Borte er det triangulære tretaket. Eneboligen fra 1984 er forvandlet til et moderne bygg.
Borte er det triangulære tretaket. Eneboligen fra 1984 er forvandlet til et moderne bygg. (Mathias Klingenberg)

Smart strømstyring

Klaus utvidet huset med 119 kvadrat. Reduserte strømutgiftene med 60 prosent

– To tiltak står for 70-80 prosent av innsparingene.

Tidligere pilte musene rundt på det dunkle råloftet. I dag er det triangulære tretaket borte. I stedet omslutter en lys, krum himling familien Langenbergs store, åpne stue-/kjøkkenløsning. Her er både hjørnesofa, peis, flatskjerm, kjøkkenøy, panoramaterrasse, alt som hører til i et moderne, høy-standards oppholdsrom.

Mellom 2012 og 2014 renoverte familien Langenberg Snarøya-eneboligen, opprinnelig oppført i 1984. De bygget om det kalde loftet til å bli husets hovedrom. Dermed gikk de også fra 218 kvadrat fordelt over to etasjer, til et boareal på 337 kvadrat over tre etasjer.

Se bilder av hjemmet nederst i saken. 

Langenberg er svært fornøyd med sitt nye hjem. Foto: Mathias Klingenberg

Samtidig har de redusert energiutgiftene sine kraftig. Fra et forbruk på rundt 50.000 kWt per år, har familien nå et årlig forbruk på omtrent 20.500 kWt. Med en strømpris på en drøy krone per kWt, sparer familien over 30.000 kroner i strømutgifter per år.

Klaus Langenberg trekker frem to årsaker til at familien har redusert energiforbruket drastisk samtidig som boarealet har lagt på seg over 50 prosent.

– Smart, tidsbasert styring av oppvarming og bytte fra radiatorbasert luftoppvarming til oppvarming via gulvvarme står for 70-80 prosent av innsparingene, sier han.

Samtidig er det flere årsaker til reduksjonen i energibehovet – Enova tror prosentandelen Langenberg tilskriver de to tiltakene er i høyeste laget. Mer om dette senere.

Automatisert strømstyring

Familien hadde egentlig tenkt å gå for en tradisjonell, kablet løsning uten smarthusfunksjonalitet da de skulle pusse opp huset.

– Jeg jobber innen IT og er opptatt av redundans. Jeg ville ha konvensjonelle kabler i tillegg til trådløse systemer, sier Langenberg.

– Elektrikeren utfordret meg: Enten kunne jeg bruke pengene på å trekke kabler, eller på å få et moderne hus med et trådløst smarthussystem, fortsetter han.

Langenberg sammenliknet tradisjonelle løsninger med ulike smarthusløsninger. Han kikket på både kablede og trådløse smarthussystemer, men kom fram til at en kablet, oppkoblet smarthusløsning ville bli for dyrt. En trådløs smarthusløsning ville imidlertid koste omtrent det samme som et tradisjonelt, «dumt» kabelbasert oppsett, ifølge Langenbergs beregninger.

– Et trådløst oppsett gir fleksibilitet for eventuelle utvidelser. Vår datter Stina og vår sønn Moritz ønsket seg for eksempel egne brytere utenfor rommene sine for å styre lyset i gangen. Da var det bare å kjøpe en ekstra bryter og integrere den, sier Langenberg.

Det som var et dunkelt råloft er nå blitt et naturlig samlingssted for famlien. Fra venstre: sønnen Moritz, datteren Stina, hunden Trixy, Claudia og Klaus Langenberg. Foto: Mathias Klingenberg

Ukeprogram for energiforbruket

Langenberg valgte Eaton xComfort-komponenter med Sensio-kontroller for å styre lys og varme i huset. xComfort utvikles og produseres av Eaton selv i Østerrike. Det er basert på komponenter fra Geir Førres tidligere selskap Chipcon. Sensio er et toppsystem som styrer xComfort-komponentene.

Det finnes flere ulike smarthussystemer på markedet, noen er mer åpne enn andre. xComfort er lukket i den betydning at Eaton har kontroll over hvilke smartkomponenter som er kompatible med systemet. Installasjonen krever elektriker.

– Jeg er veldig risikoavers. Jeg ville ha en stor leverandør som er framtidssikker og et system som fungerer knirkefritt, sier Langenberg.

En 12,9 tommers iPad Pro er blant skjermene som kan styre hjemmet. Foto: Mathias Klingenberg

Han legger fram en iPad Pro på eikekjøkkenbenken og åpner Sensio-appen. Her har han lagt inn et ukeprogram for husets temperatur.

Mandag til torsdag er programmet identisk. Klokken 04.08 – noen små timer før familien står opp – stilles huset i komfort-modus. Varmefolien i gulvene øker da temperaturen i huset til 20 grader celsius. Klokken 07.34 settes huset i spare-modus, hvor temperaturen settes på 16,9 grader celsius. På ettermiddagen stilles huset tilbake i komfort-modus, før spare-innstillingene igjen trer i kraft ved leggetid. På fredag, lørdag og søndag er familiens timeplan litt annerledes, noe som reflekteres av husets energiprogram.

– 3,1 graders reduksjon har svært mye å si for energiforbruket, ettersom temperaturen da nærmer seg den naturlige lufttemperaturen, sier Langenberg.

Kun gulvvarme

Termostater plassert ut forskjellige steder i boligen gir også mulighet for å variere temperaturen med opptil tre grader i hver retning.

Huset varmes kun av varmefolie- og kabler i gulvene. De gamle radiatorene er borte. Langenberg trekker paralleller til elbilen for å begrunne hvorfor han mener dette gagner energiforbruket.

– Bruker du klimaanlegget til å varme eller kjøle luften i kupeen, reduseres rekkevidden drastisk. Bruker du direkte varme ved setevarme og varme på ratt, «koster» det kun 3-4 kilometer rekkevidde. Før varmet vi opp luften i hele huset, nå har vi en mer direkte varme gjennom gulvet. Det reduserer energiforbruket mye, sier han.

– Hvordan har energiløsningen påvirket levestandarden deres?

Langenberg vender seg mot den eldste av familiens to barn og spør:

– Har du følt det har vært kaldt i huset, Stina?

Kjøkkenøya har også plass til en iMac. Foto: Mathias Klingenberg

– Nei, det er deilig, svarer hun.

Langenberg trekker spesielt frem systemets rapporteringsmuligheter.

– «What gets measured, gets done», som vi sier i IT-bransjen.

Han trykker på iPaden og får frem en oversikt over hvor mye elektrisitet hvert enkelt rom har brukt det siste året.

– Hele familien har blitt opptatt av å redusere energiforbruket, sier Langenberg.

Etterisolerte veggene og byttet ut vinduene

Det er imidlertid flere ting som bidrar til å kutte energiforbruket.  Langenberg etterisolerte husets vegger - trepanelet ble erstattet med en brannsikker og vanntett betongplate av typen Knauf Aquapanel. I tillegg ble alle vinduer byttet ut – totalt 46 stykk. Den nye trelags glassvinduene har en varmegjennomgangskoeffisient (U-verdi) på 0,7 (TEK17-kravet er 0,8). 

Gunnel Fottland, utviklingssjef for energiforsyning og sluttforbruk i Enova, mener innsparingene Langenberg tilskriver energistyringen og bytte til gulvvarme er høye.

– Varmepumpe og radiator gir lavest driftskostnad

  • Hvordan varmer man opp boligen sin billigst mulig?
    Fottland i Enova forteller at luft/vann varmepumpe eller væske/vann varmepumpe til radiatorer gir lavest driftskostnad. Dette er fordi radiatorene har raskere styring og kan overdimensjoneres for å få opp varmen raskt. Mulighet for overdimensjonering er nemlig en forutsetning for å kunne heve temperaturen raskt og holde nedsatt temperatur lengst mulig. Dag- og nattsenking av romoppvarming kan gi 10-15 prosent reduksjon i driftskostnad, sier Enova-utviklingssjefen. 
  • Hvorfor ikke gulvvarme?
    – En overdimensjonering av effekt på gulvvarme vil kunne medføre overoppheting av gulvet. Gulvvarme dimensjoneres normalt etter effektbehov og da vil besparelsen ved dag- og nattsenking være minimal, sier Fottland. 
  • En potensiell effektbasert tariff på nettleien kan også gjøre det mer lønnsomt med varmepumpe, sier Fottland.
    – Varmestyring med radiatorvarme via varmepumpe vil da være mer aktuell på grunn av lavere effektuttak, forklarer hun.

– Tall fra Sintef Byggforsk viser at man kan spare maks 20 prosent av forbruket av strøm til oppvarming ved bruk av et varmestyringssystem. Innsparingene vil variere, men du kan regne med å redusere energibruken til oppvarming med rundt fem prosent for hver grad innetemperaturen senkes, sier hun.

– I våre estimat tar vi utgangspunkt i et gjennomsnittsforbruk på 25.000 kWt per år for en standard bolig, hvorav omtrent 55 prosent av forbruket går til romoppvarming. Det vil si omtrent 13.700 kWt per år til oppvarming. Om en sparer 20 prosent av dette, blir det omtrent 2740 kwt per år, utdyper Fottland.

