Energilagring i hjemmet

– Dette er den største endringen i energibransjens historie

Seniorrådgiver i Multiconsult mener digitaliseringen kommer for fullt.

Da Elon Musk lanserte Tesla Powerwall var han med på gjøre batteri i hjemmet til noe flere kunne se for seg. Men Bjørn Thorud i Multiconsult peker på andre selskaper som også driver denne utviklingen framover.
Da Elon Musk lanserte Tesla Powerwall var han med på gjøre batteri i hjemmet til noe flere kunne se for seg. Men Bjørn Thorud i Multiconsult peker på andre selskaper som også driver denne utviklingen framover. (Patrick Fallon-Reuters/NTB Scanpix)
EKSTRA

Seniorrådgiver i Multiconsult mener digitaliseringen kommer for fullt.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Hva blir de viktigste trendene innen fornybar energi i 2018?

Les første sak i serien: – Dette er de fem viktigste fornybar-trendene i 2018

Statoils direktør for innovasjon og strategi i NES (New Energy Solutions), Sonja Chirico Indrebø: – Selv om man kan spå - så kan man ikke regne med en slik kostnadsreduksjon

Utlånsdirektør industri og miljøteknologi i Eksportkreditt, Ivar Slengesol: Denne grafen har mer å si for nye investeringer i fornybar energi enn mange er klar over

Solcelle-gründer og direktør i Otovo, Andreas Thorsheim: – Det blir revolusjonerende!

– Dette blir den største endringen i energibransjens historie Bjørn Thorud, seniorrådgiver i Multiconsult, mener digitaliseringen kommer.

Sofie Jebsen i Fred. Olsen Ocean: Dette blir de tre viktigste trendene for vindkraft i 2018

Seniorrådgiver i Multiconsult, Bjørn Thorud, har fulgt utviklingen innen fornybar energi, særlig solenergi, i en årrekke. Han nevner kort de internasjonale trendene som alle snakker om. 

– Prisene synker og teknologien blir bedre. Men det er kjedelig. Jeg vil heller snakke om digitalisering, fortsetter han. 

For det er den neste store trenden for Norge, slik han ser det. 

– Kort forklart vil man produsere solenergien lokalt, styre forbruket så godt man kan etter profilen på strømproduksjonen og så lagre resten, forteller han.

Og det er når denne trenden møter en annen trend, nemlig maskinlæring og kunstig intelligens, at han tror det kan ha noe for seg. 

Maskinlæring og kunstig intelligens gjør dette spennende

– Når vi nå begynner å ta i bruk maskinlæring og kunstig intelligens for å forutse produksjonen, styre forbruket og optimalisere lagringen da begynner dette å bli spennende, mener han. 

Utrullingen av smartgrid og de tredjepartsløsninger (ofte app'er eller andre tjenester) som nå kommer som hyllevare i Tyskland, USA og Australia vil også komme til Norge. Thorud nevner Sonnen som er særlig spennende.

Sonnen leverer et batteri som, i likehet med Teslas Powerwall, lagrer overskuddstrømmen fra solcellepanelet ditt. Men det bruker også maskinlæring og kunstig intelligens for å finne hvordan din typiske energibruk er, anslår hvor stor strømproduksjonen blir i løpet av dagen basert på værmeldingen og så styrer når du selger strøm på nettet, når du kjører oppvaskmaskinen og når du lagrer strøm eller når du lader elbilen.

De har selvfølgelig også en app, hvor du kan få oversikt, men også overstyre din egen strømbruk. Hvis får middagsbesøk og derfor må kjøre oppvaskmaskinen mens du er på jobb for eksempel.

Men alt dette er en del av digitaliseringen og den må være på plass for at denne typen løsninger skal være mulig. 

Dette er selskapet som Tesla er inspirert av

Mange i Norge følger spent med på Tesla, men de færreste er klar over at Tesla er inspirert av Sonnen.

