Kronprins Haakon

Kronprins Haakon: Norges mest avanserte forskningsskip måtte avbryte tokt

Flere forskningstokt kan stå i fare.

FF Kronprins Haakon og besetning under testtoktet nord for Svalbard tidlig i 2018.
FF Kronprins Haakon og besetning under testtoktet nord for Svalbard tidlig i 2018. (Foto: Marius Bratrein / Norsk Polarinstitutt)

Flere forskningstokt kan stå i fare.

Et av verdens mest avanserte forskningsskip, «Kronprins Haakon», ble skadet under tokt i isen nord for Svalbard, og må nå repareres.

Skipet var på prøvetokt her i fjor. Da var Havforskningsinstituttet strålende fornøyd med resultatet:

– En stor og tung båt, kraftige motorer og et solid skrog med opptil fire centimeter tykt stål bidro til at nye «Kronprins Haakon» klarte brasene med glans da forskningsfartøyet var på istesting nord for Svalbard, skrev instituttet, og la til at skipet tålte enda mer is enn det er bygget for.

Skipet har polarklasse 3, og skal dermed kunne bryte gjennom årsgammel is på opp mot en meter. Onsdag ble den sendt på verksted i Harstad på grunn av skadene. Der skal eksperter vurdere hva som skjer videre. Klassekampen omtalte saken først.

Flere kommende tokter skal være avlyst, og det er uvisst når fartøyet kan settes i drift igjen.

Lekkasje i propellhus

Onsdag opplyste NRK og Klassekampen at det hopet seg opp med is i propellene, og at en av motorene måtte ut av bruk. Til Sysla sier rederisjef Per Nieuwejaar at dette ikke stemmer.

– Under isbryting oppsto det en lekkasje i en pakning i babord propellhus. Fordi skipet trengte begge propellene for å komme seg ut av isen, tok vi ingen sjanser. Lekkasjen kunne potensielt medført flere skader, og derfor valgte vi å returnere, sier han til Sysla.

Det spesialbygde skipet hadde med seg 36 forskere og teknikere fra ulike institusjoner da det måtte snu. Toktet er det Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) som må betale for, selv om forskerne ikke fikk hentet alle prøvene som de seilte ut for.

Les også

Lang og trøblete historie

Skipet ble døpt i Tromsø i november 2018, og har hatt en lang og kronglete historie siden verftet Fincantieri stakk av med kontrakten i 2013.

Kulturforskjeller, språkproblemer og diametralt forskjellig oppfatning av hva «basic design» er og inneholder, er blant elementene som har medført at skipet kom forsinket ut fra verftet.

Det har endt i voldgiftssak og krav om ekstrabetaling.

Opprinnelig skulle skipet vært ferdig i 2015, men det ble ikke ferdigstilt før sommeren 2016. Kontrakten hadde en verdi på 1,4 milliarder kroner.

Designet er det Rolls-Royce som står for, mens ferdigstillelsen av skipet var det Vard Langsten som utførte.

Skipet er 100 meter langt, 21 meter bredt og har køyeplass til 55. Det er 12 laboratorier om bord.

Kan måle seg med ankerhåndteringsfartøy

«Kronprins Haakon» har et diesel-elektrisk fremdriftssystem, med to ganger 4100 ekW/720 rpm dieselgeneratorer, to ganger 2750 ekW/720 rpm dieselgeneratorer og én ganger én megawatt LNG-drevet generatorsett.

Skipet har to ganger fem MW azimuth-propeller og to baugthrustere, én på 900 og én på 1400 KW.

Hastigheten kommer opp i 10 til 12 knop.

Skipet skal kunne seile 15.000 nautiske mil, det vil si fra Norge til Antarktis og tilbake, uten etterforsyninger.

Det skal ha en trekkraft som kan måle seg med mange offshore spesialfartøy for ankerhåndtering (AHTS) - ifølge kontrakten en bollard pull på hele 158 tonn.

TU var med om bord i desember, like før skipet la ut på tokt.

Les også

Kommentarer (15)

Kommentarer (15)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå