Når feltene ligger lenger og lenger til havs på stadig dypere vann, må det utvikles systemer som løser oppgaven. Både Statoil og Hydro planlegger kompressorer under vann.
Når et gassfelt har vært i drift en periode, synker trykket i reservoaret. Da synker også produksjonen. Dette går ut over lønnsomheten i prosjektet.
Feltet klarer heller ikke å opprettholde sine leveriningsforpliktelser. Tapet i reservoartrykket må kompenseres ved at det monteres kraftige kompressorer i prosessstrømmen.
Jo nærmer reservoaret disse kompressorene settes, desto bedre. På en gassplatform som Troll er kompressorene montert på plattformen.
To-fase
For et undervannsanlegg som Åsgard kan kompressorene også settes på B-plattformen, men Statoil har andre mål. De vil ha en undervannskompressor som kan håndtere både gass og væske, tofase kompressor, på plass innen 2011 for å opprettholde produksjonen fra Mikkel-feltet.
Hydro på sin side planlegger å plassere undervannskompressorer på Ormen Lange. Disse blir enorme, på 20 MW hver.
Åsgard i 2011
I dag finnes ikke slike kompressorer. Et omfattende utviklingprogram må settes ut i live for å nå målene til de to norske oljeselskapene.
Statoils kompressorstasjon skal ha to enheter hver med en effekt på inntil 8 MW. De skal plasseres på 250 meters vanndyp, rundt 50 kilometer fra Åsgard B-plattformen. Kraftforsyningen kommer fra Åsgard B.
Skal Statoil nå sitt mål, må de sette sin lit til at Aker Kværner klarer å få til den undervannsstasjonen de har hatt stående på Tranby i Lier et par års tid. Den er beregnet å bli plassert i et pilotprosjekt, Balmoral, på britisk sektor. Aker Kværners enhet er på rundt 4 MW.
Stort testbasseng
Hydros vei til målet er noe mer komplisert. Hittil har de brukt 150 millioner kroner i studier og forberedelser for å kunne nå målet, en undervannskompressorstasjon.
Utfordringene på Ormen Lange er ikke bare at kompressoren er større, men også at dypet er større, 850 meter, og avstanden til land er 120 kilometer.
I den godkjente plan for utbygging og Drift (PUD) er det lagt inn en kompressorstasjon på en plattform ute på feltet. Dersom utviklingen av undervannskompressoren er vellykket, unngår partnerne i Ormen Lange-prosjektet å bygge og drifte en plattform, men kan plassere en ubemannet enhet på havets bunn.
Hydro har bygget et stort testbasseng på landanlegget på Nyhamna. Denne teststasjonen utrustes med alle nødvendige tilførsler av elektrisk kraft, analyselaboratorier, verksteder og ikke minst, nødvendig gassforsynning.
Gassen skal tappes rett fra landfallet av Ormens produksjonsledning. Dette testanlegget er klart i 2008. Hydro skal inngå en EPC-kontrakt for et pilotprosjekt som skal testes ut i dette anlegget.
Kraftforsyningen er vanskelig
Den største utfordringen ved undervanns gasskompressjon er ikke kompressoren. Den teknologien er kjent fra landanlegg og skal konverteres til en vanntett og trykksikker enhet som har lang holdbarhet.
Problemet ligger i undervanns kraftforsyning og avstanden til land. To 20 MW kompressorer krever mye kraft. Alle tilkoplinger må være vanntette. Ormen Lange-feltet ligger såpass nær land at det fortsatt er mulig med trefase vekselspenningsoverføring. Men overgår avstanden 300 kilometer, må det brukes likestrømsoverføring.
I begge tilfeller må kratftelektronikken for motorene plasseres på havbunnen. Men skal i tillegg likerettere for HVDC-overføring plasseres på 1000 meters dyp, blir utfordringene formidable.
