Redaksjonell anmerkning: Med unntak av Frp ble alle partiene på Stortinget fredag 20. mars enige om at regjeringen i løpet av inneværende stortingsperiode skal fremme et forslag til en klimalov. I lovforslaget skal de nasjonale utslippsmålene i 2030 og 2050 fastsettes.
Under skriver Innovasjon Norges administrerende direktør Anita Krohn Traaseth om sine betraktninger rundt klimaloven.
Mer enn teknologi
Jeg ser helt klart behovet for en bedre koordinering av vår felles dugnad for en klimavennlig fremtid.
Jeg er glad for at det nå begynner å gå opp for de fleste at de globale klimautfordringene er meget alvorlige og meget virkelige. Det er behov for brede nasjonale og internasjonale mobiliseringer hvis vi skal unngå varige og ødeleggende effekter for miljø og samfunn.
Slike mobiliseringer må omfatte både offentlige, sivile og private aktører. Ikke minst er det viktig å se på effektene av samspillet mellom aktørene.
Klimautfordringen kan ikke løses ved teknologisk utvikling alene, men må også ta hensyn til sosiale og kulturelle forhold. Vi bør unngå en tradisjonell technology fix tankegang der man tror teknologien og forskningen alene kan hjelpe oss ut av denne krisen.
Teknologi er et tveegget sverd. Den har også vært med på å skape de problemene vi nå forsøker å løse. Dette er et dilemma vi i Norge ikke har klart å fordøye. Som en stor olje- og gassprodusent bidrar vi til klimaskiftet.
Jeg tror ikke oljealderen er over for Norges vedkommende. Den norske olje- og gassnæringen kommer til å spille en viktig rolle i norsk økonomi i mange tiår fremover. Men vi må også ta inn over oss at vi har et ansvar for å begrense de skadene vi påfører verden.
Og, for å være helt pragmatisk: Vi må ta inn over oss at de fremtidige kravene til reduksjon i utslipp vil måtte bli svært harde. Olje- og gassprisene kan godt gå opp igjen på kort sikt, men på lang sikt er dette ikke en bærekraftig måte å sikre norske eksportinntekter på.
Satser på bærekraft
Innovasjon Norge arbeider nå med å integrere bærekraft som en selvfølgelig del av all vår virksomhet. I den forbindelse ønsker vi også å stimulere til innovasjon som kan bidra med løsninger på klimaområdet.
Vi mener norsk næringsliv på mange områder sitter inne med kompetanse som er relevant i denne sammenheng.
Dette gjelder blant annet teknologiske løsninger som kan bidra til redusert bruk av fossilt brensel og reduserte utslipp. Det gjelder også utvikling av ren energiproduksjon og energiøkonomisering.
Norske bedrifter kan videre bidra med kunnskap om organisering av tjenester og design av produksjonsprosesser som over tid kan være med på å redusere de effektene bruken av fossilt brennstoff har på miljøet.
En lov kan mobilisere
Jeg ser at en lov kan være med på mobilisere myndigheter, offentlige institusjoner, bedrifter og folk flest i klima-arbeidet. Jeg ser også at en lov kan være med på å sikre en sterkere og mer effektiv koordinering mellom departementer og etater.
Derfor vil det vil være viktig å sikre at en eventuell lov ikke reduseres til en tallfesting av klimamål eller til offentlige tiltak alene.
I likhet med den britiske loven bør en eventuell norsk lov ta for seg næringslivets plass i det kommende arbeidet, og med det også nærings- og innovasjonspolitikkens rolle.
.png){kind=logo}
En lov kan også forplikte Norge til å stimulere til internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid i møte med klimautfordringen.
Det har vist seg svært vanskelig å koordinere den internasjonale innsatsen på dette området, noe som fører til unødig duplisering av arbeid og sløsing av økonomiske og menneskelige ressurser. Norske bedrifter og forskningsmiljøer som deltar i slikt samarbeid kan få tilgang til sentrale kunnskapsnettverk, noe som kan være med på å styrke deres evne til å finne frem til gode svar.
Hva norske myndigheter kan gjøre
Myndighetene kan mobilisere norsk næringsliv til en klima-dugnad gjennom blant annet å:
- Redusere risikoen som følger med bedriftenes investeringer i grønn teknologi og bærekraftige organisasjonsmåter, gjennom tilskudd, lån og garantier.
- Utvikle bedriftsnettverk og klynger som har som målsetting å bidra med relevante løsninger.
- Stimulere til etablering av nye bedrifter for kilmavennlige varer og tjenester.
- Styrke samspillet mellom universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter og bedrifter.
- Utvikle regelverk og rammebetingelser som stimulerer alle bedrifter til å ta miljømessige hensyn.
- Bruke offentlige innkjøp til å stimulere til næringsutvikling på området.
- Sørge for helhetlige politiske strategier for en overgang til produksjon av ren energi der et offentlig tiltak ikke svekker effekten av et annet.
- Hjelpe større deler av olje- og gass-sektoren over i en mer bærekraftig retning.
Jeg vil understreke at for norsk næringsliv, og med det også det norske samfunnet, representer klimaproblemene ikke bare en utfordring, men også en mulighet for en videre bærekraftig økonomisk utvikling.
Det økende internasjonale presset i retning av mer konkrete utslippsbegrensninger og krav om ren energiproduksjon skaper nye markeder for norsk næringsliv. Strengere miljøkrav kan med andre ord være med på å stimulere til ny lønnsom næringsutvikling og må derfor ikke presenteres som en ren utgiftspost.
Innovasjon Norge har satt i gang en prosess vi kaller et drømmeløft for et bærekraftig Norge. I den forbindelse vil vi også komme med råd om hvordan vi kan mobilisere norske bedrifter i møtet med klimautfordringene.
En tidligere versjon av denne kronikken er publisert på innovasjonsbloggen.com
Les Anita Krohn Traaseths tidligere innlegg: På med arbeidshanskene!
