Kartverket planlegger å lage en tredimensjonal digital modell av terrenget i hele Norge.
Den planlagte høydemodellen skal ha en oppløsning på én meter, som altså innebærer at hele landet vil dekkes av et nett med ruter på én kvadratmeter der nøyaktig høyde er oppgitt i hver rute.
Ut av dette skal det lages både en digital terrengmodell, som beskriver terrengoverflaten, og en digital overflatemodell, som beskriver terrenget med oppstikkende detaljer som bygninger, trær og bruer etc.
Datainnsamlingen skal foregå både med lasermåling fra fly, med såkalt bildematching fra eksisterende flybilder og ved å benytte data fra allerede gjennomførte lasermålinger.
Bildematchingsteknikken innebærer at man genererer høydedata automatisk ved hjelp av flybilder.
Kartverket har satt i gang et forprosjekt for å skaffe støtte og penger til hovedprosjektet, som blir å etablere detaljerte høydedata for land og et testprosjekt i kystområder ned til fem meters sjødyp.
Les også: Laserskanning og 3D skal forenkle arbeid i bygg og anlegg
300 millioner
Kostnaden for hele prosjektet beregnes til cirka 300 millioner kroner. Dette skal fordeles over en periode på fem år og Kartverket håper å komme i gang med arbeidet i 2015.
Nå har en rekke direktorater og etater kommet med støttebrev, der de ber om at bevilgningen gis over statsbudsjettet for 2015. Ett av dem er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
NVE mener at det er veldig viktig å ha en detaljert tredimensjonal modell over terrenget for å kunne kartlegge faren for flom og skred på en god måte.
Ifølge NVE er Norge «svært langt tilbake» når det gjelder detaljerte høydedata, langt bak Sverige.
Sjefingeniør Jon Arne Trollvik i Kartverket opplyser at Sverige snart er ferdig med sin nasjonale høydemodell, selv om oppløsningen er noe lavere enn den som planlegges i Norge. Finland er ifølge Trollvik også godt i gang, mens i Danmark er de nå i full sving med andre gangs datafangst og laserskanner hele landet med fire punkter per m2. Norge planlegger to punkter per m2.
Les også: 3D-modellering av veiprosjekter reduserer ekstrakostnadene fra 20 til 5 prosent
Grove feil
Det finnes allerede en nasjonal terrengmodell i Norge. Men den er ikke på langt nær nøyaktig nok for NVE, fordi den dekker Norge med en oppløsning med et rutenett på 10x10 meter og høydedataene som danner grunnlaget for modellen er dårlige.
Analyser basert på dagens landsdekkende høydemodell gir ifølge NVE «grove og delvis ‘feil’ resultat, som kan medføre feil beslutningsgrunnlag». For eksempel kan det føre til at boligbyggere må ta ekstra, kostbare sikkerhetshensyn i tilfeller der det egentlig ikke er behov for det.
Direktoratet mener en detaljert høydemodell er svært viktig fordi den vil bidra til å redusere ulykker fra både snø-, stein- og jordskred og det vil gjøre både varsling og sikring lettere.
Dessuten vil modellen ifølge NVE redusere flomskadene ved at det kan lages bedre flomfarekart og bedre hydrologiske modeller.
Det blir også lettere å dokumentere effektene av klimaendringer og lage fremskrivinger av disse, siden høydedata gjør det mulig å modellere endringer i isbreer og vegetasjon.
Også Statens vegvesen gir i et brev støtte til prosjektet. De mener høydemodellen vil gjøre det enklere å planlegge nye veier. Dessuten vil laserdata tydeliggjøre sprekkesoner i terrenget, noe som er viktig når man bygger tunnel.
Les også: – Det burde ikke ta ti år å planlegge en vei gjennom Gudbrandsdalen
Bedrer flysikkerheten
Avinor er også svært positivt innstilt til høydemodellen, fordi den vil gjøre det mulig å bedre sikkerheten i luftfarten.
Den nasjonale høydemodellen kan danne grunnlaget for en såkalt syntetisk visjon der piloten får opp et bilde av hvordan terrenget ser ut utenfor cockpitvinduet. Slike løsninger er særlig nyttige i mørket eller ved overskyet vær.
Dessuten kan modellen gjøre det enklere å varsle pilotene om at ruten de planlegger å fly vil føre dem for nær bakken så de risikerer å kræsje.
Det kan også gjøre det lettere å finne egnet plass for nødlanding, ved at kartet inneholder opplysninger om vegetasjonen på stedet og andre forhold ved terrenget.
Sjefingeniør Jon Arne Trollvik i Kartverket sier at en bedre høydemodell også er viktig for Kartverket, fordi den vil forbedre høydeinformasjonen i alle datasett. Kartverket skal nå lage en samfunnsøkonomisk analyse som viser nytten ved modellen, og Trollvik tror den vil bli positiv.
Trollvik håper nå at bevilgningen kommer i statsbudsjettet for 2015.
– Saken vil forhåpentligvis ligge på bordet til regjeringen til våren og vi satser på at finansiering av programmet kommer på plass. Jeg har inntrykk av at departementet har stor oppmerksomhet på saken. Dette er en relativt ukontroversiell sak med bare fordeler, sier Trollvik.
Les også: Nå kan du finberegne hvor det er best å bygge
Ingen løfter
Statssekretær Paul Chaffey (H) i Kommunal- og regionaldepartementet er positivt innstilt til prosjektet.
– Ja, dette er noe jeg har skjønt er verdifullt på mange områder i samfunnet. Noe av arbeidet som nå foregår er å kartlegge hvem som kan ha nytte av det, sier Chaffey.
Han kan imidlertid ikke love at det settes av penger til det på budsjettet for 2015.
– Det vil bli avgjort i budsjettprosessen.
– Men er ikke dette en ukontroversiell sak som bør få støtte?
– Alle tiltak som krever en del penger må nå opp i konkurransen med andre gode formål. Dette er et godt formål og det virker på meg som om mange sektorer og bransjer vil ha nytte av dette, sier Chaffey.
Les også:
Kartverket forbereder seg på stortrafikk
Slik laget de 260 ekstra kvadratmeter inne i bygget
