“Det startet høsten 2007 da jeg og min kjæreste skulle kjøpe oss en bil. (…) Siden vi var to lutfattige studenter ved Universitetet i Trondheim, måtte vi ha en billig bil som vi hadde råd til å bruke. En bil vi kunne kjøre fra A til B uten å måtte snu på krona før vi skulle vri om nøkkelen.”
Slik starter Martin Schjølbergs fortelling om hvordan han bygget en sliten 1991-modell Volkswagen Polo om til å kjøre på brukt frityrolje i stedet for vanlig diesel.
Historien ble først fortalt i en kronikk på nettstedet energitilskudd.no.
Brukte godsaker
Schjølberg lot seg inspirere av TV-programmet Mythbusters på Discovery Channel, og etter en del nettsøk kom han opp med en metode “for at min herlige Polo skulle kunne benytte seg av de brukte godsakene fra Norges gatekjøkkener”.
Energi og miljø-studenten jobbet da på et mekanisk verksted, og kombinerte egne evner med tips fra dyktige sveisere for å lage en ekstern drivstofftank og varmeveksler.
Etter en bomtur til McDonalds fikk han også napp hos gatekjøkkenet Sesam på Studentersamfundet, som var mer enn glade for å bli kvitt sin brukte frityrolje.
Schjølberg sier til Teknisk Ukeblad at oljen fra Sesam gjerne var ekstremt skitten og full av hår. Derfor skaffet han seg også en annen leverandør, en kinarestaurant på Tiller.
– Den verste frityroljen er den med mest palmeolje. Den er stiv også på temperaturer rundt 20 grader. Den mer rapsaktige soyaoljen kinarestauranter bruker er den beste, sier han.
Les også: Her kjører landets første hydrogenbuss
Selvgjort rensing
Schjølberg utviklet en relativt enkel, men tidkrevende renseprosess.
Rensesystemet besto av to 200-liters-fat som han utstyrte med varmeelementer, termostat, pumper og filtre.
Det ene fatet sto for grovsilingsjobben, mens det andre filtrerte ut mindre partikler. Derfra kunne den rensede oljen pumpes direkte over i bilen ved behov.
“Som tidligere serviceelektroniker hadde jeg bygget et eget elektrisk swichsystem med lysdioder mellom de to tankene som gjorde at jeg på en enkel måte skulle kunne switche mellom diesel og frityrolje når jeg kjørte”, skriver han i kronikken.
– Hva var den største utfordringen ved å kjøre på frityrolje?
– Det må være å bruke bilen vinterstid. Da måtte vi gjerne først kjøre 10-15 minutter på diesel før vi kunne gå over til frityroljen, og dermed fikk vi ikke brukt så mye olje som ønskelig. Stopper du mens bilen kjører på frityrolje, blir det også “smør” i slangene, sier Schjølberg til Teknisk Ukeblad.
Les også: Her dyrkes vårt nye drivstoff
Luktet grillmat
Mest overrasket var han over lukten som kom ut av eksosrøret, skal vi tro innlegget.
“Lukten som kom ut av det tynne eksosrøret minnet meg om en typisk grillfest i parken med mine medstudenter. Det var en merkelig form for søt lukt av grillmat.”
– Hvordan oppførte bilen seg når du kjørte på frityroljen?
– Jeg merket ingen forskjell på bilen, om noe vil jeg kanskje si at den gikk litt penere på frityroljen. Den smører bilen bedre på innsiden, siden dieselen i dag er så veldig tørr. Drivstofforbruket var marginalt høyere enn på diesel - kanskje 0,6 liter på mila, mot 0,56 på diesel, sier Schjølberg, som mener prosjektet gjorde at han fikk god bruk både for sine praktiske og teoretiske evner.
– Vi ble veldig engasjert i dette, og samboeren kan vel nesten like mye som meg om systemet. Min teoretiske bakgrunn fra NTNU-studiene ble brukt til å regne på slanger, motstand og dimensjonering, og kombinert med min praktiske erfaring ble det veldig bra.
Les også: Utviklet alternativ til diesel - fikk kjemperegning
Godt brukt
Schjølberg sier at han og kjæresten kjørte Trondheim-Tromsø to ganger og fra Tromsø til Ålborg i Danmark en gang.
Totalt beregner han at bilen kjørte 20.000 kilometer før den ble totalvrak etter en frontkollisjon med en semitrailer utenfor Oslo.
Bilen ble kondemnert, men både Schølberg og samboeren kom fra det i god behold. Det gjorde også den selvlagde drivstofftanken.
Den har Schjølberg fortsatt.
– I disse dager kjører jeg rundt i en Toyota Carina turbodiesel som jeg har hatt planer om å bygge om. Men nå bor jeg i en leilighet i Oslo, og det er litt for upraktisk med et plasskrevende rensesystem i kjelleren eller på loftet.
Planene er likevel bare lagt midlertidig på is.
– Jeg kommer nok til å gjøre det igjen, såfremt staten ikke avgiftsbelegger disse tingene. Det optimale måtte jo vært å ha et gatekjøkken med transportfirma på si, fleiper Schjølberg.
– Når det er sagt er jeg ikke tilhenger av å bruke matolje som drivstoff, men dette er jo søppel som ingen andre vil ha. Hafslund brenner jo mye bioolje i Oslo, for eksempel, og det er positivt, legger han til.
Finansdepartementet: Fritt frem for frityrolje i bilen
Les også:
Miljø-pimping av bilen er ikke lønnsomt
Studier bekrefter giftige utslipp fra biodiesel
– Elbil mindre miljøvennlig enn diesel
