Det kommer frem av nye halvårstall fra det tyske Fraunhofer-instituttet. Halvårstallene baserer seg på offentlige tilgjengelige data og data fra ENTSO-E (Det europeiske nettverket for TSO-er).
Ifølge de nye halvårstallene utgjorde energiproduksjon fra «hardt kull», altså mineralet antrasitt, drøye 5 prosent, mens energiproduksjonen fra brunkull, eller lignitt, utgjorde 14,1 prosent av energiproduksjonen i første halvår. Samtidig var energiproduksjonen fra vind 30,4 prosent i samme periode.
Totalt utgjorde fossil energiproduksjon 40,7 prosent, mens fornybar utgjorde 59,3 prosent. Til tross for betydelige produksjonskutt er Tyskland fremdeles det europeiske landet med størst kraftproduksjon fra kull – med hele 135 TWh (teawattimer) i 2023, ifølge Statista. Polen tok andreplassen med 103 TWh fra kull.
Andelen fornybar energiproduksjon har gradvis tiltatt de siste årene i Tyskland. Til sammenligning utgjorde fornybar 51,8 prosent og 57,7 prosent av energiproduksjonen i første halvdel av henholdsvis 2022 og 2023.
Aggressiv konsesjonstildeling av vind
Forskningsinstituttet peker på aggressiv utbygging av sol- og vindenergi, samt fordelaktige værforhold, som hovedgrunnene til reduksjonen i kullbruk. Samtidig skal høye energipriser og dårligere økonomiske utsikter også spilt inn.
I perioden 2013-2022 økte solkraftproduksjonen med 77,3 prosent, langt over EU-snittet for samme periode.
Samtidig har landet utstedt stadig flere konsesjoner for vindkraft. I første kvartal i år ble det 460 byggesøknader nye vindturbiner godkjent, tilsvarende en økning på 40 prosent fra samme periode i fjor, ifølge Recharge.
Vekststrategi-tretthet på kontinentet
Til tross for at økningen i fornybarproduksjon i fjor kun utgjorde litt over en knapp prosent, framholder den tyske regjeringen at målet om 80 prosent energiproduksjon fra fornybare kilder innen 2030 er innenfor rekkevidde. Utbygging av 10 gigawatt (GW) landvind og 22 GW ny solkraft i året skal etter planen være tilstrekkelig for å dempe etterspørselen etter kull, ifølge regjeringen.
.jpg)
Samtidig er det stor splittelse innad i EU-parlamentet i kjølvannet av årets valg med hvordan den EUs grønne vekststrategi skal ta form fremover.
– EPP (Det Europeiske Folkepartiet) er helt delt i hvor de skal gå med den grønne vekststrategien. De har noen veldig avvikende punkter, uttalte blant annet De Grønne-medlem Terry Reintke til Euronews i etterkant av valget.
Flere peker på at «Green fatigue», eller grønn vekst-trøtthet på norsk, kan legge en demper på utførelsen av klimatiltak.
Resultatfall for Petoro grunnet lavere gasspriser
