TRAFIKK: Kartverket ruster seg for høy trafikk, selv om det ennå ikke er de beste rådataene som blir lagt ut for gratis nedlasting. Foto: Colourbox

GRATIS KARTDATA

Kartverket forbereder seg på stortrafikk

Ruster seg på nedlastingsrush når kartdata blir gratis.

Disse dataene blir gratis

  • ABAS

- Administrativ grensedataBASe

- oversikt over alle administrative enheter i landet, med riks-, fylkes- og kommunegrenser samt grunnkretsene i hver kommune.

  • Landbaserte kart

- med nevnte N50 og målestokkene 1:250.000 (N250), 1:500.000 (N500), og 1:1000.000 (N1000).

  • Felles generalisert kystkontur

- datasett som hører til N50 og inneholder oversikt over kysten med detaljer som blant annet brygger.

  • Nasjonal veidatabase

- med alle veier, gater og adresser

- omfatter også Elveg, som er fagdata fra Statens vegvesen. Disse gir mulighet til å utvikle ruteberegnere.

I løpet av året får du tilgang til en rekke kartdata gratis fra Statens Kartverk.

Forutsetningen er at regjeringen følger opp sine ferske løfter om penger i revidert nasjonalbudsjett tirsdag.

Alarm

Dette har satt Kartverket nærmest i alarmberedskap.

Erland Røed forventer stor pågang fra folk som ønsker å laste ned data fra etatens servere. Han er avdelingsdirektør for Formidlingstjenesten.

– Da Finland hadde et tilsvarende frislipp for noen år siden, ble det et kjempetrykk på nedlastinger. Så vi vet at vi må forvente høy trafikk og at det blir en svær jobb å administrere det kommende frislippet, sier Røed til Teknisk Ukeblad.

Les også: Apple satser på innendørs navigasjon

Ingen propp

Siden 2009 har du kunnet hente både tur- og sjøkart uten kostnad. Imidlertid er det begrenset hvor mye du kan laste ned hvert døgn.

Kartene er bygget opp av såkalte fliser, eller tiles, og du kan hente ned opp til 10.000 tiles i døgnet. Eller 300 wms-bilder.

Og i dag er det altså snakk om tjenester som gir kartbilder, ikke selve datagrunnlaget.

 

Men i neste omgang skal Kartverket bli mindre avhengig av salgsinntekter og får dekket mer over statsbudsjettet.

Dermed kan du laste ned så mye du vil i form av datafiler.

Kartverket regner med stor etterspørsel og ruster seg for det.

– Vi forbereder opplæring av kundesenteret vårt på det vi vet vil komme av pågang. Våre folk der vil møte en ny type brukere med ganske andre typer spørsmål, sier Røed.

Han husker godt trafikken under frislippet i 2009, som førte til stort påtrykk.

– Så vi vet det blir mye styr i neste runde, sier avdelingsdirektøren.

Ledergruppen i Statens kartverk
Avdelingsdirektør Erland Røed leder Formidlingstjenesten og ruster seg til stor økning i datatrafikken. Tomas Rolland

Populær 

Dataene for de mest populære turkartene i målestokk 1:50.000 ligger i den potten som skal slippes en gang før nyttår.

Mer teknisk er det snakk om både rasterformat (bildefiler) og vektorformat (s.k. intelligente data) av landbaserte kartdata N50.

Det betyr at enhver kan lage sine egne tilpassede turkart, enten som rene utskrifter av rasterkart (bildefiler) eller om de våger seg på å sette sammen egne digitale utgaver basert på vektorkart.

Det alene ventes å skape stor etterspørsel.

Les også: Raskere nett uten bredere bånd

Innovasjon

Hensikten med å frigi slike data som er samlet inn for fellesskapets midler er å bidra til innovasjon på nye digitale tjenester og dermed økt verdiskaping.

Og i det kommende frislippet ligger det data som Kartverket regner med blir godbiter for utviklere:

  • ABAS

- oversikt over alle administrative enheter i landet, med riks-, fylkes- og kommunegrenser samt grunnkretsene i hver kommune.

  • Landbaserte kart

- med nevnte N50 og målestokkene 1:250.000 (N250), 1:500.000 (N500), og 1:1000.000 (N1000).

  • Felles generalisert kystkontur

- datasett som hører til N50 og inneholder oversikt over kysten med detaljer som blant annet brygger.

  • Nasjonal veidatabase

- med alle veier, gater og adresser

- omfatter også Elveg, som er fagdata fra Statens vegvesen. Disse gir mulighet til å utvikle ruteberegnere.

Kartdata koblet sammen med veidatabasen har potensialet til en spesielt verdifull kombinasjon.

Les også: Google lanserer 10.000 innendørskart

M2M

Kartverket skal gjøre sine data tilgjengelig i Datahotellet i regi av Difi.

Dette er den offisielle portalen hvor du finner offentlige data i maskinlesbart format.

– Men dette er så store mengder at vi ikke kan plassere dem der. Selve nedlastingen kommer til å skje direkte fra våre servere, hvor datene også blir holdt ajour, forklarer Erland Røed.

Staben hos Kartverket på Hønefoss må også fikse tilgang for allmennheten utenfor brannmur. Miljøet er så langt ganske lukket for andre enn etablerte brukere/kunder.

– Og vi må finne ut hvilke formater som er hensiktsmessige for nye brukergrupper. Nå skal vi jo ikke bare forholde oss til spesialister innen geografiske informasjonssystemer, påpeker Røed.

 

Kapasitet

Kartverket får en jobb med å beregne nok kapasitet til at alle får lastet ned de filene de ønsker.

- Vi kan ikke skalere server- og linjekapasitet ut fra trafikktrykket de første dagene etter frislippet, men en jevnt høyere trafikk tar vi høyde for, sier formidlingsdirektøren.

Datasenteret er bygget for skalering. I dag er det ti servere som forsyner brukere som laster ned tiles og wms, mens omfanget kan utvides på kort tid ved behov.

- Dette blir helt klart mer krevende for nett og servere, og vi må gjøre en kapasitetsanalyse for at dette skal bli en suksess, påpeker Erland Røed.

Uten grenser

Han har grunn til å vente seg stor pågang, ifølge professor Arne Krokan ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU.

Krokan viser til blant annet erfaringer fra Amazon, der en selvpubliseringsmodell har ført til at 15 prosent av de mest solgte bøkene på Amazon UK kommer fra forfattere som har egne utgivelser uavhengig av tradisjonelle forlag.

– Jeg tror derfor vi vanskelig kan overvurdere betydningen av å få fri tilgang til kartene. Det gjelder alt fra mulighetene til å dele planer, erfaringer og opplevelser gjennom apps og sosiale medier der nøyaktige fysiske koordinater vil være smarte, til tjenester vi faktisk ikke har fantasi til å tenke oss i dag, sier NTNU-professoren.

Les også:

Verdens minste animasjonsfilm har atomer i hovedrollen

Styrer roboten med tankene  

Det skal føles som om deltakerne er i det samme rommet