HYDROGENBUSS I OSLO

Her kjører landets første hydrogenbuss

Oslo er en av verdens første byer som får brenselcellebusser i vanlig rutetrafikk.

Van Hool brenselcellebuss

  • Dimensjoner: 13 155 mm lang, tre akslinger, 37 seter (33 framovervendt), 16 900 kg tomvekt, 25 750 kg (maks tillatt vekt)
  • Brenselcelle: Ballard FC velocity HD6, 150 kW, 440-800V, 325A, 350 kg, 1 290x890x490 mm, installert bakerst i bussen
  • Hydrogenlagring: 7 Dynetek karbonfiberforsterkede aluminiumtanker med kapasitet til 35 kg H2 ved 350 bar
  • Elektrisk framdrift: 2 x Siemens 1PV5138 (85 kW nominell effekt, 150 kW maks)
  • Batteri: Enerdel litiumionebatteri med energikapasitet på 17,4 kWh og maksimal effektuttak på 100 kW
  • Hydrogenproduksjon: Air Liquide, to elektrolysører à 60 normalkubikkmeter i timen (nm3/h), men en daglig kapasitet på 250 kg
  • Belgiske Van Hool har produsert busser og andre kjøretøy siden 1947. På fabrikken utenfor Antwerpen produseres det nå om lag 1 400 busser og 4 000 nyttekjøretøy årlig. Har ikke levert en bybuss til Skandinavia på mange år

HyNor Oslo Buss

  • De norske aktørene er Ruter, Akershus fylkeskommune, Oslo kommune og miljøstiftelsen Zero
  • Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Norges forskningsråd og Transnova har bevilget nærmere 100 millioner kroner til prosjektet. I tillegg er det gitt 40 millioner kroner i støtte fra EU
  • Hydrogenstasjonen bygges på Rosenholm bussanlegg i Oppegård kommune
  • Dette er et delprosjekt under det europeiske prosjektet Clean Hydrogen in European Cities (CHIC) som nå setter 26 brenselcellebusser i trafikk i Aarau (Sveits), Bolzano (Italia), London og Milano i tillegg til Oslo
  • Prosjektet skulle opprinnelig startes opp i desember 2011
  • Ruter har opsjon på ytterligere fem hydrogenbusser

ROSENHOLM: De koster fire-fem ganger så mye som konvensjonelle busser, men til gjengjeld er det ingen lokale eksosutslipp og minimalt med støy.

Vi snakker om Ruters nye brenselcellebusser som onsdag ble vist fram for første gang.

Foreløpig har Ruter med offentlig støtte anskaffet fem slike busser som altså har elektrisk drivlinje og strøm produsert av hydrogen (se flere detaljer i faktaboksene til høyre).

De treakslede Van Hool-bussene skal de kommende fem årene testes på linje 81 mellom Oppegård og Oslo i prosjektet HyNor Oslo Buss. Tilsvarende demonstrasjonsprosjekter kjøres nå parallelt i England, Sveits og Italia.

Les også: – En milepæl for hydrogen

Utfaser fossil energi

Ruter-sjef Bernt Reitan Jenssen påpeker at hydrogenet produseres av sertifisert fornybar energi.

Ruter skal fase ut all bruk av fossil energi innen 2020. Allerede i dag er selskapet godt på vei med sine elektriske trikker, t-bane og tog, samt med en stadig større andel busser som kjører på biodrivstoff eller delvis strøm, altså hybrider.

– Hydrogenbussene er snarveien til nullutslippssamfunnet og viser at det er fullt mulig. Her ønsker vi å demonstrere bussenes miljøegenskaper og driftsegenskaper over tid, sa Jenssen under åpningsseremonien.

Etter det Teknisk Ukeblad får høre, gjenstår det fortsatt å installere en del utstyr om bord, slik at det fort er 14 dager før vi får se hydrogenbussene i rutetrafikk.

Unibuss er operatør og legger ikke skjul på at det er mange åpne spørsmål som gjenstår å besvare når den nye teknologien nå tas i bruk. Energibruk, driftssikkerhet og hvordan de tunge bussene vil oppføre seg på vinterføre er de tre viktigste.

Les også: Oslo vil ha lavutslippsdrosjer

Håkon Jacobsen

Ikke-kommersielle i dag

Prisen per buss ligger rundt elleve millioner kroner. Men noe av poenget med slike prosjekter er selvsagt at offentlige myndigheter gir drahjelp på et tidlig stadium og håper at dette blir kommersielt drivverdig på sikt.

– Her gjør vi nytte også utenfor Oslos og Akerhus' grenser, og bidrar til å pushe teknologien i Norge og Europa fram til dette blir en vanlig del av transportsystemet, sa miljø- og samferdselsbyråd Ola Elvestuen.

Selve bussene er belgiske. Og under skallet finnes teknologi fra Canada, USA og Tyskland representert gjennom brenselcellesystem fra Ballard, litiumionebatterier fra Enerdel, hydrogentanker fra Dynetek og elektrisk fremdriftssystem fra Siemens.

Franske Air Liquide står for fyllestasjonen med elektrolysører og tankanlegg.

Håkon Jacobsen

Prosjektet hadde sin spede start allerede for 18 år siden. I 1999 ble en hydrogenbuss demonstrasjonskjørt og i 2009 kom EU-prosjektet Chic på banen.

Les også: 

– Bensinmotorer vil dominere

Miljø-pimping av bilen er ikke lønnsomt  

Litt gimmick

Bussenes strøm produseres av en brenselcelle (fuel cell), eller "burning cell" som var konfransier Christine Kohts navn på teknologien.

– Jeg er mer kjent for min energi enn min gode engelsk, sa Koht før hun forgrep seg på en forskremt Van Hool-representant og dro fjeset hans inn til en såkalt puppeklem.

Håkon Jacobsen

Ruter er naturligvis stolte over sin miljøsatsing, som symboliseres med en sommerfugl, og hadde blomsterpiker, korpsmusikk og servering av vannflasker merket "utslipp" på (og Roma Mineralvannsfabrikk med små bokstaver) til den offisielle åpningen av 140-millionersprosjektet.

Håkon Jacobsen
Les også:

Fylkeskommunene redder hydrogenstasjonene

Verdens råeste hydrogenbil

Priuspappaen venter hydrogendatter

Hydrogen-Mercedes til kun 300 000 kroner