Den norske fornybarbransjen sliter med fallende omsetning, og ber myndighetene om bedre ordninger. (Bilde: Colourbox)

FORNYBARBRANSJEN I NORGE

Fornybarselskaper trygler Giske om pengehjelp

Nedtur for norsk sol, vind og vann.

At det begynner å bli en stund siden alt så lyst og vakkert ut for fornybarbransjen, er velkjent.

Det var gode tider da det toppet seg for vann, sol og vind i 2010. Deretter har det gått i hovedsak en vei – nemlig nedover.

Den siste rapporten fra institusjonen som skal fremme den norske fornybarbransjens interesser, Intpow, er en ny bekreftelse på nedturen.

Milliarder borte

Omsetningen har sunket med ni prosent, til sammen rundt åtte milliarder kroner har forsvunnet fra 2010 til 2011 for teknologiselskaper og kraftprodusenter innenfor fornybar energi.

Brorparten av nedgangen er drevet av at solteknologiselskaper som REC har slitt. Mer overraskende er det at teknologiselskaper som leverer til vindbransjen har store problemer i den delen av bransjen.

Her hadde mange forventet en boom med innføringen av elsertifikater i Norge og Sverige. I stedet har bransjen krympet med 29 prosent, fra 2,3 milliarder til 1,6 milliarder kroner.

Også innen levering av vannkraftteknologi går det kraftig tilbake, med 18 prosent, fra 4,2 milliarder til 3,4 milliarder kroner.

– Mange av de som har overlevd i vind- og solbransjen har gått tilbake til det opprinnelige fokuset sitt. Noen har gått tilbake til olje og gass. Andre som Eltek har gått mer tilbake til telekom. Så har du alle som ikke overlevde, slik som Norsk Solkraft og Hydroenergi, sier administrerende direktør Geir Elsebutangen.

Elsebutangen viser til at antall solgte solmoduler går opp, men at det har hjulpet lite når prisene per enhet har stupt.

For leverandørene til vindkraftteknologien handler det om at den store utbyggingen av vindkraftverk i Norge aldri har kommet. Intpow skylder på den lange behandlingstiden hos NVE.

– Vi har søkere som ikke husker hva de søkte om når de får svaret fra NVE. For flere har det gått over åtte år. Husker du akkurat hvor du var for åtte år siden, spør Elsebutangen lettere retorisk.

Les også: – For mange dårlige vindkraftprosjekter i Norge

– Usikkert kraftmarked

Administrerende direktør Nils Morten Huseby i den norske turbinprodusenten Rainpower er ikke overasket over tallene.

– Dette stemmer med hvordan vi har opplevd det også. I motsetning til det mange ventet har det ikke blitt noen boom. Vi ser en mye mer dempet utvikling, sier Huseby til Teknisk Ukeblad.

Rainpower har ifølge Huseby de siste tre årene hatt en stabil ordreinngang på 600-700 millioner kroner i året.

Han forklarer den uteblitte boomen med at usikkerheten rundt elsertifikatmarkedet er stor.

– Selskapene er usikre og forventer et kraftoverskudd og lave kraftpriser både i Norge og Europa, så investeringsviljen er ikke høy, sier Huseby.

Han tror ikke det vil bli noen ekstremvekst i tiden framover heller, men at det vil være noe vekst som følge av elsertifikatene, spesielt innen småkraften.

Les også: Vindkraftverk kan tvinges til å redusere produksjonen for å unngå fugledød

Vil ha hjelp fra Giske

Etter at sysselsettingen i fornybarbransjen har steget år etter år, faller også denne med fem prosent.

Intpow ber nå om at næringsminister Trond Giske åpner førstehjelpsskrinet sitt, og redder en bransje i åpenbar krise.

– Vind og solenergi er kommet for å bli – ingen tvil om det. Vi trenger bare å løfte næringen noe. For det er en helt annen risiko for investorene her enn andre steder, mener Elsebutangen.

Han vil at staten sørger for forsikring dersom selskapene feiler i satsinger i utlandet, slik at bransjen får inn livsnødvendig risikokapital.

Les også: – Ny vindturbin produserer seks ganger så mye kraft

Frykter kompetanseflukt

– Men Garantiinstituttet for eksportkreditt (Giek) og Eksportfinans har vel garantiordninger allerede i dag?

– Den delen av porteføljen som går til fornybarnæringen tilsvarer et lite kommatall. Vi har en flott bransje i dag, med et godt rykte internasjonalt. Men vi er for forsiktig med støtten, sier Intpow-sjefen.

– Så man trenger litt mer kinesisk mentalitet, med «seriøs» økonomisk oppbakking av de nasjonale bedriftene?

– Nei, nei. Det er den andre ytterligheten. Mellom der har du Frankrike, Tyskland og for den saks skyld Sverige – som alle har bedre støtteordninger. Norge er livredde for å bli beskyldt for å skape urettferdig konkurranse, og har mye å gå på, hevder Elsebutangen.

Han understreker at Norge fremdeles besitter verdensledende kompetanse som vil «forsvinne» til andre bransjer om det ikke gjøres noe i dag.

– Fornybarnæringen vokser internasjonalt i et globalt marked. Dette går vi glipp av når alt skal satses inn mot olje og gass, og vi får en todeling av økonomien, sier Elsebutangen.

Les også: Ny superleder kan gi billigere havvind

Vil ha "oljeskatt"

Tidligere har Intpow tatt til orde for at fornybarbransjen må få Vil ha 78 prosent skattefradrag .

Oljeselskaper som driver med leting etter olje og gass kan skrive av en stor del av investeringene på skatten.

Bakgrunnen er at det skal være attraktivt å lete etter olje og gass på norsk sokkel. Elsebutangen står fast ved at det også bør gjelde for selskaper innen fornybar energi.

– Se bare på Talisman-skandalen som blir betalt med norske skattepenger. Hvis et fornybarselskap hadde opplevd det samme ville det gått konkurs, påpeker Elsebutangen.

– Vil ikke alle disse støtteordningene bare holde kunstig liv i en bransje som ikke har livets rett i et høykostland som Norge?

– Nei, lederlønningene i Asia er ofte høyere enn de norske. I en waferproduksjon trenger du spesialkompetanse fra fagfolk, ingeniører og økonomer. Så det er ikke høye lønninger til ufaglærte som knekker dette, mener Elsebutangen.

Les også: Havvindsubsidier lønner seg ikke

Satasingsområde

Statssekretær Jeanette Iren Moen (Ap) i Nærings- og handelsdepartementet påpeker at selv om den prosentvise andelen av midler som Giek og Eksportkreditt Norge tilbyr fornybarprosjekter er lav, er det snakk om et betydelig antall prosjekter.

– Det skyldes at hvert enkelt prosjekt innenfor olje- og gass og maritim sektor er så store. Men målt i antall prosjekter får man et mer balansert bilde for fornybarprosjektene enn når man ser på selve volumet, sier Moen til Teknisk Ukeblad.  

Hun peker også på at fornybar energi er et satsingsområde for Giek, og at de fra og med i år har en egen seksjon for fornybar energi hvor også vannkraft er inkludert.

Siden også regjeringen har eksport av fornybar energi som satsningsområde, blir temaet temaet ifølge Moen svært ofte tatt opp ved besøk i utlandet.

– Vi gjør en god innsats for å løfte fram fornybarnæringen gjennom næringslivsdelegasjoner og ved å profilere næringen i politiske møter i ulike deler av verden. Innovasjon Norge, Intpow og utenriksstasjonene gjør også en betydelig innsats for å promotere næringen, understreker hun.

Les også: Lager strøm av vind uten en eneste bevegelig del

Lover tilstrekkelig finansiering

– Vil dere øke bevilgningen til Giek nå som Intpows rapport viser tilbakegang i bransjen?

– Vi har tidligere vist både evne og vilje til å bidra med tilstrekkelig finansiering av Giek og Eksportkreditt Norge, og vi vil fortsatt sikre norske bedrifter gode eksportfinansieringsordninger i fremtiden, sier Moen.

Det er Finansdepartementet som bestemmer om det er aktuelt å gi fornybarnæringen oljeskattefradrag. Statssekretær Kjetil Lund avviser forslaget kategorisk.

"Vi har grunnrenteskatt i næringer med grunnrente, som petroleum og vannkraft. Det er ikke grunnrente i solcelle-, bølge- og vindkraft. Dette er tvert imot næringer som har behov for offentlig støtte", skriver Lund i en epost.

Les også:

Bare girkassa på denne veier 35 tonn  

Her satser de på vertikal vindkraft