SKIBINDINGER

Kjell har 3D-printet og patentert en «tilleggs-binding» for ski

– Pådriveren har vært å slippe å gå i plaststøvler, som er tunge og stive.

Den patenterte anordningen består av en teleskopisk støttearm festet i skien og en kappe rundt leggen.
Den patenterte anordningen består av en teleskopisk støttearm festet i skien og en kappe rundt leggen. (Foto: Privat/Faksimile: Patentstyret)

– Pådriveren har vært å slippe å gå i plaststøvler, som er tunge og stive.

– Jeg burde kjørt på ski med en tøffel for å demonstrere stabiliteten i dette systemet, sier Kjell Sandnes til Teknisk Ukeblad.

Oppfinneren har utviklet det kan kaller en «tilleggs-binding», som ifølge ham gir tilnærmet total sideveis vridningsstivhet selv i myke skisko og fjellskisko.

– Det fungerer helt utrolig bra. Du merker det spesielt hvis du skal kjøre veldig bratt. Ingenting gir etter. Tror nesten det er mer stabilt sideveis enn randoneeutstyr. Du får veldig godt kantgrep, sier han.

Sandnes har patentert hobbyprosjektet og har laget en rekke prototyper av løsningen. (Se flere bilder nederst.)

Teleskopisk støttearm

Oppfinner Kjell Sandnes fra Vågå. Foto: Privat

Oppfinnelsen hans består av en bevegelig støttearm som er festet i skien, bak bindingen. Støttearmen har et teleskoprør som følger skiskoens bevegelser opp og ned. Armen er så festet i en kappe, som igjen er festet rundt skisko, legg og ankel.

Støttearmen har en fjærende motkraft som kan justeres. Slik kan man gå oppover nærmest uten bøyemotstand, og kjøre ned med større bøyemotstand, for å få mer trykk på fremskien.

Oppfinneren har laget flere utgaver av systemet, både en utgave der støtten er integrert i skiskoen og en utgave med en egen avtagbar kappe til å feste rundt leggen. Han har også laget modeller til skøyteski og rulleski.

Startet i telemarkens barndom

Sandnes er bosatt omtrent midt mellom Jotunheimen og Rondane, i Lalm i Vågå. Han har bakgrunn som bilmekaniker og har tidligere patentert en skibokstrapp. Han har også vært aktiv skiskytter.

Oppfinneren begynte å kjøre på ski i telemarkens barndom på 90-tallet, på fjellski og med lærstøvler. Skisko som vred seg og skikanter som glapp var et kjent problem.

– Allerede den gang, på ungdomsskolen, begynte jeg å tenke på problemstillingen med å stabilisere skisko i bindingene, forteller han.

De siste ti årene har han holdt på med løsningen som en hobby.

– Jeg fikk til et system jeg syntes fungerte såpass bra at det var verdt å prøve å patentere det, forteller han.

Patentsøknaden sendte han inn i 2016, og året etter fikk han patentet meddelt, altså godkjent, fra Patentstyret. Siden den gang har han videreutviklet systemet.

3D-printer på hobbyrommet

Prototypene har blitt til i hobbyrommet hjemme. Her har han 3D-printer, verktøy og utstyr. Nesten alle delene i systemet hans er 3D-printet.

– Det var en revolusjon for meg da 3D-printeren kom. Da kunne jeg lage akkurat det jeg ønsket å lage, forteller han.

I et av oppsettene har han montert støtten på et par lette randoneeski sammen med fronten på en Rottefella BC fjellskibinding og en 3D-printet hælløfter.

I et annet oppsett har han modifisert en skøytestøvel fra Alpina, slik at festet til støttearmen er montert i støvelens ankelstøtte. Han monterte så støttearmen og fronten på en skøyteskibinding på et par svært lette randoneeski utviklet for konkurranser (Dynafit PDG).

– Grunntanken var å lage det letteste randonee/fjellskisystemet som gikk ann, forteller oppfinneren.

– Med feller var det komplett under én kilo per fot, forteller han.

Vil slippe plaststøvler

Siden Sandnes startet å utvikle anordningen, har det skjedd en utstyrsrevolusjon. Svært lette randoneebindinger (techbindinger) og plaststøvler har blitt allemannseie. Plaststøvler er også enerådende hos de få som fortsatt kjører telemark.

– Ser du noen fordeler med oppsettet ditt, som ikke randoneeutstyr eller telemarksstøvler i plast gir?

– Pådriveren har vært å slippe å gå i plaststøvler, som er tunge og stive. Det er så utrolig behagelig å gå med lærsko, mener Sandnes, som legger til at han også har randoneeutstyr.

Han trekker også frem at lærsko er mye bedre å gå med på skiturer der man må av og på med skiene. Og at man kan kjøre bil med skiskoene på småturer.

– Det er utrolig behagelig å kunne gå så mykt og lett. Er det vanskelig føre med gjennomslag, savner jeg støtten fremover og bakover på randoneeutstyr. Du kan fort ramle fremover og bakover, forteller han.

Oppfinneren mener utstyret ikke er sammenliknbart med randoneeutstyr, men at det er mer som en mellomting mellom tradisjonelt fjellskiutstyr og randoneeutstyr. Han har også montert systemet på tradisjonelle fjellski.

En slik mellomting var Rottefellas tanke da de nylig lanserte en binding under navnet Xplore, som skal fylle gapet mellom fjellskibindinger og tyngre utstyr. TU omtalte planene deres for en ny fjellskibinding da den fremdeles var på tegnebordet.

Sandnes nevner også kostnadene ved moderne skiutstyr som en motivasjon.

– For min egen del har prisen vært vesentlig. Å kunne lage sitt eget utstyr selv, uten å måtte kjøpe noe, har vært en pådriver, forteller han.

Lek og hobby

Selv har oppfinneren ingen planer om å bringe anordningen ut på markedet, til tross for at han har patentert den.

– Det har vært lek og hobby å holde på med dette, sier han.

Prototyper av tilleggsbindingen er foreløpig kun produsert for familie og venner. Om noen andre skulle være interessert, er han gjerne med på det.

– Jeg synes det hadde vært utrolig artig dersom noen hadde fått den inn på markedet, sier han.

Les også

Oppfinnerens forsøk på å lage et superlett oppsett. Støttearmen er festet til en skøytestøvel og montert på et par svært lette randoneeski, sammen med fronten på en skøyteskibinding. (Foto: Privat)
Støttearmen til oppfinneren montert på en lett randoneeski sammen med en Rottefella BC fjellskibinding og en 3D-printet hælløfter. (Foto: Privat)
Støttearmen følger gåutslaget. (Foto: Privat)
Oppfinneren har også montert oppsettet på rulleski. (Foto: Privat)
3D-modell av anordningen. (Illustrasjon: Privat)

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå