Bilfabrikanten Ford vil bruke russisk løvetann ( Taraxacum kok-saghyz) til bildeler, etter å ha brukt soya og avfall fra hveteproduksjon tidligere.
Plantematerialer erstatter naturlig gummi, som er mangelvare, og syntetisk gummi av petroleum.
– Det høres fancy ut, sier seniorforsker Kristin Syverud i Papir- og Fiberinstituttet (PFI) i Trondheim, som utvikler nye produkter fra cellulose, til Teknisk Ukeblad. – Det første som slår meg er om de vil ha nok råmaterialer. Vi i PFI jobber jo med tre som råstoff, og vil aldri få problemer med råstoffmangel.
Fokus: Absolutt alt blir dyrere
Forsker på ugress
Den hvite substansen som finnes i løvetannens røtter og stilk kan bli til koppeholdere, gulvmatter og andre deler som lages av gummi i kombinasjon med plast. Komponenter som støtfangere inneholder gjerne 40-50 prosent gummi, mens resten er plast. Gummi øker fleksibiliteten og styrken.
– Vi skal se på en rekke plasttyper og deretter innsnevre bruksområdet. Hvor lang tid det tar å få denne gummien inn i bilene kommer an på hvilke utfordringer som dukker opp under testingen, sier Deborah Milewski, teknisk sjef for Fords plastforskning, ifølge nettstedet BusinessGreen.
Bruk av biomaterialer kutter klimautslipp og gjør konsernet mindre avhengig av oljeimport. Når oljeprisen er over 100 dollar er det dessuten lønnsomt.
Les også: – Avgift på feil drivstoff
– Kan erstatte olje
– Biomaterialer kan jo være en erstatning for petroleumsbaserte produkter. Du kan utvikle sterke, men lette materialer, som er en fordel i biler, sier Kristin Syverud i PFI.
Ford samarbeider med Ohio State University i forsøkene på å produsere gummi av løvetann. Universitetet samarbeider også med Bridgestone om mulig bruk av løvetann til bildekk. Som biprodukt i produksjonen får man etanol.
Ford ser også på å utvikle deler som fullt og helt er basert på løvetann. Russisk løvetann ble dyrket i stor skala under andre verdenskrig til å lage gummi for å erstatte naturlig gummi (Hevea brasiliensis), som var mangelvare, ifølge Wikipedia.
«Bio babes»
Fords uortodokse materialer utvikles av de såkalte «Bio babes». Dette er et fem kvinner sterkt team av kjemiingeniører og mekaniske ingeniører. Så lenge oljeprisene var lave måtte de kjempe hardt for sine ideer.
– Nå er folk veldig interessert, og vi merker at ingeniørene våre etterspør mer biomaterialer. Det er et sterkt ønske om å bli miljøvennlige. Det er i kulturen vår nå, sier dr. Ellen Lee til kanadiske CTV.
.png){kind=logo}
Hun har blant annet utviklet produktet MuCell, som kutter Fords plastforbruk (se faktaboks).
Les også: Miljø-pimping av bilen er ikke lønnsomt
– En renessanse
Utvikling av biomaterialer er blitt et hett tema i det siste, ifølge Kristin Syverud ved PFI. Men det er slett ikke et nytt forskningsfelt.
– Det var mye forskning på dette til langt ut på 1900-tallet. Det kom mange flotte produkter ut av det, som celluloselakk og tekstilet viskose som brukes til klær. Du har kanskje en dress av viskose hjemme, sier hun.
– Hva skjedde med forskningen?
– Petroleumsindustrien kom, og verdens øyne og forskningen vendte seg dit. Det førte til mange flotte produkter fra olje, og ressursene ble tatt bort fra treforedling. Men jeg tror vi er inne i en slags renessanse nå.
Les også: Oljefylket skal bli grønt