Bjørn Thorud

– Men når digitaliseringen er på plass, da begynner det også å realisere seg nye forretningsmodeller. I Europa ser man for eksempel framveksten av nettjenester som aggregerer kapasitet og dermed kan optimalisere lokal lagring, effektstyring og som en følge av dette hjelpe nettselskapene så bra at man kan utsette investeringer i nettet, sier Thorud.

Energi Norge estimerer på bakgrunn av en spørreundersøkelse til nettselskapene i Norge at de skal gjøre investeringer på i overkant av 7000 millioner kroner i 2018 i distribusjonsnettet og opp mot 3500 millioner i regionalnettet. Alle tiltak som kan utsette slike investeringer har derfor potensiale til å spare samfunnet for svært store kostnader.

Men det vil også bringe med seg en potensielt ny hverdag for sluttbruker. Et kundeforhold som kanskje ligner mer på de modellene vi har blitt vant til fra andre bransjer.

– Vi kan nå se for oss deletjenester for strøm. Du betaler et månedlig beløp, produserer solenergi gjennom solcellene dine, tar ut det du trenger, og overskuddet sender du opp i «energi-skyen». 

Sonnen Batterie har en energikapasitet på 4 kWh, det koster i overkant av 5000 dollar.
Tesla Powerwall 2 har en energikapasitet på 14 kWh, det koster i overkant av 5000 dollar. Foto: Produktbilder fra Tesla og Sonnen.
Foto: Sonnen/Tesla

Hvis du da også har en elbil og trenger å lade et annet sted enn der du har solcellene dine, så kan du hente ut fra det overskuddet som ligger i «skyen», uavhengig av hvor du er. 

I Tyskland og i USA kan man også abonnere på slike tjenester selv om du ikke har egen energiproduksjon.

Er de norske selskapene klare for dette? 

– Mange går rundt og tenker på det. Noen har kommet lengre enn andre. Men dette er den største endringen i energibransjens historie. De må snu helt om på hvordan de tenker, mener Thorud.

Sonnen har klart å bygge et nettverk av personer i Tyskland med og uten egen strømproduksjon. Illustrasjon fra Sonnen. Foto: Sonnen

– Folk mister jobben i kull og får jobb i sol

Han mener det er solenergien som åpner markedet for dette. 

– Det er bare de som har solceller som tenker på å få seg et batteri i boden og for at batterier skal ha noen verdi må de styres smart. Den ene følger det andre. 

Han mener at digitaliseringen vil føre til en bedre ressursutnyttelse. 

Kommer folk til å miste jobben?

– Ja, akkurat som i resten av arbeidslivet som digitaliseres så vil noen arbeidsplasser forsvinne. Men omstilling ser vi i hele energibransjen. Folk mister jobben i kull og får jobb i sol. Det kommer til å bli mange jobber i nett også. 

Det er bare de som har solceller som tenker på å få seg et batteri i boden og for at batterier skal ha noen verdi må de styres smart

Bjørn Thorud

Veksten tror han vil fortsette. Han spår en 40 prosent økning av installert solenergi i Norge i løpet av året. 

Og en del av den veksten vil komme i de bygningsintegrerte solcellene. Han forteller om et prosjekt der de holdt en glassfasade uten solceller opp mot en fasade med solceller og fant at ikke bare ville solcellene spare penger på sikt, gjennom at de produserer strøm. Men de var også billigere i innkjøpspris. 

Hadde Barcode blitt bygd i år, ville det lønnet seg for utbyggerne å bruke bygningsintegrerte solceller i fasadene, mener Bjørn Thorud i Multiconsult. Foto: Håvard Fossen, Insidetelecom.no

– Jeg tror at de bygningene som står i Bjørvika ville fått billigere fasader med solceller om man skulle bygget dem nå, sier han.

Og selv om den største solutbyggingen skjer i «solbeltet», og selv om det beveger seg litt nordover, så tror Thorud at det mest spennende som skjer for norske eksportbedrifter, er flytende solkraft. 

