Innovasjonene står i kø for å sørge for enda flere måter å løse enda flere utfordringer innen helse og medisin på – på stadig bedre måter. Utviklingen skjer innen et vell av teknologiområder. Godt hjulpet av datateknologi og digitalisering, som er den nye fellesnevneren i nærmest all utvikling innen helsesektoren.
Utviklingen er internasjonal, der også lille Norge bidrar med sitt. Men hvordan står det egentlig til med nettopp den norske helsenæringens utvikling? I og med at feltet er i en så rivende (verdens)utvikling, burde vel også vi her hjemme sørge for at vi henger med i utviklingen og i tillegg får vår del av verdiskapingen som følger med?
En rapport fra Menon, «Helsenæringens verdi 2022», sier litt om nettopp det. Rapporten anslår at helsenæringen totalt omsatte for 153 milliarder kroner i 2020. Det omfatter private aktører innenfor helseindustrien (som utvikler og produserer helseteknologi) og helse- og omsorgstjenester (som forebygger, behandler og rehabiliterer).
Betydelig vekst
Næringen hadde rekordvekst på 15,3 prosent i 2021 og sysselsatte da totalt 83.500 personer. Det knytter seg stor spenning til hvordan utviklingen blir etter to år med pandemi.
De to segmentene som utgjør helsenæringen, skiller seg på flere områder. Ikke uventet har helseindustrien tre ganger høyere verdiskaping per sysselsatt enn hva helse- og omsorgstjenesten kan skilte med. Det er, heller ikke uventet, legemiddelindustrien som bidrar mest med å trekke opp snittet i industridelen.
Når det kommer til lønnsomhet, skiller helseindustrien og helse- og omsorgsnæringen lag. Hos førstnevnte er lønnsomheten på vei opp, ifølge rapporten fra Menon. Det er betryggende av flere grunner. Ikke bare er det sunt at helseindustrien tjener penger, men også muliggjør det at industrien, i hvert fall delvis, selv kan finansiere sin rivende og nødvendige videreutvikling.
For det er innen helseindustrien de STORE veddemålene tas. For eksempel tar det lang tid å utvikle nye legemidler, noe som gjør at nye selskaper gjerne må klare seg i årevis uten salgsinntekter. Pengestrømmen holdes i stedet ved like ved stadig å oppdatere og rapportere til investorene om status på fremdrift og perspektiver om fremtidens marked.
Fallende privat profitt
Lønnsomheten innen helse- og omsorgsnæringen har ifølge rapporten samlet hatt en sammenhengende fallende utvikling de siste ti årene. Noe av de mest interessante ved det er at det svekker politiske anklager rundt privat helseprofitt.
For nasjonen er det også et poeng at helseindustrien bidrar med eksportinntekter. Rapportens beregnede anslag er 27,2 milliarder kroner for 2021. To tredjedeler av dette spores til syv store bedrifter, og det meste gjelder eksport av legemidler. Også helse- og omsorgssektoren har eksportinntekter, men disse faller utenfor i rapporten fordi de oppstår som omsetning i datterselskaper i utlandet.
Lav kompetanse i kommunene
Har funnet 16.000 kjemikalier i plast – forskerne har fire råd
Den samlede private helsenæringen er avhengig av offentlig sektor. Det offentlige driver sykehus, og kommunene kjøper private helse- og omsorgstjenester. Noe av det mest interessante i Menons rapport er beskrivelsen av samhandlingen mellom nettopp de private leverandørene og kundene i offentlig sektor:
Helseindustribedriftene selv opplever at innkjøpskompetansen gjennomgående er svært lav i kommunesektoren, mens den oppfattes som svært høy i den offentlige spesialhelsetjenesten. Fire av ti respondenter i undersøkelsen vurderer innkjøpskompetansen i kommunesektoren som «liten eller ingen».
Rapporten forteller videre at aktørene innen private helse- og omsorgstjenester i langt større grad enn deres offentlige motstykker oppleves å være åpne for å anskaffe ny teknologi og innovative produkter og tjenester. Noe som bidrar til forbedringer både for kvalitet og produktivitet.
Lær av de private
Og nettopp kvalitet og produktivitet er viktig. Gitt dilemmaet vi står i, med at stadig mindre årskull av yngre skal ta vare på stadig økende årskull av eldre, må produktiviteten opp. Rapporten fra Menon viser til Statistisk sentralbyrå og konkluderer med at produktivitetsvekst på forsiktige 2 prosent årlig vil eliminere bemanningsutfordringen.
I stedet for å bannlyse private aktører, bør norske politikere heller bruke tid på å forstå hvordan det offentlige bedre kan benytte seg av produktene og tjenestene norsk helsenæring tilbyr.
Rapport: Kjernekraft er trygt på nivå med sol- og vindkraft
