HØYT OG MASSIVT: Studenthuset på Svartlamoen i Trondheim, som Brendeland & Kristoffersen Arkitekter står bak, er 17 meter høyt og bygd i massivt tre. Slike vil det bli mange av om 30 år, spås det i en fremtidsrapport fra If Skadeforsikring. (Bilde: BRENDELAND & KRISTOFFERSEN)

Slik bygger vi i 2035

  • Bygg

Det er If Skadeforsikring som har valgt å se langt framover, for å vite hvordan forsikringsmarkedet vil se ut i framtiden.

De ønsker å sette søkelys på noen av de viktigste utfordringene vårt samfunn vil stå overfor om en generasjon, og har derfor blant annet fått fagfolk fra Norge, Sverige og Danmark til å spå framtidens byggemarked.

Hus som er forberedt på ekteskapsproblemer og skilsmisser får vi også.

Passivhus-eksplosjon

Den allerede påbegynte urbaniseringen vil fortsette. Dette vil føre til at vi får mange flere høyhus, og generelt vil vi bo tettere. Samtidig er fortetting mer energiøkonomisk, og ekspertene ser for seg at vi om 27 år kan bygge hus som er selvforsynte med energi hele året.

Les også: Passivhus på fremmarsj
Gleder seg over strømregningen

– Passivhus som selv produserer energien de bruker bygges i liten skala i dag. Om 30 år vil vi finne passivhus overalt, sier Björn Wellhagen, ansvarlig for boligspørsmål i Sveriges Byggindustrier i rapporten.

Urbaniseringen vil medføre at vi må endre både areal- og transportplanleggingen. Klimaendringene vil øke behovet for å bevare grøntområder og kantsoner til vassdrag – både for å unngå flom, og for å redusere varmeeffekten i byene.

Høyhus i tre

Klimaforsker Jonas Vevatne ved Cicero Senter for klimaforskning mener de store CO2-utslippene fra stål- og sementproduksjon vil medføre at betong blir mindre brukt som byggemateriale.

– Tre og trekonstruksjoner kan bli mer brukt, også i større boliger med opptil fire etasjer, sier han, og påpeker at bransjen og byggherrene må ta et større hensyn til at vi får et fuktigere klima og økt nedbørsintensitet, for å unngå at fuktskader blir et større problem enn det allerede er. Lokale klimavariasjoner vil også få større betydning, mener Vevatne:

– Vi vil ikke lenger plassere husene på bakketopper og nes, men på steder der de er mindre utsatt for sterk vind.

Tykkere

Björn Wellhagen i Sveriges Byggindustrier mener vi vil få tjukkere vegger, bedre isolasjon og trelags vinduer som standard for nybygg, men at den største utfordringen blir oppgradering av eksisterende boligmasse.

Totalrenovering

– De store effektene av energisparende tiltak vil vi først og fremst få gjennom totalrenovering av boliger og blokkbebyggelse fra 1960- og 70-tallet, sier han.

Framtidsforsker Niels Bøttger Rasmussen, Copenhagen Institute for Future Studies, tror ikke det blir mulig å renovere boligmassen, men at vi heller i stor grad må fjerne det gamle for å bygge nytt.

Fleksibelt og prefabrikkert

I 2035 spår fagfolkene også at vi vil få en mer industrialisert byggeprosess, med flere prefabrikkerte løsninger. De mener at flere vil etterspørre mer fleksible løsninger for justering av rommenes inndeling.

Skilsmisseklart

– Vi kan tenke oss et modulsystem der man kobler til eller fra enheter etter behov. Ved en skilsmisse kan man for eksempel splitte opp en bolig i to selvstendige enheter. Slik kan foreldrene være sammen om omsorgen for barna selv om de ikke lenger bor sammen, og tenåringene kan få en atskilt ungdomsavdeling, sier Niels Bøttger Rasmussen.

Skal vi tro framtidsstudien vil våre hjem også bli mer intelligente, med fjernstyring av alt fra stekeovn til klimaanlegg som standard.