Veiprosjektet i Jevnaker var det første hvor Statens vegvesen stilte krav om klimabudsjett og klimaregnskap. Kontrakten med Skanska ble underskrevet før jul 2019, skriver Vegvesenet i en melding.
Samtidig som samferdselsminister Jon-Ivar Nygård tirsdag åpnet veien, et halvt år før tiden, la Skanska fram et foreløpig klimaregnskap. Det viser svært gode resultater sammenlignet med kravene som ble stilt i kontrakten. Dermed må Vegvesenet betale ut klimabonus til Skanska.
– Resultatene fra Jevnaker viser at det er mulig med store klimagasskutt i veiprosjekter. Nå skal vi ta med erfaringene fra Jevnaker i det videre klimaarbeidet til Statens vegvesen, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.
Utslipp fra veitrafikk og veibygging er en av de store driverne av klimagassutslipp. Samtidig er Statens vegvesen Norges største landbaserte byggherre. Reduserte klimagassutslipp er et av toppmålene til Vegvesenet.
– Det er svært viktig at vi jobber målrettet slik at entreprenørene velger anleggsmetoder som kutter utslipp av CO2, sier Dahl Hovland.
.jpg)
På 430 meter av E39 tester Vegvesenet en ny asfalttype
Stål, betong og asfalt
Da kontrakten på Jevnaker ble lyst ut i mars 2019, stilte Vegvesenet krav om at entreprenøren skulle velge maskiner, utstyr, materialer og løsninger som gir lavere klimagassutslipp. I tillegg ble det stilt spesifikke krav om bonus og trekk for betong og asfalt.
Produksjon av asfalt og betong fører til store utslipp av CO2. Skanska har brukt 94.000 tonn asfalt og 47.000 tonn betong med lavere CO2 utslipp i produksjonen. Det har kuttet utslippene av CO2 med 2.825 tonn sammenlignet med kravene i kontrakten.
Nye bilskilt: Forskjellen er stor, men usynlig
Kortere bru
Et viktig grep for å redusere utslippene fra betong, var å redusere lengden på Svenådalen bru med 75 meter til 375 meter. Dette ble gjort med å bygge opp en større steinfylling med sprengstein fra prosjektet.
– Den mest klimavennlige betongen er den som ikke brukes, sier Andreas Olaus Harstad.
Han har ansvar for bærekraft og miljø i Skanska Anlegg, og har jobbet tett på den daglige ledelsen av vegprosjektet i Jevnaker.
Skanska har i tillegg til betong og asfalt gjort klimavennlige valg for stål. Entreprenøren har brukt 2.500 tonn armeringsstål. Halvparten er norsk stål som er produsert med fornybar energi og et lavere klimafotavtrykk.
Helikopterprodusent hardt ut mot Norge: – Sjokkerende
Dieselkutt
Skanska har også redusert bruk av diesel i prosjektet. Det har de gjort ved å bruke dumpere i stedet for lastebiler, dele opp veiprosjektet i fire parseller, og planlegge mest mulig intern transport.
Ved å separere miljøfiendtlig alunskifer fra friskt berg, kuttet Skanska også transport av 3.000 lastebillass med blandingsmasser til spesialdeponi utenfor Holmestrand.
.jpg)
Vegvesenet lokker med klimagulrot i E45-kontrakt
God holdbarhet
Delprosjektleder Pål-Steinar Karlsen i E16 Eggemoen-Olum-prosjektet mener det er viktig å velge materialer med god varighet. De kan være dyrere i innkjøp, men er rimeligere over tid, samtidig som det gir mindre CO2-utslipp. Kvaliteten på lavkarbonbetong og lavtemperatur asfalt er minst like god som de tradisjonelle materialene.
– Det er lite klimavennlig å velge billige materialer som gjør at vi må asfaltere oftere, eller bytte rekkverk tidligere enn nødvendig på grunn av dårlig holdbarhet, sier Karlsen.
Binder CO2
Karlsen legger også vekt på at entreprenøren har dyrket og forbedret 60 mål dyrka mark til erstatning for dyrka mark som er lagt under asfalt.
- Vi planla veien slik at vi har redusert arealbruken til veien på strekningen. Grønt gress og annen vegetasjon binder mye CO2, sier Karlsen.
Endelig åpning i en kinkig tunnel
Åpner halvt år før tiden
De gode klimaresultatene ble lagt fram på et digitalt klimaseminar på Facebook i forbindelse med veiåpningen tirsdag.
Vegen åpnet et halvt år tidligere enn planlagt. Det er flere årsaker til dette:
- Godt arbeid før kontrakten ble lyst ut.
- God planlegging av byggearbeidet
- Effektiv gjennomføring av anleggsarbeidet.
- Godt samarbeid mellom Vegvesenet og Skanska hele veien
- Tidlig vår 2021 og to og milde høster i 2020 og 2021.
Gir ingen garantier for det siste kraft fra land-prosjektet
