ENERGI

Lager nye solceller av solcelleavfall

Solenergi er bra for kloden – men solcellene er ikke så klimavennlige som de burde være. Martin Bellmann tar restene fra produksjonen og lager nye solceller av dem. – Det er svart gull, sier han selv.

Sintef satser på solcelleforskning og vil blant annet gjøre noe med svinn av råmaterialet silisium. Her jobbes det imidlertid i den nye solcellelaben Alpha Centauri ved Sintef Industri.
Sintef satser på solcelleforskning og vil blant annet gjøre noe med svinn av råmaterialet silisium. Her jobbes det imidlertid i den nye solcellelaben Alpha Centauri ved Sintef Industri. Foto: Edvin WIggen Dahl

Solenergi er ren energi. Helt enkelt. Mer komplisert er det å skaffe råvarene som skal til for å lage solcellene. Det meste av dem kommer fra Kina, og en tredjedel av råvarene blir borte i produksjonen.

– Vi tar det tilbake i produksjonen. Kanskje det kan gjøre at vi får etablert en ny solindustri i Europa, sier Martin Bellmann. Han er senior forretningsutvikler i Sintef Industri og koordinerer det internasjonale solcelleprosjektet Icarus. Solceller står for 60 prosent av verdens vekst i fornybar energi.

Fra kvarts til krystall 

Bellmann forklarer hvordan solceller begynner med kvarts. Fra kvartsen lages det superrent silisium. Silisiumet smeltes slik at det kan trekkes ut en krystall.

– Den er en slags sylinder som vi trekker ut og trekker ut. Så kuttes den i en firkantet blokk, og den firkantede blokken sages opp i tynne skiver, sier han.

En skive er 0,13 millimeter tykk – eller 130 mikrometer, om du vil. Det er disse skivene som fagfolkene omtaler som en «wafer» og som brukes for å lage selve solcellene.

Martin Bellmann med silisiumkrystall; ingot – råstoffet til solceller.
Martin Bellmann med silisiumkrystall – råstoffet til solceller. Foto: Icarus

All denne sagingen gir mye spon. Du ser det når du sager en planke: Noe av planken går bort i flis. På samme måte er det når silisiumkrystallen sages opp. Selv om den sages med tynne diamanttråder, går noe bort i sagspon.

Les også

Sager vekk 35 prosent

– Vi taper 35 prosent av silisiumet. Det blir til et svart pulver, sier Bellmann.

Det er dette pulveret som forskerne skal klare å utnytte. Bellmann kaller det for det nye, svarte gullet.

– I dag kastes det bort. Det vi gjør, er først og fremst en måte å ta det tilbake til verdikjeden på – den verdikjeden hvor vi lager silisium eller solceller, sier han.

Silisiumspon samles opp i en væske. I tillegg til væsken inneholder blandingen forurensning som kommer fra sageprosessen: Oksygen, karbon, nikkel, jern og aluminium.

– Metalliske forurensninger er ikke bra for å lage solceller, konstaterer Bellmann.

Derfor arbeider han sammen med partnerne om å rense opp sponen slik at den kan brukes om igjen som silisiumråstoff i nye solceller. Det som i dag blir avfall, kan også brukes på andre måter, for eksempel i batteriene i elbiler. Forskjellige partnere tester ut forskjellige måter å skille ut silisium fra blandingen på.

Europeisk satsing

Hender som drysser svart silisiumstøv ned i en container.
Normalt behandles dette silisiumstøvet som avfall. Nå blir det til nye solceller i lab'en hos Sintef. Foto: Thor Nielsen

Målet er selvsagt å utnytte råstoffet bedre, som i sin tur er bra for miljø og klima. Men det er også et mål å sørge for at Europa står bedre på egne ben.

– Det har vært mer solindustri i Europa tidligere, men nå er alt flyttet til Kina. Vi er avhengige av råvarer fra Asia, og det gjelder også silisium. Vi vil bruke sagspon for å redusere avhengigheten av Kina, sier Bellmann.

Han håper forskningen kan danne grunnlag for ny industri også i Norge. Norsk energi er ren, og det er en fordel i denne sammenhengen.

Gjenvinner mer enn silisium

En bonus i Icarus-prosjektet er at også kvartsdigelen som brukes til å smelte silisiumet og trekke ut krystaller, skal resirkuleres.

– Den knekker når den kjøles ned i ovnen. Hver gang du skal smelte, må du ha ny digel. Den gamle kastes. Vi skal bruke den som råmateriale for å lage silisiumkarbid, forteller Bellmann.

Silisiumkarbid brukes blant annet i elektronikk. Også her er elbiler et av mange produkter som materialet havner i. 

– Til å lage det brukes vanligvis høyren kvarts, som er kostbart. Tanken er om det er mulig å erstatte høyren kvarts med digelavfall, som i utgangspunktet også er høyren kvarts, sier Bellmann.

Samtidig arbeider Icarus-prosjektet med å gjenbruke grafittavfall, for eksempel som råmateriale til batterier.

– Også høyren grafitt kastes bort. Den brukes i ovnen hvor det trekkes ut silisiumkrystaller. Etter en tid må den byttes fordi den mister egenskapene sine. I Icarus jobber vi med grafittavfall. Målet er å gjenbruke det, sier Bellmann.

Artikkelen ble først publisert på Gemini.no

Les også

Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.