Ladepunkter per elbil

Ladestrukturen blir bedre – men holder ikke tritt med elbilsalget

Nå deler 19 elbiler på hvert offentlig tilgjengelige ladepunkt i Norge, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Verstingkommunen kjenner seg ikke igjen i tallene.

Det blir flere ladestasjoner, men veksten i elbiler er enda høyere, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Det blir flere ladestasjoner, men veksten i elbiler er enda høyere, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. (Foto: Ole Petter Pedersen)

Nå deler 19 elbiler på hvert offentlig tilgjengelige ladepunkt i Norge, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Verstingkommunen kjenner seg ikke igjen i tallene.

Annethvert år publiserer SSB statistikk over hvor mange ladepunkter vi har per elbil i Norge. Den nyeste statistikken teller opp til sammen 17.850 ladepunkter per 2020, noe som er en voldsom vekst fra 2018, da det «bare» var 10.865 ladepunkter.

Men veksten i ladestasjoner holder ikke tritt med veksten i antall elbiler som faktisk kjører på veiene, ifølge den samme statistikken.

Fra 2016 til 2020 har det blitt omtrent 50 prosent flere biler per ladepunkt. Utakten var størst fra 2016 til 2018, men også de to siste årene har utbyggingen av ladepunkter gått saktere enn veksten i elbiler.

Store forskjeller i utvikling

SSB publiserer en oversikt over hvordan ladesituasjonen er i 20 utvalgte kommuner. Status rundt om i landet er ifølge SSB vidt forskjellig: I Alta er det bare drøyt 11 elbiler per ladepunkt, mens det i Asker er hele 54 elbiler per ladepunkt. 

Utviklingen går også i svært forskjellige retninger: Ifølge SSBs tall har Sandnes, Alta, Stavanger og Tønsberg alle langt større vekst i antall ladepunkter enn i antall elbiler de to siste årene.

Motsatt er utviklingen i Hamar, Sandefjord, Skien, Sarpsborg og Ålesund, der utbyggingen av ladepunkter overhodet ikke holder følge med elbilsalget – om vi skal tro statistikkene.

«Verstingen» er Hamar, som ifølge SSB har gått fra 95 til 56 ladepunkter de to siste årene, samtidig som antall elbiler i kommunen har blitt mer enn doblet, fra 827 til 1841.

Hamar kommune forteller til Teknisk ukeblad at de ikke kjenner seg igjen i tallene fra SSB. Men ladestasjoner er ikke bare et kommunalt ansvar, og kommunen har ikke selv noen totaloversikt over situasjonen.

Ifølge fagleder Helge Ryen i avdeling for bydrift har kommunen selv økt fra 26 til 30 ladepunkter fra 2018 til 2020. Disse står på seks ulike steder i byen og er tilgjengelige via en egen parkerings-/ladeapp på mobiltelefonen.

Det er kanskje litt usikkerhet om tallene på kommunenivå, ettersom registreringen kan være mangelfull. Likevel: Statistikken indikerer at det i alle fall ikke har skjedd noe vesentlig med infrastrukturen som skulle tilsi at ladeutfordringene på norgesferie blir mindre i år enn før.

Bedre ladedata

Ifølge Nobil har Norge rundt 50 prosent flere tilgjengelige ladepunkter enn Sverige. Det er jo bra, ettersom svenskene er omtrent dobbelt så mange som oss. Men i antall elbiler er svenskene små: ved nyttår var det ifølge Trafikanalys bare 55.000 elbiler i Sverige – mot 340.000 i Norge. Målt mot den faktiske elbilparken er altså lademulighetene i Sverige langt bedre enn her.

Å studere bare antall ladepunkter blir antakelig mindre relevant etter hvert som det blir ladere tilgjengelig i stadig større deler av landet. Ut fra salgstallene ser det ut til at nordmenn kjøper elbiler med relativt god rekkevidde, og da øker også valgmulighetene på tur.

Antall ladepunkter sier heller ikke noe om hvor mye laderne faktisk er i bruk. Hvor ofte er de i ustand, hvor mange biler lader, hvor høy effekt leverer faktisk stasjonen, og hvor lenge lader hver enkelt bil? Både for elbilisten – eller aller helst kjørecomputeren – som skal planlegge kjøreruta og for samfunnsplanleggere er dette interessant informasjon. Den er imidlertid per i dag utilgjengelig for andre enn leverandørene selv. 

Les også

Ikke alle har råd til lang rekkevidde

Fram til for ganske kort tid siden var elbil i stor grad et entusiastprosjekt, der det kunne synes som om en unormalt stor andel av brukerne satte seg godt inn i teknologien. Slik kunne vi jo ønske at det fortsatt ville være, men det er antakelig helt urealistisk. 

Jo flere «vanlige» sjåfører som kjører elbil, jo lavere blir andelen entusiaster, akkurat som for fossilt drevne biler. Bilen skal bare virke. Da må også ladenettverket fungere godt. Inkludert at du må vite at stasjonen faktisk virker når du planlegger reiseruta.

Når vi diskuterer ladepunkter, er det viktig å huske på at vi ikke bygger ladenettverket for biltyper med lang rekkevidde. Vi bygger det for dem som faktisk har behov for å lade på normale strekninger. De vanlige sjåførene som trenger en pause etter å ha kjørt 15-18 mil siden forrige stopp. Svaret til dem som etterspør flere ladepunkter, er ikke «Kjøp deg en bil med lang rekkevidde» – noe mange uansett ikke har råd til. Batteripakken forblir det mest kostnadsdrivende elementet i en elbil. Mange elbilkjøpere vil akseptere kortere rekkevidde i bytte mot en bedre økonomi.

Fire år til elbilmålet skal nås

Norges ambisjoner om at det bare skal selges nye biler uten klimagassutslipp i 2025, avhenger ikke bare av at selve elbilene – og de få hydrogenbilene som er relevante – praktisk sett er gode nok for kjøperne.

Antakelig er det urealistisk å få alle til å kjøpe elbil, med mindre tilretteleggingen er god nok. Det kan ikke være noe «styr» med å bruke elbilen. Igjen: Det skal bare virke. Da er det antakelig altfor tidlig å være fornøyd med infrastrukturen når vi vet at sju av åtte biler som kjører rundt på norske veier, ikke går på strøm.

Les også

Kommentarer (23)

Kommentarer (23)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå