tre landsbyer i Afrikas jungel med solceller. Målet er 89 til

1,5 tonn med batterier

På taket av huset er det lagt 16 paneler med solceller. Panelene dekker en flate på 20 kvadratmeter og gir en effekt på 4 kilowatt. Når sola igjen titter fram, skal solcellepanelene lade ett og et halvt tonn med batterier. Alt er kjøpt brukt på nettet. Dette er såkalte deep cycle-batterier, altså blybatterier som tåler dype og sakte utladninger. Så langt har solmangelen ført til lite lading. Wegge forteller at de derfor har vært avhengig av en skjøteledning over til naboen.

– Vi lader huset på natta, og har en sikring som fungerer som en bryter der vi skrur av og på nabostrømmen, sier han.

Loftsrommet på huset der batterier er skjult under gulvet. I forgrunnen står omformere. Wegge planlegger en egen bygning til batteriene for å minimere brannfaren. Foto: Eivind H. Natvig

Når Wegge sjekker det aktuelle strømforbruket er det på bare 300 watt. Om det er like bra komfort som da han og familien bodde i en liten leilighet tilkoblet strømnettet, er det korte svaret at det er litt kaldt.

– Men i første rekke handler det om at huset ikke er helt ferdig, og at det lekker litt kulde inn her og der. Akkurat nå er det litt kjipt siden ikke alt er på plass. Men jeg synes det er spennende, sier han.

Når alle batteriene er fulladet, har familien strøm for et par dager.

– Hva er grunnen til at dere har valgt å gå offgrid?

Disse tankene rommer varmt vann. Den ene rommer 400 liter bruksvann, mens den andre inneholder 600 liter som brukes som varmemagasin. Foto: Eivind H. Natvig

– Det er så langt til nærmeste trafo her, at det var usikkert om det var nok strøm til å forsyne enda et hus. Det hadde også kommet på over 100.000 kroner å koble seg på strømnettet. I tillegg kommer alle årlige utgifter, sier han.

Wegge mener derfor det hadde vært en dårlig økonomisk investering å betale for en tilkobling til strømnettet.

Men da Teknisk Ukeblad ringer tilbake i midten av januar i år vurderer familien å koble seg på strømnettet likevel:

– Vi har fått byggestrøm, og får lov å ha det ut vinteren. Så har vi bedt om et tilbud om å få gå på strømnettet, sier han.

Vedfyring gir all varme

Men han har absolutt ikke gitt opp tanken om å produsere mesteparten av strømmen selv. Hvis tilbudet fra strømselskapet om å koble seg på er godt, vil de levere overskuddsstrøm.

– Vi tester oss litt fram, for å se hva som funker og ikke funker. Kanskje blir det et hybridhus, sier han.

All varmen til huset kommer fra denne vedovnen. Her sørger Inge Tamburaci Wegge for at det brenner godt. Foto: Eivind H. Natvig

Om det ender med at de ikke blir offgrid i tiden framover, er planen likevel å være selvforsynt med energi.

– Det blir kanskje flere vindmøller, og jeg har også en idé om å bygge et tidevannskraftverk. Vi har en tidevannsstrøm som går under ei bru like ved huset. Dette vil sannsynligvis produsere 2000 wattimer i døgnet. Det er ganske mye, sier han.

Per i dag gir en vedovn med vannkappe 10 kW til vann og 3 kW til oppvarming av huset. Alt dette er kjøpt brukt på nettet. Vedovnen varmer også opp en 400 liters varmtvannstank til vann som brukes i det daglige. Så varmes ytterligere 600 liter vann opp til lagring. Dette vannet fungerer som et varme-magasin.

En Petter Smart-type

Kona til Inge Tamburaci Wegge, Tanya Tamburaci Wegge, beskriver mannen som en oppfinner med mange ideer.

– Jeg er fascinert av Inge. Han er en skikkelig Petter Smart. På kveldene kan han tegne og finne ut av ting som dette tidevannskraftverket han planlegger nå.

Hun synes det er veldig fascinerende å kunne produsere all energi selv.

– Det gir en helt en annen verdi enn da vi bodde i leilighet og bare skrudde på varmtvannet i dusjen. Det samme gjelder når vi setter på vaskemaskinen. Har vi nok strøm til det? Ved å produsere strømmen selv, tar en ikke lenger ting for gitt, sier hun.

– Det er en veldig fin følelse.

Kommentarer (75)

Kommentarer (75)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå