Kina trapper opp kampen om global satellittnavigasjon med sitt Beidou Navigation Satellite System.
President Obama blokkerte nylig utbyggingen av bakkestasjoner for det russiske systemet Glonass. Samtidig blir 2014 et merkeår for EUs Galileo-program, når fire nye satellitter blir tatt i bruk.
I 2013 var det 40 år siden det amerikanske posisjoneringssystemet GPS ble utviklet, og 20 år siden det først ble tilgjengelig for sivilt bruk.
I løpet av den tiden har satellittnavigasjon gått fra å være en nisjeteknologi for militæret til å bli en naturlig del av hverdagen for de fleste av oss. Nå kjemper verdens stormakter om å ha det mest presise systemet.
Les også: Romobservatoriet Gaia skal lage 3D-kart av galaksen
Beidou
Forrige fredag annonserte Kina at de akter å sende flere satellitter for å fortsette sitt "trestegsprogram" for global dekning i 2020. Til nå har landet 16 satellitter i bane og tilbyr tjenesten gratis til andre land i Asia.
Det skjer ett år etter at tjenesten ble åpnet for sivilt bruk. Med nye satellitter skal presisjonen kunne økes betraktelig.
Beidou er det kinesiske navnet på stjernebildet Karlsvognen.
Ran Chengqi, direktør for Kinas kontor for satellittnavigering, sa på en pressekonferanse sist fredag at de nye satellittene skal kunne løse det kinesiske samfunnets sikkerhetsproblemer, skriver The Economic Times.
Han kunne fortelle at militære behov er en viktig begrunnelse for utbyggingen.
– Dette er åpenbart en kombinert militær og sivil infrastruktur.
Noen dager tidligere skrev nyhetsbyrået Reuters at Kina har vært blindpassasjer på det europeisk Galileo-programmet gjennom et teknologipartnerskap som til slutt brøt sammen.
Reuters skrev at kopieringen av Galileo-teknologien er et slående eksempel på Kinas jakt på teknologi. Gjennom oppkjøp, kopiering og tyveri vil man tette tette luken frem til USA og andre militære stormakter, ifølge artikkelen.
Kinesiske myndigheter svarer på sin side at mesteparten av teknologien er utviklet innenlands.
Les også: Hundrevis av disse skal kunne sprette og rulle rundt på Mars
Samfunnskritisk
Steinar Thomsen, sjef for satellittnavigasjon ved Norsk romsenter, forteller at posisjoneringsteknologi har blitt svært viktig for stormaktenes strategiske interesser.
– Bruk av rombaserte systemer har blitt så strategisk viktig for mange land at man ikke lenger klarer seg uten. Opprinnelig var mange av disse systemene utviklet for militære formål og slike anvendelser er fortsatt svært viktige, selv om sivil anvendelse etterhvert har overgått den militære i omfang.
I tillegg har en rekke viktig sivile samfunnsfunksjoner blitt avhengig av rombaserte systemer for å kunne fungere på en sikker og kosteffektiv måte. Satellittbasert infrastruktur er derfor erklært som samfunnskritisk, forteller Thomsen.
– De viktige militære og sivile anvendelsene betyr at stormaktene vil legge stor vekt på å ha sikker tilgang til slike systemer, og i mange sammenhenger betyr det at de selv må eie og kontrollere dem. Det sikrer samtidig stormaktenes uavhengighet, suverenitet og handlefrihet.
Rent praktisk er det ikke stor forskjell på de fire systemene, verken når det gjelder teknologien som svever over jorda, eller brukeropplevelsen, mener Thomsen.
– Alle systemene vil ha ca. 30 satellitter i mellomhøye baner, ca. 20.000 km over bakken. Beidou vil i tillegg ha et antall satellitter i geostasjonære- og elliptiske baner, dette er først og fremst for å sikre god regional dekning i Øst-Asia som er dette systemets målsetting i første fase.
Les også: Slik blir månen i 2014
Glonass
Russland har hatt sitt eget system Glonass med global dekning helt siden 1995. Men på slutten av 90-tallet måtte deler av systemet legges ned på grunn av pengemangel. Først i 2011 var systemet fullt operativt igjen.
På mandag skrev Barack Obama under på en lov som gjør det mye vanskeligere for Russland å bygge bakkestasjoner for det russiske systemet på amerikansk jord.
Loven var bakt in i et vedtak om forsvarsbudsjettet. Allerede for to år siden annonserte Russland ideen om å bygge seks bakkestasjoner i USA for å øke presisjonen til Glonass.
Etter press fra den republikanske siden av kongressen ble nå lovforslaget vedtatt. Både republikanere, CIA, og Pentagon har uttrykt frykt for at bakkestasjonen kan brukes til å spionere på USA.
Utenriksdepartementet i USA har vært tilhengere av å gi Kreml tillatelse, og måtte se seg overkjørt. Saken er nok et eksempel på det kjølige forholdet mellom USA og Russland.
Les også: Oljeboring og skipstrafikk gir mer norsk romvirksomhet
Galileo
Akkurat som det kinesiske Beidou er EUs Galileo ment å være fullt operativt, med 30 satellitter, innen 2020. Galileo er et sivilt system som er eid og kontrollert av EU, i motsetning til de tre andre, som er militære systemer under militær kontroll
Norge er en av de mest involverte aktørene, og har også flest bakkestasjoner på sitt territorium – en på Svalbard, en på Jan Mayen, og en ved Troll-stasjonen i Dronning Mauds Land i Antarktis.
– Galileo som et helt nytt system kan komme til å bli den største utfordreren til GPS når det gjelder nøyaktighet og nye attraktive tjenester, samtidig må det sies at det nå er et godt samarbeid mellom USA og EU når det gjelder felles bruk og optimalt samvirke mellom de to systemene.
Galileo-programmet har hatt forsinkelser, men utbyggingen er nå godt i gang. Man forventer å kunne bruke navigasjonssignaler fra de fire utplassert satellittene innen utgangen av 2014.
– Galileo vil tilby bedre nøyaktighet for sivile brukere enn dagens GPS kan gi, sier Thomsen.
Les også: Norsk trafikkstyring av 70.000 skip
Les også: Kommunikasjons-utfordringer for næringsvirksomhet i nordområdene
Les også: Her kan du gjenoppleve «jordoppgangen»
