Artikkelen er sampublisert med tidsskriftet Energi & Klima.
EU-kommisjonen la fredag frem listen over de 98 energiprosjektene som er av felles interesse for medlemslandene, såkalte PCI (Project of common interest).
Dette er bygging eller utbedring av viktig infrastruktur som skal fullføre EUs indre energimarked. I tillegg skal tiltakene bidra til å nå målene for energi og klimapolitikken. Nemlig å levere prismessig gunstig, sikker og bærekraftig energi til EU-borgere og bidra til en klimanøytral økonomi i 2050. Listen oppdateres hvert annet år.
På listen som ble vedtatt for to år siden var den omstridte strømkabelen, North Connect, mellom Simadalen i Hordaland til Peterhead i Skotland med. Men etter Brexit oppfyller ikke lenger kabelen kravene til å være et PCI. Derfor er denne planlagte strømkabelen ikke med på listen.
Men før britene meldte seg ut av EU, rakk den norsk-skotske planlagte kabelen å få ti millioner euro (cirka 100 millioner kroner) i støtte fra EU i 2017.
Mediekontakt i North Connect, Tommy Løvstad, sier til Energi og Klima at det ikke får noen konsekvenser for gjennomføringen av prosjektet at det ikke står på EU-listen.
I mars i fjor la Olje- og energidepartementet konsesjonssøknaden fra North Connect på is. Departementet vil avvente erfaringene med de kablene som nylig ble satt i drift, før nye konsesjoner gis.
Nå ligger den saken på den rød-grønne-regjeringens bord.
Kortere liste
Det er femte gangen at Kommisjonen legger frem en slik liste over spesielt viktige infrastrukturinvesteringer i energisektoren. Første gang var i 2013. Nå har medlemslandene og Europaparlamentet to måneder på seg til å godta eller forkaste listen. De kan ikke komme med endringsforslag, det er «take it or leave it.»
Det er bare 98 prosjekter på årets oversikt mot 149 på listen som ble vedtatt for to år siden. På pressebriefingen i Kommisjonen fredag, forklarte Kommisjonen dette med at det ikke er oljeprosjekter på listen, og det er heller ingen nye gassprosjekter. Det å nå EUs klimamål prioriteres.
På den listen som ble vedtatt for to år siden var flere oljeledninger på land i EU og utbedringen av en oljeterminal i Polen utpekt som å være av store felles interesse for EU-landene.
Kommisjonen la i desember i fjor frem forslag til nye regler for prosjekter (TEN-E regulation) som skal komme inn under denne ordningen. Der foreslår den å utelukke både olje og gass, men forslaget er ikke ferdig behandlet. Derfor settes denne listen opp etter de gamle reglene. Det er ventet at de nye reglene er på plass når Kommisjonen om to år legger frem en ny liste.
En rekke krav
For å komme med på den eksklusive listen må prosjektet være nyttig for minst to medlemsland og tilfredsstille minst ett krav som for eksempel å sikre forsyning, øke konkurranse som reduserer priser eller bidra til å redusere CO2-utslipp.
North Connect oppfyller med andre ord ikke lenger hovedkravet, ettersom britene har forlatt EUs indre energimarked.
Det er ingen garanti for EU-finansiering av de prosjektene som kommer på listen. Men de garanteres en raskere behandling for godkjenning, det gjelder også i forhold til miljøregelverket. De kan få finansiering, blant annet lån, via ordningen CEF (Connecting Europe Facility).
Milliardsum til norske forsvarsbedrifter
Mest til elektrisitet
67 av prosjektene på listen er kraftprosjekter som enten har med lagring eller overføring å gjøre. Det er 20 gassprosjekter. Alle disse sto også på den forrige listen. Seks er prosjekter knyttet til CO2-nettverk (CCS) og frem prosjekter er såkalte «smarte nett.»
De som slapp igjennom nåløyet finner du her.
Reagerer på gassprosjekter
Men det faktum at gassprosjekter fortsatt er med, skapte reaksjoner i Europaparlamentet da Kommisjonen for vel en uke siden orienterte om hva de regnet med å legge frem.
Da ble planen kritisert av flere for at det var for få «smarte» nettløsninger og for mange gassprosjekter på listen. Kommisjonen forsvarte seg den gang som da de la frem listen fredag, med at det ikke er nye gassprosjekter.
Flere av gassprosjektene skal utbedre flaskehalser. Det gjelder ikke minst i Sør- og Øst-Europa. Det er i stor grad snakk om å bygge gassrør eventuelt lagre. Dette anses også viktig for å dempe energiprisene i visse regioner i EU.
Den energikrisen som EU er midt inne i, der gass og strømprisene har steget kraftig, har satt søkelyset på hvordan ikke minst gassmarkedet fungerer. Det kommer til å bli tema når energiministerne møtes i begynnelsen av desember, og når stats- og regjeringssjefene møtes til toppmøte like før jul.
I midten av desember skal Kommisjonen legge frem en pakke med tiltak for økt bruk av hydrogen og å skape et dekarbonisert gassmarked. I denne pakken vil også en revisjon av EUs gassmarkedsdirektiv inngå.
Pakken er viktig for Norge som er den nest største gasseksportøren til EU.
Ingen timeplan for å innlemme EUs lov om nullutslipp i EØS