Den mest spennende trenden for norske bedrifter

– Her kan vi kombinere den kompetansen vi har innen det maritime og vannkraft med den erfaringen vi bygger oss for solenergi, mener han. 

 Next year we’ll be floating 

Bjørn Thorud

Om vi ikke ser dette bli stort i løpet av det kommende året så tror han at det er her en vil se en stor teknologiutvikling og muligheter for norske bedrifter. 

– Flytende sol fjerner utfordringen med å finne nok areal på land. Bare på innsjøer i Asia er det potensiale til å bygge 500 gigawatt flytende sol, sier han. 

Ved siden av det Lerøy-opererte anlegget i Sørfjorden ligger det 24 modifiserte solcellepaneler flyter på en tynn plastduk, på under en millimeter, innringet på en måte som de fleste oppdrettsanlegg vil kjenne igjen. Bilde: Øyvind Christian Rohn

Det er ikke potensiale til mye flytende sol på norske innsjøer da, vi har for mye is til det. Men Thorud tror vi vil se et fantastisk teknologisk kappløp her. Og neste skritt blir da offshore flytende sol også. 

Hybridisering er en trend han tror vi også vil se for fullt i 2018. 

Når solen skinner blåser det dårlig, og omvendt

– Vi jobber på flere prosjekter der man ser på flytende sol i forbindelse med vannkraftverk, forteller han. 

Sol- og vannkraft har flere synergier, i en optimal samdrift kan man få flere fordeler. Thorud never bedre stabilitet og reduserte kostnader. 

– Kundene er interessert i å ha energi hele tiden og dette er et problem for fornybar energi at de ikke leverer strøm hele tiden, oppsummerer han. 

En vindturbin speiler seg i et solenergi-panel ved Kings Langley i Storbritannia. Sol og vind er i motfase og passer derfor ypperlig å kjøre i samdrift. Foto: Luke Macgregor/Reuters - NTB Scanpix

Mens vind og sol er ofte i motfase mot hverandre. Når solen skinner blåser det dårlig, og omvendt. Og det samme er sant for sol og vannkraft i de områdene der man opplever tørke i perioder. 

– Flytende sol kan da også redusere avdamping i reservoarene. 

I de delene av verden der behovet for elektrisitet er størst har de imidlertid ikke tid til å vente på nettutbygging.

Strøm uten nett

– Dette er et marked i enorm vekst. De får strøm uten å måtte vente på strømnett, forklarer han. 

Han mener dette er den mest økonomiske metoden for elektrifisere. Det å gi de menneskene i verden som ikke har elektrisitet i dag en mulighet for å få lys, mulighet til å lade telefonene sine eller erstatte et dieselaggregat. Et aggregat er også svært dyrt i drift. 

– Om det er off-grid eller om det minigrid for en liten landsby rundt et lite solkraftverk. Dette er løsningen for alle de stedene som ligger langt unna det nasjonale strømnettet. 

Solbeltet beveger seg nordover

Han mener at dette er en helt ny og mye bedre metode for å bygge ut strømnettet. 

Senoirrådgiver i Multiconsult, Bjørn Thorud. Bilde: Per-Ivar Nikolaisen

– Det er dyrt å legge kabler. Derfor bør man bare gjøre det der det trengs. Det er også mer i tråd med slik vi bygde ut strømnettet i Norge. Man hadde små vannkraftverk, og så bygde man ut et lite nett rundt det, så utvidet man det og så til slutt knyttet man det sammen. 

Og han ser for seg at de stedene der det er litt industri eller større kraftverk vil det være hensiktsmessig. Men det vil ikke nødvendig alle steder. 

– Alle har mobiltelefon i dag. Men ikke alle hadde fasttelefon. Slik er det også med elektrisitet. 

Miljø- og utviklingseffekten med disse produktene er åpenbar. En liten soldrevet lampe som lader om dagen og kan gi lys og lading på kveld og natta og som erstatter en dyr parafinlampe er ifølge Thorud en «nobrainer». 

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå