Skal man lykkes i flyindustrien, må man være i front teknologisk og produksjonsteknisk.
Det er åpenbart GKN Aerospace Norway som mandag ble kåret til Norges smarteste industribedrift på Norsk Industris årlige Industrikonferanse.
Minst like viktig som heder og ære, er at flymotorkomponentfabrikken nå har landet den første kontrakten i Kina.
- Investerte i roboter og digitalisering: Nå produserer de Dreamliner-deler dobbelt så fort
Comac C919
Commercial Aircraft Corporation of China (Comac) er i ferd med å ferdigstille sitt første passasjerfly.
C919 ble rullet ut og vist fram for offentligheten første gang i fjor høst og skal etter planen i lufta for første gang senere i år.
Mens de første flyene utstyres med CFM Leap-1C, en variant av motorene som også sitter på nye Airbus A320 Neo og Boeing 737 Max, er planen at C919 etter hvert skal benytte kinesiske flymotorer.
AVIC Commercial Aircraft Engines (ACAE) er det statlige selskapet som er i ferd med å utvikle motoren CJ1000.
Her skal GKN Aerospace Norway levere akslinger. Kontrakten ble undertegnet i slutten av februar.
– I første omgang er det snakk om å produsere deler til utviklingsfasen. Men vi har en intensjonsavtale om å levere også til videre produksjon. Vi er i tett dialog med kineserne og ser også på muligheten for å produsere flere komponenter, sier Robert Grepperud, program- og markedsdirektør i GKN Aerospace Norway, til Teknisk Ukeblad.
Comac jobber også med langdistansefly som skal fly med ACAE-motorer, CJ2000.
– Vi har ambisjoner om å produsere deler til denne også. Ser man på totalbehovet globalt i luftfarten framover, er en betydelig andel i Kina, sier Grepperud.
Komponenter til en mengde motorer
Flymotorkomponentene som produseres på Kongsberg er i all hovedsak akslinger, ledeskovler og turbinhus til både sivile og militære motorer.
Det som lenge har utgjort størstedelen av omsetningen for GKN Aerospace Norway, er deler til lavtrykksturbinhuset og ledeskovler til CFM56-motoren, kjent fra blant annet Boeing 737 og Airbus 320.
I tillegg leverer selskapet den bakre turbinstrukturen til GEnx-motorene som sitter på Boeing 787 Dreamliner og Boeing 747-8.
Til Boeing 777-motoren GE90-115B fra General Electric, verdens kraftigste flygende jetturbin, leverer GKN høytrykkskompressor-aksling pluss noen mindre tilhørende deler.
I den andre enden av skalaen skal kongsbergbedriften levere lavtrykksturbinhus til Snecmas nye motor Silvercrest. Denne motoren skal etter planen benyttes på kommende privatfly fra Cessna og Dassault.
Selskapet har laget komponenter til den mye brukte PW4000-motoren siden 1983. Her er volumet i ferd med å ta seg opp igjen som følge av at motoren sitter på USAs nye tankfly KC-46A.
Til Pratt & Whitneys nye girede turboviftemotorer, PW1000G-serien, produserer GKN akslinger og «turbine exhaust case» (TEC) og er eneleverandør av disse delene.
Kongsbergselskapet er foreløpig inne på PW1200G, 1400G og 1500G, motorer til Mitsubishi MRJ, som fløy første gang i november i fjor, Irkut MS-21 og Bombardier C-serie som det nylig har løsnet for kommersielt med en ordre på 75 fly til Delta.
- På CV-en har de jagerflyene Zero og snart F-35: Nå bygger de Japans første passasjerfly på over 50 år
F-35-motoren
Kongsbergfabrikken ble opprinnelig etablert i 1976 for å lage komponenter til F16-motoren F100.
Selskapet produserer også komponenter til Norges kommende kampfly F-35:
De har i flere år levert LPT-akslinger og diffusorhus til F135-motoren.
Funksjonen til et diffusorhus («diffuser case» på engelsk) er å redusere hastigheten på lufta ut fra kompressoren og øke det statiske trykket. Etter diffusoren går lufta inn i brennkammeret med en relativt lav hastighet, noe som bidrar til en god blanding med brennstoffet og effektiv forbrenning.
LPT-akslingen overfører kraften og momentet som er utviklet i lavtrykksturbinen (LPT) for å drive motorens vifte og lavtrykkskompressor.
Andre militærmotorer som kongsbergfabrikken har produsert deler til, er F119-motoren som sitter i F-22 Raptor, F110 (F-14/F-15/F-16) og F414 (F/A-18 Super Hornet).
- Norsk pilot: Slik er F-35 egentlig i nærkamp
Norges smarteste
Norsk Industri og Siemens har gjennomført konkurransen «Jakten på Norges smarteste industribedrift» for tredje år på rad. I år var 60 bedrifter påmeldt.
Som eksempel på innovasjon og produksjonsteknisk utvikling hos GKN Aerospace, trekker juryen fram at de har klart å halvere produksjonstiden på delene de lager til GEnx-motorene.
Fra 500 timer per del i 2010 til under 250 timer per del i dag.
På deler til CFM56-motorene påpeker juryen at selskapet gjennom systematiske forbedringer og overvåkning av prosessene har redusert kvalitetskostnadene med nærmere 70 prosent.
Digitalisering og automatisering har også gjort det mulig med en stor andel ubemannet produksjon.
Her er hele juryens begrunnelse:
«Vinneren av Jakten på Norges smarteste industribedrift opererer i et av verdens mest avanserte og krevende markeder, med høy presisjon og høye kvalitetskrav. De har en helt unik maskinpark som kan drive opptil 15 timer ubemannet produksjon pr del. Bedriften har klart å implementere en smart måte å bemanne produksjonen sin på, som i prinsippet er relativt arbeidsintensivt. De er med på å befeste Kongsberg som klynge, og er med på å løfte NTNU og SINTEF. At en så produksjonstung bedrift klarer å få frem et så godt økonomisk resultat, med så stor grad av industriell produksjon, vitner om at de er helt i front produksjonsteknologisk. GKN Aerospace viser at det er mulig å drive slik type industri i Norge».
- Tidligere vinnere: Borregaard (2014) og Hexagon Ragasco (2015).
