BAGASSE: Borregaard setter snart i gang et pilotprosjekt for utvikling av andregenerasjons bioetanol, blant annet basert på råstoffet bagasse. (Bilde: Jannicke Nilsen)

Lager bioetanol av avfall

  • Kraft

Pilotanlegg for 2G bioetanol

  • Borregaard starter neste måned byggingen av et 450 m 2 stort pilotanlegg for 2. generasjon bioetanol (2G bioetanol) basert på ulike typer avfall fra jordbruket, blant annet trevirke.
  • Anlegget skal stå klart i løpet av våren 2012, og vil kunne ta inn 50 kg biomasse i timen.
  • Beslutningen om å gå videre med et fullskalaanlegg tas tidligst i 2013/14, etter 1-2 års prøvedrift.
  • I et eventuelt fullskalaanlegg ser Borregaard for seg produksjon av 200-250 millioner liter bioetanol i året, basert på avfall i året
  • Borregaard-konsernet produserer i dag 20 millioner liter etanol basert på skandinavisk gran i året.

Visste du at..

  • All biomasse, uansett om det er strå eller helt tre, består av cirka 45 prosent cellulose, 30 prosent lignin og 25 prosent sukker (hemicellulose).
  • Forskningsavdelingen til Borregaard i Sarpsborg har 60 ansatte forskere, hvorav 25 har doktorgrad innenfor det de jobber med.
  • Hvert år produserer konsernet 500 000 tonn lignin, som brukes i jordforbedringsprodukter, bindemiddel og tilsetningsmidler.
  • Omtrent halvparten av ligninproduksjonen går til sementindustrien i form av sementforbedringsprodukter.
  • Årlig avvirkning av norsk skog har vært på rundt 10 millioner kubikkmeter årlig, og er i dag på ca 40 prosent av årlig tilvekst.


SARPSBORG: Om en måned starter bioraffineri-kjempen Borregaard byggingen av sitt nye pilotanlegg for 2. generasjon bioetanol.

I stedet for å bruke grantømmer som råstoff, skal ulike typer avfallsstoffer fra landbruket være råvaren.

Ny prosess

Målet er å redusere råvarekostnadene og få en klimaeffekt opp mot 90 prosent. Det vil si at man sparer opp mot 90 prosent av klimautslippene ved å fylle bioetanol på tanken i stedet for vanlig bensin.

Gjennom tre år har selskapets egen forskningsavdeling jobbet med klargjøring av prosjektet.

– I dag lager vi spesialcellulose, lignin og etanol fra grantømmer. I den nye prosessen blir 75 prosent av råstoffet til bioetanol, mot dagens 25 prosent. Vi retter produksjonen mye mer inn mot bioetanolmarkedet, sier direktør for forretningsutvikling, Gisle Løhre Johansen.

Borregaard reportasje pilotprosjekt for 2G bioetanol
VIL VÆRE NÆRE RÅVAREN: - Et alternativ er å bygge fullskala anlegg i Brasil. Der er enorme mengder bagasse tilgjengelig fra sukkerrørsproduksjon, Gisle Løhre Johansen, direktør for forretningsutvikling i Borregaard. Jannicke Nilsen

100 millioner i støtte

Med 58 millioner kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge til byggeinvesteringene, har Borregaard fått nesten halvparten av investeringskostnadene for pilotanlegget fra staten.

Tidligere har Borregaard fått nær 45 millioner kroner i støtte fra Norges Forskningsråd og EUs 7. rammeprogram gjennom de ulike prosjektfasene.

Prisen på råvaren er det springende punktet. Når pilotanlegget er bygget, testet og beslutningen om et fullskala anlegg skal tas, så er det valg av råstoffet bioetanolen skal lages av som avgjør hvor fabrikken vil ligge.

– Vi vil gjerne være i Norge. Norsk gran er et fantastisk produkt for vår produksjonsmetode, med tanke på å få mest mulig etanol ut av råstoffet. I motsetning til for eksempel halm eller bjørk, kan nesten alt sukkeret du får ut av gran omdannes til etanol uten videre, sier Johansen.

Kan konkurrere i Brasil

For å bygge et fullskala anlegg for 2. generasjon bioetanol basert på biomasse i Norge, forutsetter Borregaard ytterligere investeringsstøtte på mellom 30 og 50 prosent av investeringskostnadene.

Hva fullskalaanlegget vil koste, vet de ikke ennå. Konsernet vil også ha støtte til å introdusere det nye biodrivstoffet på markedet i en tiårsperiode.

– Dersom norske politikere mener det er et poeng at vi skal utnytte Norges netto tilvekst av skog og produsere bioetanol her, må vi ha hjelp. Myndighetene bør differensiere på avgift mellom 1. og 2. generasjon biodrivstoff eller yte produksjonsstøtte, slik drivstoffet kan konkurrere med 1. generasjon. Det er stort sett slik det gjøres i USA, Tyskland og Storbritannia, sier Johansen.

Borregaard reportasje pilotprosjekt for 2G bioetanol
Kortreist råvare RÅSTOFF FRA ØSTFOLD: Borregaards nye pilotanlegg vil også kunne omdanne strå fra Østlandsområdet til bioetanol. Jannicke Nilsen

Kortreist råvare

Alternativet er å starte fullskala produksjon med en langt rimeligere råvare enn rester fra norske sagbruk. Som bagasse fra brasiliansk sukkerrørsproduksjon.

– Vi kan bygge et fullskala anlegg i for eksempel Brasil. Der er enorme mengder bagasse tilgjengelig fra sukkerrørsproduksjonen til de store bioetanolprodusentene. Vi har allerede et ligninganlegg der, og vi ser flere muligheter til integrasjon slik at vi kan redusere investeringskostnadene, sier Johansen.

Sukkerrør-rester

– Dette her kalles bagasse.

Dr. Scient Martin Lersch, gruppeleder for forskningsgruppen for forretningsutvikling, holder opp en stor pose med noe grønt rask i et laboratorium i andre etasje i Borregaards forskningsbygg.

Rasket er fiberrester fra sukkerrør som er brukt i etanolproduksjon i Brasil.

I tre år har Lersch ledet arbeidet med Borregaards pilotprosjekt for 2. generasjon bioetanol, som går under navnet "Bali", fritt oppkalt etter klimakonferansen på Bali i 2007.

– Om vi skal bygge i Norge eller andre steder, avhenger av råvaren. Vi bygger et anlegg som kan ta mange ulike råvarer, og vi kan dermed endre råstoffet med enkle tilpasninger. Både strå, bagasse og andre avfallsprodukter fra jordbruk inneholder det samme: Cellulose, hemicellulose og lignin. For å få ut sukkeret som vi produserer etanol av, må vi forbehandle og separere komponentene. Det er forbehandlingsprosessen som er kjernen i Bali-teknologien, forteller Lersch.

SSB-forsker: – Ikke bruk statens penger på tre-etanol

Borregaard reportasje pilotprosjekt for 2G bioetanol
STRÅ, TREVIRKE ELLER BAGASSE: - Om vi skal bygge i Norge eller andre stedet, avhenger av råvaren. Vi bygger et råvareuavhengig anlegg, og kan endre råstoffet med enkle tilpasninger, sier forsker og gruppeleder for forskerne som har utviklet teknologien, Dr. Scient Martin Lersch. Jannicke Nilsen

Usikkerhet

Debatten om hvordan produksjonen av biodrivstoff påvirker klimaet, miljøet og verdens fattige er langt fra over.

EU har satt seg som mål at 10 prosent av drivstoffbruken i veitrafikken skal komme fra fornybare kilder, for det meste biodrivstoff. Men fortsatt pågår debatten om biodrivstoff fører til utilsiktede skadevirkninger.

Forrige uke gjorde Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) helomvending og frarådet regjeringen å trappe opp omsetningspåbudet i Norge fra 3,5 prosent fra 1. juli som planlagt.

Les også: Fraråder opptrapping av biodrivstoffsatsing

Ikke mat

Ifølge Klif er det kommet ny informasjon fra EU om at økt produksjon av biodrivstoff fører til høyere klimagassutslipp enn tidligere antatt.

Debatten går om skader på biologisk mangfold, og om dyrkingen av råstoffet skjer på areal som i utgangpunktet var viktige karbonlagre. O

g hvis det er matjord som ble fortrengt av biodrivstoffproduksjonen, hva slags arealer brukes som erstatning? Hva har det å si for klimaregnskapet?

Usikkerheten baner vei for forskning og satsing på 2. generasjon biodrivstoff. Hovedforskjellen er at biodrivstoffet er basert på annet enn mat, hovedsaklig råstoff som inneholder lignocellulose, som treavfall og halm. I tillegg skal klimanytten øke.

Borregaard reportasje pilotprosjekt for 2G bioetanol.
Lignin.
Biomasse FRA TREVIRKE: Lignin er tyktflytende masse som lukter litt som olje. Mange som produserer etanol, brenner ligninet, Borregaard bruker den i ulike produkter, som bla. sementforbedrer. Jannicke Nilsen

Biomasse

– Med biomasse som råstoff får vi gode klimaregnskap. Bioetanol fra trevirke erstatter bioetanol fra kilder produsert på mat. Ikke minst erstatter biobaserte produkter petrokjemiske produkter, sier Johansen.

– Det som skiller oss ut fra andre som jobber med dette, er at de tar ligninet, brenner det og dermed sender CO2 rett tilbake til atmosfæren. Vi lager produkter av lignin og får en merverdi, sier Johansen.

Hele tømmerstokken

Ph.D Vincent Eijsink ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Ås jobber med utvikling av enzymer blant annet til bruk i nedbrytningen av tremasse før etanolproduksjonen.

Han er fascinert av produksjonen på Borregaard.

– Det er flere i verden som gjør det Borregaard gjør, men de er forholdsvis unike når det kommer til kompetansen på lignin. Den gjør dem til en ettertraktet samarbeidspartner i EU-prosjekter. Borregaard har det helhetlige perspektivet en moderne bedrift bør ha, de kaster ikke 50 prosent av trestokken og lager etanol av resten. De lager i tillegg mange andre produkter, sier Eijsink.

Han og kollegene kan tjene millioner på sin oppdagelse, som setter fart i produksjonen av biodrivstoff basert på cellulose.

Les saken: Kan tjene millioner på UMB-oppdagelse