SAMFERDSEL

La myrene ligge i fred uten fiktive klimatiltak

Jeg vil se forskning og dokumentasjon på at veibygging gjennom myr kan fungere som klimatiltak, skriver Vegard Ulvan i Rambøll.

Borerigg i bruk på riksvei 4-utbyggingen på Hadeland for å vispe inn kalksementpeler.
Borerigg i bruk på riksvei 4-utbyggingen på Hadeland for å vispe inn kalksementpeler. Foto: Hæhre
Vegard Ulvan, sivilingeniør og miljørådgiver i Rambøll
18. sep. 2023 - 12:22

Flere og flere har fått øynene opp for myras unike egenskaper, og særlig dens enorme karbonlager. Punktering av myrer, eksempelvis gjennom deponering og drenering, medfører at myra mister vanninnholdet sitt, og kontakt med luft gjør at det organiske innholdet brytes raskere ned. Det er i denne prosessen at den gamle kjenningen CO2 oppstår.

Sivilingeniør og miljørådgiver i Rambøll, Vegard Ulvan.
Sivilingeniør og miljørådgiver i Rambøll, Vegard Ulvan.

Dette blir et problem når vi stadig ønsker å bygge ned urørt natur, som for eksempel å bygge ny vei, flere kraftverk eller nye hyttefelt. Noen aktører har funnet en tilsynelatende genial løsning på dette: Vi fjerner ikke myra, vi bare bygger oppå den! På Kringelormmyra øst for Mosjøen bygges det ny E6-trasé hvor myra er presset sammen til det halve og dermed «hermetisert».

På riksvei 4 på Hadeland benyttes kalksementpeling for å kunne bygge vei på myra.

I sum får utbygger bygd, myra forblir, og ingen klimagassutslipp kommer på avveie. Eller?

Myra er – som all annen natur – kompleks, og dens karbonkretsløp rommer flere klimagasser enn CO2. Den produserer også metan (CH4), en klimagass som er 28 ganger (!) mer potent enn karbondioksid (CO2). Metanet dannes under anaerobe forhold (uten luft). Noe transporteres til atmosfæren, men ikke alt. En del metan oksideres i vannsjiktet eller blir spist av metanspisende mikrobesamfunn i toppsjiktet av myra. Faktisk kan opptil 90 prosent av metanet som blir dannet, spises opp av disse metanspiserne.

Siden metan er en sterkere, men kortlevd klimagass, vil utslipp av denne i vesentlig større grad påvirke vår vei mot et lavutslippssamfunn, som Norge har forpliktet seg til innen 2050 i vår klimalov.

Så hva skjer når myra presses sammen og/eller blir tildekt? Vil metanspiserne overleve under andre forhold uten levende vegetasjon i toppsjiktet? Vil metanet oksidere i vannsjiktet som før? Eller kan det være at veien som skulle kutte klimagassutslipp, i realiteten har skapt en klimabombe?

Det har ikke jeg svaret på, men det vet heller ikke utbyggerne. Dersom det er undersøkt gjennom feltarbeid, er det i så fall svært innovativ forskning som må deles med flere.

Illustrasjonen viser karbonsyklusen til en myr. Hentet fra en <a href="/Boreriggen som her er i arbeid, har boret hull for 2000 peler, de dypeste ned mot 20 meter. Pelene har gjort det mulig å bygge motorvei over en myr, uten å ødelegge den.">klimatilpasningsrapport </a>laget av Sweco i samarbeid med Nye Veier. <i>Illustrasjon:  Sweco/Nye Veier</i>
Illustrasjonen viser karbonsyklusen til en myr. Hentet fra en klimatilpasningsrapport laget av Sweco i samarbeid med Nye Veier. Illustrasjon:  Sweco/Nye Veier

Med disse nye utbyggingsmetodene kan mesteparten av karbonet i myra bli lagret, for en stund. Men det resulterende samlede utslippet fra klimagassene CO2, CH4 og N2O vet vi lite om. Hvis vi er åpne om dette og inviterer forskere til å delta i slike prosjekter, kan vi kanskje finne svaret sammen.

Inntil videre er det beste, sikreste og eneste klimatiltaket på myr å la den være i fred.

Jeg heier på teknologiutvikling og innovasjon og synes det er oppløftende at utbyggere har et indre driv til å redusere klimagassutslipp. Men tiltakene må kunne støttes opp med dokumentasjon og forskning, slik at klimatiltakene blir nettopp det de skal være: tiltak som reduserer klimagassutslipp.

Til slutt et stort vink til alle de andre egenskapene til myra, som flomdemper, vannrenser, habitat og sjelefred for en turgåer. Dette skjermes heller ikke – om veien går gjennom eller over myra.

Anna Sauermilch Sørensen fra Sintef høster taren som ble satt ut for å fange CO2.
Les også

Her høstes den første taren som er dyrket for karbonfangst

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.