ROSENHOLM: De koster fire-fem ganger så mye som konvensjonelle busser, men til gjengjeld er det ingen lokale eksosutslipp og minimalt med støy.
Vi snakker om Ruters nye brenselcellebusser som onsdag ble vist fram for første gang.
Foreløpig har Ruter med offentlig støtte anskaffet fem slike busser som altså har elektrisk drivlinje og strøm produsert av hydrogen (se flere detaljer i faktaboksene til høyre).
De treakslede Van Hool-bussene skal de kommende fem årene testes på linje 81 mellom Oppegård og Oslo i prosjektet HyNor Oslo Buss. Tilsvarende demonstrasjonsprosjekter kjøres nå parallelt i England, Sveits og Italia.
Les også: – En milepæl for hydrogen
Utfaser fossil energi
Ruter-sjef Bernt Reitan Jenssen påpeker at hydrogenet produseres av sertifisert fornybar energi.
Ruter skal fase ut all bruk av fossil energi innen 2020. Allerede i dag er selskapet godt på vei med sine elektriske trikker, t-bane og tog, samt med en stadig større andel busser som kjører på biodrivstoff eller delvis strøm, altså hybrider.
– Hydrogenbussene er snarveien til nullutslippssamfunnet og viser at det er fullt mulig. Her ønsker vi å demonstrere bussenes miljøegenskaper og driftsegenskaper over tid, sa Jenssen under åpningsseremonien.
Etter det Teknisk Ukeblad får høre, gjenstår det fortsatt å installere en del utstyr om bord, slik at det fort er 14 dager før vi får se hydrogenbussene i rutetrafikk.
Unibuss er operatør og legger ikke skjul på at det er mange åpne spørsmål som gjenstår å besvare når den nye teknologien nå tas i bruk. Energibruk, driftssikkerhet og hvordan de tunge bussene vil oppføre seg på vinterføre er de tre viktigste.
Les også: Oslo vil ha lavutslippsdrosjer
Ikke-kommersielle i dag
Prisen per buss ligger rundt elleve millioner kroner. Men noe av poenget med slike prosjekter er selvsagt at offentlige myndigheter gir drahjelp på et tidlig stadium og håper at dette blir kommersielt drivverdig på sikt.
– Her gjør vi nytte også utenfor Oslos og Akerhus' grenser, og bidrar til å pushe teknologien i Norge og Europa fram til dette blir en vanlig del av transportsystemet, sa miljø- og samferdselsbyråd Ola Elvestuen.
Selve bussene er belgiske. Og under skallet finnes teknologi fra Canada, USA og Tyskland representert gjennom brenselcellesystem fra Ballard, litiumionebatterier fra Enerdel, hydrogentanker fra Dynetek og elektrisk fremdriftssystem fra Siemens.
Franske Air Liquide står for fyllestasjonen med elektrolysører og tankanlegg.
Prosjektet hadde sin spede start allerede for 18 år siden. I 1999 ble en hydrogenbuss demonstrasjonskjørt og i 2009 kom EU-prosjektet Chic på banen.
Les også:
Miljø-pimping av bilen er ikke lønnsomt
Litt gimmick
Bussenes strøm produseres av en brenselcelle (fuel cell), eller "burning cell" som var konfransier Christine Kohts navn på teknologien.
– Jeg er mer kjent for min energi enn min gode engelsk, sa Koht før hun forgrep seg på en forskremt Van Hool-representant og dro fjeset hans inn til en såkalt puppeklem.
Ruter er naturligvis stolte over sin miljøsatsing, som symboliseres med en sommerfugl, og hadde blomsterpiker, korpsmusikk og servering av vannflasker merket "utslipp" på (og Roma Mineralvannsfabrikk med små bokstaver) til den offisielle åpningen av 140-millionersprosjektet.
Fylkeskommunene redder hydrogenstasjonene
