Sist søndag oppnådde Tyskland for første gang en kraftproduksjon med over 60 prosent innslag av vind- og solkraft.
Det er snaut 1 prosent mer enn den forrige rekorden, som fant sted dagen før.
Sur rekord
– For øyeblikket er det ikke noe land i verden som har et energisystem hvor vind- og solkraft kan sikre rundt 60 prosent av markedsandelen, sier Nordert Allnoch, direktør ved Instituttet for fornybar energi, IWR.
Allnoch mener rekorden tilbakeviser påstander om at en kraftforsyning med så stor andel ny, fornybar energi ikke kan forsyne et så gjennomindustrialisert land som Tyskland.
Fornybarrekorden smakte imidlertid ikke godt for franske og tyske vind- og solkraftprodusenter.
Den svært høye vind- og solkraftproduksjonen, i kombinasjon med kjernekraftproduksjon, lavt strømforbruk og store begrensninger på eksportmulighetene, sendte kraftprisen gjennom gulvet.
Betalte for produksjon
I to timer søndag ettermiddag falt priser til minus 100 euro/MWh. I Frankrike opplevde de priser helt ned i minus 200 euro/Mwh to timer samme formiddag.
Det vil i praksis si at det kostet kraftprodusentene å levere strømmen, mens kundene fikk tilsvarende betalt for forbruket.
– Strømkunder som har spotpriskontrakt får betalt for å bruke strøm når forholdene er som dette. Det betyr at kraftprodusentene må betale for å produsere, og det er eksepsjonelt, sier Eylert Ellefsen, analysesjef for kontinentet i Markedskraft.
Les også: Her er Norges største solfangeranlegg
Kan skje i Norge
Den jevne strømkunde vil også nyte av helgens ekstrempriser, selv om det ikke merkes umiddelbart.
– Selv om ekstremprisene var av kortvarig karakter, legger slike forhold press på den generelle strømprisen, sier Ellefsen.
– Er dette noe vi kan oppleve i Norge?
– Ja. Hvis vi har maksimalt med flom i vannkraftsystemet sommerstid, så kan det utarte her også. Da vil det typisk skje om natten, hvor forbruket er lavest, sier Ellefsen.
Selv om negative strømpriser fortsatt er et sjeldent fenomen, minner Ellefsen om at det ikke er lenge siden danskene opplevde det samme:
I romjulen opplevde danskene negativ strømpris i 24 timer, på grunn av høy vindkraftproduksjon og lave strømpriser.
Sjefsanalytikeren tror imidlertid helgens ekstrempriser ikke bare skyldtes høy, ny fornybar produksjon og lavt forbruk, men at noen ikke har gjort en god nok jobb med å beregne riktig kjernekraftproduksjon.
– Jeg mistenker at det i denne situasjonen skyldtes en dårlig beredskap for å melde inn kjernekraftproduksjon i systemet. Det finnes mekanismer for å ta ut grunnproduksjon som kjernekraft når fornybarproduksjonen er høy. Hadde kjernekraften hatt en anmelding til børsen som hadde vært litt prisfølsom, vil jeg tro at prisene fort ville på langt nær hadde blitt så lave, kanskje rundt null, sier Ellefsen.
Les også:
Fornybarselskaper trygler Giske om pengehjelp