Hun understreker at det er en del forutsetninger hun ikke kjenner til ved Langenbergs tilfelle, for eksempel hva slags radiatorer som ble benyttet tidligere. Likevel:

– En kraftig reduksjon i oppvarmingsbehov skyldes i hovedsak etterisolering, ikke overgang til ren elektrisk varme. Forskjell mellom romvirkingsgrad for radiatorer kontra elektrisk gulvvarme er ikke stor. Lavtemperatur radiator og elektrisk panelovn har begge en romvirkningsgrad på 0,92. Det tilsvarende tallet for elektrisk gulvvarme i fordelingsplate er 0,93.

– Legg ressurser i vegger og tak

Hun mener Langenbergs hus er et forbilledlig eksempel på hva man kan spare på å tenke helhetlig, og at det er altfor få som tenker slik ved oppussing.

– En spørreundersøkelse Enova gjennomførte i 2015 viser at mindre enn 50 prosent av rehabiliteringsprosjektene gjennomfører energioppgradering som del av arbeidet. 500.000 av totalt 1,2 millioner norske eneboliger er bygget i perioden 1946-1980 og har dårlig energistandard sammenliknet med dagens krav til nybygg. Bygninger med lavt behov for oppvarming betyr mye for energi- og effektbelastningen i kraftnettet, særlig om vinteren, sier Fottland.

Eneboligen går over tre etasjer. Foto: Mathias Klingenberg

– Folk legger ofte mye penger i innredning av kjøkken og bad, men vi ønsker at flere skal se verdien av å legge ekstra ressurser i veggenes og takets isolasjonsevne, i tillegg til god styring av energiforbruket sitt. Det får du igjen for i form av reduserte energiutgifter, sier hun.

Langenberg ble overrasket over energiinnsparingen renovasjonen har gitt.

– Jeg trodde energiforbruket kom til å bli minst det samme, ettersom vi utvidet med 30 prosent i kvadratmeter. Så det var en positiv overraskelse, sier han.

Regningen for det elektriske delen av renoveringen kom på rundt 220.000, forteller Langenberg. Foruten smarthussystemet, inkluderte dette utskifting av hele det elektriske anlegget fra 1984 og utvidelse til ny etasje.

– Verdiøkningen gjennom systemet og opplevd ekstra livskvalitet i hverdagen er større enn beløpet investert. Dagen vi selger huset, er jeg sikker på at det blir forventet av fremtidig kjøper at huset er styrt på en smart måte, sier Langenberg.

Utskiftingen av vinduene kom på drøyt 190.000 kroner, mens etterisoleringen av veggene kostet rundt 700.000, ifølge Langenberg.

Borte er det triangulære tretaket. Eneboligen fra 1984 er forvandlet til et moderne bygg. (Bilde: Mathias Klingenberg)
Eneboligen går over tre etasjer. (Bilde: Mathias Klingenberg)
Den nye verandaen er populær i sommermånedene. (Bilde: Mathias Klingenberg)
Det som var et dunkelt råloft er nå blitt et naturlig samlingssted for famlien. Fra venstre: sønnen Moritz, datteren Stina, hunden Trixy, Claudia og Klaus Langenberg. (Bilde: Mathias Klingenberg)
Langenberg laget en bok med bilder av hvordan loftet så ut før, under og etter oppussingen. På venstre side ser du råloftet, på høyre side er rommet under arbeid. Bildet er tatt i det ferdige rommet. (Bilde: Mathias Klingenberg)
TV-stua befinner seg i husets andre etasje. (Bilde: Mathias Klingenberg)
Langenberg er svært fornøyd med sitt nye hjem. (Bilde: Mathias Klingenberg)
Kjøkkenøya har også plass til en iMac. (Bilde: Mathias Klingenberg)
Langenberg fyrer i peisen. (Bilde: Mathias Klingenberg)
Kjøkkenøya har også plass til en iMac. (Bilde: Mathias Klingenberg)
En 12,9 tommers iPad Pro er blant skjermene som kan styre hjemmet. (Bilde: Mathias Klingenberg)
Utsikten mot Oslofjorden fra den nye verandaen. (Bilde: Mathias Klingenberg)
Claudia og Klaus Langenberg trives i sitt oppussede hjem. De har hatt smarthussystemet i 2 og et halvt år og sier det har vært svært stabilt. (Bilde: Mathias Klingenberg)
Langenberg sier han synes det er gøy å kunne styre huset også når han ikke befinner seg i det. (Bilde: Mathias Klingenberg)
Termostater i rommene gjør at familien kan endre temperaturen individuelt uten å gå inn i appen. (Bilde: Mathias Klingenberg)

Kommentarer (20)

Kommentarer (20)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå