– Vi hører at olje- og energiministeren løper rundt og sier at nå får bransjen bygge fordi det er blitt gitt så mange konsesjoner. Men hvis du ser på mange av konsesjonene som er gitt, er jeg ganske sikker på at en del av dem aldri kommer til å ha løfteevne i et sertifikatmarked, sier Siemens’ vindkraftsjef i Norge, Tore Tomter, til Teknisk Ukeblad.
Han mener prosjektene ble laget på basis av et helt annet kunnskapsnivå enn det vi sitter på i dag.
– Nå er forutsetningene annerledes, man skal møte strømprisen i markedet og ha en sertifikatpris man kan ta sjansen på. Men mange av disse prosjektene klarte ikke å få Enova-støtte engang, sier Tomter.
Les også: Google betaler svensk vindpark
Urettferdig
– Hva er feil med prosjektene?
– En del av dem har for høy utbyggingskostnad til å kunne bli lønnsomme i sertifikatmarkedet. Samtidig er en del svært gode prosjekter sperret inne i konsesjonskø bak manglende nett.
Han viser til at noen av konsesjonene er ti år gamle og fortsatt ikke bygget.
– Og så blir myndighetene frustrerte og sier «hvorfor skal vi gi dere konsesjon hvis dere likevel ikke bygger?». Men jeg synes det er urettferdig. For det hjelper ikke å ha konsesjon hvis man ikke har lønnsomhet, sier Tomter.
Han ønsker ikke å gi eksempler på gode og dårlige prosjekter. Men Siemens har en liste hvor hvert eneste aktuelle prosjekt er lagt inn i en graf som viser hvor sannsynlig det er at prosjektet bygges ut, og der kommer mange av prosjektene dårlig ut.
– Er prosjektene bedre i Sverige?
– De prosjektene som ligger klare der, er gode nok. Når man tenker på hvor gode prosjekter og gode vindhastigheter vi har i Norge, gjelder det bare å få de riktige prosjektene ut, sier Tomter.
Les også: Her satser de på vertikal vindkraft
Skaff kapital
Statssekretær Ane Hansdatter Kismul i Olje- og energidepartementet avviser kritikken fra Siemens.
Hun synes OED ga mange vindkraftkonsesjoner i fjor. Til sammen fikk sju vindkraftanlegg med en samlet produksjonskapasitet på 1,4 TWh konsesjon fra OED. Av dette sto de fem anleggene i det såkalte Bjerkreimsklusteret i Rogaland for 1,3 TWh.
– Nå må vindkraftbransjen kjenne sin besøkelsestid og bygge. Så er det klart at det er noen av de gamle prosjektene som trolig ikke blir realisert, blant annet på grunn av mangel på nett. Men framover er det viktig at utbyggerne tidlig er på hugget og gjør jobben med å skaffe kapital allerede mens vi konsesjonsbehandler. Så kan de begynne å bygge med en gang konsesjon gis, slik at de rekker å få anleggene i drift innen 2020 som er fristen for å få elsertifikater, sier hun.
– Så du mener Bjerkreimsklusteret bør starte byggingen?
– Ja, vi ønsker at alle går i gang og bygger hvis de har rettskraftig konsesjon.
– Siden de ikke har tatt investeringsbeslutning, mener du de har for høye avkastningskrav?
– Konsesjonærene må til syvende og sist avgjøre om noe er lønnsomt nok, sier Kismul.
Les også:
Bare girkassa på denne veier 35 tonn
