IT

Kunstig intelligens vil gi sunnere hav 

Kunstig intelligens vil bli en nøkkel for bedring av havenes helsetilstand og global avkarbonisering, skriver Stig Martin Fiskå, global leder i Cognizant Ocean.

Eksempel på KI i forvaltning av fisk: Huawei har oppnådd gode resultater med sin AI-baserte laksefelle i Storelva i Berlevåg der pukkellaksen basert på bildegjenkjenning lures inn i en felle slik at den ikke går videre opp i elva og forstyrrer villaksens gyteperiode.
Eksempel på KI i forvaltning av fisk: Huawei har oppnådd gode resultater med sin AI-baserte laksefelle i Storelva i Berlevåg der pukkellaksen basert på bildegjenkjenning lures inn i en felle slik at den ikke går videre opp i elva og forstyrrer villaksens gyteperiode. Illustrasjon: Troll Systems
Stig Martin Fiskå, Global leder i Cognizant Ocean
11. sep. 2023 - 14:32

Havene dekker enorme 70 prosent av planeten vi kaller hjem, men havenes helsetilstand blir stadig mer svekket av virkningene fra overutnyttelse og klimaendringer. Som følge av dette har bransjer som er avhengige av havet funnet det vanskeligere å drive sin virksomhet forutsigbart og lønnsomt. Med 3,3 milliarder av verdens befolkning som enten har sitt levebrød eller tilknytning til havet, og en forventet verdi på 40-60 billioner kroner fra havene til den globale økonomien innen 2030, er gjenopprettingen av helsetilstanden til havene våre helt avgjørende.

Det ikke er noen hemmelighet at teknologi i seg selv er årsaken til mange av dagens miljøutfordringer, som for eksempel plastforurensning i havet og overfiske, men kan den også være nøkkelen til å overvinne dem? Med digital teknologi kan havbaserte næringer - fra matproduksjon til fornybar energi - bli mer motstandsdyktige og fremtidsrettede i møte med et mer uforutsigbart og raskt skiftende miljø, og samtidig håndtere en av menneskehetens største utfordringer: Å forbedre helsetilstanden til havene våre.

Kunstig intelligens (AI) har en viktig rolle å spille med å bidra til avkarbonisering av havene og begrense virkningene av klimaendringer på havenes økosystemer. Næringer og virksomheter bør se i retning av de mange eksisterende måtene der disse digitale verktøyene kan brukes for å hjelpe oss i kampen for å gjenopprette helsetilstanden til havene våre.

Onsdag samles EU-parlamentet i Strasbourg, blant annet for å vedta en kritisk resolusjon til Norges vedtak om å åpne for gruvedrift på havbunnen.
Les også

EU-parlamentet: Stiller seg bak kritikk av norsk mineralutvinning

Optimalisering av fiskeoppdrettspraksis

Verdens befolkning vokser raskt, og FNs estimater antyder at vi kan nå en befolkning på 8,5 milliarder innen 2030. Selv om akvakulturindustrien vil sørge for en betydelig del av ressursene vi trenger for å støtte den voksende globale befolkningen, skader den nåværende fiskeripraksisen våre kilder til villfisk. 17 prosent av våre nåværende proteinkilder kommer fra fisk, men nesten 80 prosent av verdens fiskeriressurser er allerede utarmet. Det haster med å redusere forurensningen av havene fra fiskerisektoren.

Her kommer kunstig intelligens inn i bildet. Ved hjelp av AI og persepsjonsteknologi er det en økende mulighet for å optimalisere fiskeoppdrettspraksisen for å bedre forstå hva fisken trenger og når. Mer spesifikt kan oppdrettere bruke maskinpersepsjonsverktøy og AI for å automatisere fôringstiden i tråd med fiskens sultnivå for å redusere mengden bortkastet fôr - en betydelig kilde til karbonutslipp - samtidig som vekstmålene forbedres. Siden fiskefôr utgjør en stor del av bransjens miljøpåvirkning, og uspist fôr kan forårsake skade på de omkringliggende vannområdene, kan disse nye teknologiene bidra til å gjøre en stor forskjell for å spare ressurser og dermed begrense forurensning i havet.

Cognizant-Stig-Martin-Fiska-Head Cognizant Ocean
Cognizant-Stig-Martin-Fiska-Head Cognizant Ocean

I tillegg vil oppdrettere kunne bruke AI-systemer for å bedre analysere data om fiskebestander, fiskemønstre og miljøforhold for å optimalisere fiskeristrategier. Til og med fiskens helse kan overvåkes, der AI-løsninger kan oppdage og identifisere lakselus for å forbedre fiskens helse og dermed øke fiskeutbyttet.

Mannskapet ved roret

En annen stor bidragsyter til forurensning av havet er skipsfart. Omtrent 90 prosent av varene som transporteres globalt, transporteres til sjøs på et eller annet tidspunkt. Varene passerer gjennom minst to havner, ofte mange flere, i løpet av sin reise. Uforutsette hendelser som forsinkede skip, vedlikeholdsproblemer, lasthåndtering på land, overbelastning i andre havner eller ugunstig vær kan bidra betydelig til forurensning.

Ved å analysere store mengder data fra ulike kilder, inkludert satellittdata, værmeldinger og skipsdata ved hjelp av en AI-drevet plattform, kan man danne nødvendig innsikt for å effektivisere driften og redusere overbelastning.

Flere helikoptre beveger seg over området vest for Bergen, hvor det har vært en helikopterulykke onsdag kveld.
Les også

Seks personer heist opp etter helikopterulykke i sjøen vest for Sotra

Spesifikt kan transportselskaper bruke maskinlæringsmodeller til å analysere mikroværsystemer, hastighet på havstrømmer og trafikkdata for havner for å optimalisere skipsruter og ankomsttider med mål om et lavere drivstofforbruk. Digitale AI-plattformer kan gi økt innsikt, slik at det kan tas informerte beslutninger for å begrense overbelastning, minimere miljøpåvirkning og raskt komme seg etter uforutsette hendelser.

AI-drevne digitale plattformer kan derfor ha en positiv innvirkning på måten enkeltselskaper drives, men hvis de integreres og tilpasses i et næringsøkosystem, kan de potensielt også redusere friksjonspunkter i bransjen på et overordnet nivå.

Ingen tid å miste

Helhetlig endring på tvers av sektoren, fra å optimalisere fiskeoppdrettspraksis til å effektivisere skipsoperasjoner, er nå en nødvendighet hvis vi ønsker å bekjempe den raskt økende nedbrytningen av havene våre.

Å møte nye AI-teknologier med åpne armer vil være avgjørende for å kunne ha en reell innvirkning på havenes helsetilstand, global avkarbonisering og for å kunne tilby tjenester som er livsviktige for menneskeheten på en mer bærekraftig måte.

– Vi ønsker å bidra til bedre roboter som kan jobbe raskt og effektivt, men de må selvsagt ta hensyn til fiskens behov og sikkerhet, sier Sintef-forsker Eleni Kelasadi.
Les også

Fiskens reaksjon på roboter overrasket forskerne

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.