Gamle boliger har gjerne et alt annet enn moderne energiforbruk, og mange er både dårlig isolerte, har vinduer som lekker og dårlig inneklima.
Det er tilfellet med Myhrenenga borettslag på Skedsmokorset utenfor Oslo.
Les også: Huset produserer strømmen selv
Lavenergistandard
Her har Husbanken i samarbeid med USBL og SINTEF Byggforsk nå utarbeidet et forslag til rehabilitering som skal bringe borettslaget ned til lavenergistandard.
Og det skal gjøres med ulike passivhuskomponenter.
- Dette er typiske lamellblokker fra 60-70-tallet. De er trekkfulle, har dårlig innemiljø, og det er ofte kaldt om vinteren. Vinduene og den utvendige kledningen er også dårlig, og blokkene trenger en estetisk oppgradering, forklarer seniorforsker Tor Helge Dokka ved SINTEF Byggforsk.
Rehabiliteringskonseptet er en del av det såkalte EKSBO-prosjektet (se faktaboks).
Les også: Vil ikke ofre bostandard for miljøet
Slitt
Borettslaget, som består av sju blokker på tre etasjer, totalt 168 to- og treromsleiligheter, ble oppført på slutten av 60-tallet.
Fasaderehabilitering var allerede planlagt, men Husbanken og USBL foreslo et konsept som skulle gi en mer helhetlig forbedring, i stedet for bare å etterisolere og estetisk utbedre bygningene.
- Vi har jobbet en del for å finne et prosjekt som vi kunne totalrehabilitere på denne måten. Problemet har vært at det de fleste steder har vært gjort såkalt "klattrehabilitering", for eksempel ved at man har byttet kledning, lagt om taket eller byttet vinduer uten å ha satt ting i sammenheng. Slikt setter ofte en stopper for rehabilitering til virkelig moderne standard, sier Dokka.
Les også: Passivhus på fremmarsj
Dyr oppvarming
Blokkene har nå et netto energiforbruk på rundt 350 kWh\m 2 i året, hvorav hele 275 kWh går til romoppvarming.
Borettslaget forbruker nesten fire millioner kWh i året, noe som med dagens strømpris betyr at over tre millioner kroner går til strøm og oppvarming årlig.
Det er nærmere 20 000 kroner per bolig.
En tiendedel
En utredning ved SINTEF Byggforsk viser at oppvarmingsbehovet kan komme så langt ned som 30 kWh\m 2 per år, bare 11 prosent av dagens behov.
Hovedelementene i den skisserte tiltakspakken består blant annet av omfattende etterisolering, installering av passivhusvinduer, nøyaktig lufttetting og balansert ventilasjon.
Det er også foreslått å innlemme dagens balkongareal i leilighetene, og bygge nye frittstående balkonger utvendig.
Forkaster oljefyr
Disse tiltakene skal være nok til at dagens oljefyr kan erstattes med en luft-til-vann-varmepumpe. Slik kan også totalt levert energi reduseres fra 400 til ca 80 kWh\m 2.
Det vil redusere det totale energiforbruket til rundt 700 000 kWh årlig. Totalt anslås bruttoinnsparingene til 49 millioner kroner over 20 år.
Totalt billigere
Målet er å gjøre energitiltakene så effektive at beboernes totale månedlige kostnader blir lavere enn ved en vanlig fasaderehabilitering, til tross for at investeringene i utgangspunktet er høyere.
- Vi håper at en slik rehabilitering kan få en del omtale, slik at det kan gi signaler til andre om at dette er veien å gå, i stedet for å rehabilitere klattvis, sier Dokka i SINTEF.
Kostnadsvurderinger skal gjøres i løpet av august, og borettslaget skal på generalforsamlingen i september bestemme seg for om de vil sette i gang rehabiliteringen. Byggestart vil eventuelt ligge rundt årsskiftet 2008-2009.
Les også: Slik bygger vi i 2035
