KOMMENTAR: Boligkostnader

Klima vil koste dyrt for boligeiere

Fullstendig uakseptabelt at boligeiere ikke får tilbake støtte de har betalt til Enova gjennom strømregningen, skriver TU-redaktør Tormod Haugstad.

Flom eller overvann fra styrtregn inntreffer stadig oftere i norske boligområder. Bildet er fra den store flommen på Kvam i Gudbrandsdalen i mai 2013.
Flom eller overvann fra styrtregn inntreffer stadig oftere i norske boligområder. Bildet er fra den store flommen på Kvam i Gudbrandsdalen i mai 2013. (Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB)

Fullstendig uakseptabelt at boligeiere ikke får tilbake støtte de har betalt til Enova gjennom strømregningen, skriver TU-redaktør Tormod Haugstad.

Et statsbudsjett utløser mer diskusjon om bilavgifter og drivstoffpriser enn boligkostnader. 

I Norge bor 76,4 prosent av befolkningen i egne boliger. Det er unikt sammenliknet med andre land. Dermed er de også mer utsatt for økte kostnader i forbindelse med endringer i vær og klima – enten de bor på Svalbard eller Lindesnes. 

Ekspertutvalget som gransket Gjerdrum-raset, der ti mennesker omkom sist nyttår, peker på at den regntunge og milde høsten i fjor kan ha utløst raset av kvikkleire i et område som ikke var sikret. NVE mener de trenger 85 milliarder kroner for å sikre hus og hjem mot flom og skred i områder med bratt terreng eller kvikkleire. Regjeringen Solberg foreslo i sitt siste budsjett 660 millioner kroner til NVEs arbeid med flom- og skredsikring. 

– Det monner like mye som en kopp vann i Mjøsa, kommenterte direktør Liv Kari Skudal Hansteen i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF).  

Et våtere og villere vær vil medføre ødelagt infrastruktur på grunn av flom og overvann. 

Huseierne advarer

Huseiernes Landsforbunds generalsekretær Morten Andreas Meyer har vært en av få som har ropt varsko om hva dette vil koste. HL mener forfallet i vann- og avløpsnettet representerer en helse- og miljøbombe under bakken. Nødvendig utbedring vil koste mer enn 300 milliarder. RIF har i sin egen såkalte State of the Nation-rapport beregnet etterslepet av vedlikehold til 3200 milliarder kroner. Det kan sikkert begrunnes, men beløpet er jo hinsides all realisme som budsjettgrunnlag. 

Spørsmålet er hvem som skal ta regningen for å reparere slik livsviktig infrastruktur. Alt tyder på at boligeierne vil måtte ta mye av regningen i form av økte vann- og avløpsavgifter. 

Samfunnsøkonomisk Analyse har på oppdrag fra HL utarbeidet en bokostnadsindeks for fjerde gang. Justert for prisvekst viser den at bokostnadene har økt med 24 prosent siden 2020. Indeksen inkluderer eiendomsskatt, kommunale gebyrer, energikostnader, rentekostnader, forsikring og vedlikeholdskostnader. Det er dyrest å bo i Oslo og kommunene rundt.

Boliger sluker strøm

Omstilling til sol og vind, mindre kjernekraft og kull, astronomiske gasspriser og en tørr sommer påvirker strømprisen, men dine totale strømkostnader er også basert på energimerket på boligen din.  

Bygg står for ca. 40 prosent av energibruken, og husholdninger sto for 46 TWh av en total energibruk på 211 TWh i 2020. Det vil være mye å spare på for eksempel installasjon av solceller, nye vinduer, varmepumper, rentbrennende vedovner og etterisolering. Men Enova gir ikke støtte til tiltak som allerede er etablert i markedet. 

Derfor er det fullstendig uakseptabelt at forbrukerne i 2020 bare fikk 155 millioner tilbake i støtte av de 400 millionene de betalte inn til Enova. Virksomhetens mandat bør enten endres slik at det gis insentiver for å investere i energisparing, eller så bør det opprettes et nytt organ for boligeiere. 

Elhub og smarte AMS-målere skulle gi større konkurranse og innovasjon i strømmarkedet, men ingen strømmålere er smarte. Heller ingen forbrukere er smarte uten at de blir ledet til å ta kloke valg, men da trenger de råd og økonomiske insentiver til å delta i en klimadugnad for å redusere sitt forbruk.  

Kan regjeringen Støre gi «vanlige folk» det?  

Les også

 

Kommentarer (30)

Kommentarer (30)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå