Planleggingen av ny E6 gjennom Gudbrandsdalen har tatt ti år. Plantiden bør ned, men da må hele dagens planregime vrakes og et fullstendig nytt bygges opp – uten fagfolk, mener forsker Kjell Harvold med NIBR. Bildet viser ny E6 ved Odenrud i Sør-Fron. (Bilde: Statens vegvesen)

E6 GUDBRANDSDALEN

– Det burde ikke ta ti år å planlegge en vei gjennom Gudbrandsdalen

Fra planleggingen av E6 gjennom Gudbrandsdalen startet, til byggingen kom i gang, gikk det ti år.

Det er dobbelt så lang tid som regjeringen Stoltenbergs målsetting om å få ned planleggingstiden til fem år.

"En reduksjon av planleggingstid ned til fem år, vil etter vårt syn kreve betydelige endringer i dagens planleggingsmodeller", skriver Norsk institutt for by og regionforskning, NIBR, i en rapport.

Les også: Vil industrialisere bruk av sitkagran

Gordisk knute

Forsker Kjell Harvold, som har vært ansvarlig for rapporten, viser til at dagens planregime bygger på den opprinnelige Plan- og bygningsloven fra 1985. Så er det lagt til det ene etter det andre.

– Isolert sett er det gode grunner for alt som er lagt til. Konsekvensutredninger er et eksempel. Man kan ikke bare kutte ut konsekvensutredninger, det er gode grunner til å ha dem. Men ettersom stadig nye krav er lagt til har planprosessene utviklet seg til en gordisk knute som ingen våger å kutte.

Rapporten er bestilt av Statens vegvesen, Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland har sammen bedt NIBR evaluere planprosessen for ny E6. Miljøverndepartementet har bidratt til finansieringen av oppdraget.

– Det skulle være enkelt å planlegge en vei gjennom Gudbrandsdalen, det burde ikke ta ti år. Men det er dessverre ikke noe unntak, det er et typisk tilfelle, sier Harvold.

Les også: Laserskanning og 3D skal forenkle arbeid i bygg og anlegg

Hold fagfolkene unna

Han mener dagens planregime, eller den gordiske knuten, må kuttes. For å få ned planleggingstiden må det tenkes helt nytt.

– Jeg er litt pessimistisk på vegne av mitt eget fagfelt. Om vi overlater utviklingen av et nytt planregime til fagfolk vil vi veldig fort se en ny gordisk knute. Sånne som meg er veldig fanget i det planparadigmet vi har hatt i en generasjon nå.

Harvold mener politikere må vise mot og ta grep. Dagens planregime må legges bort og et nytt regime må bygges fra bunnen, av politikere. Han viser til at Solberg-regjeringen har flyttet ansvaret for planprosessen fra Miljøverndepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet.

– Det viser at de vil, men det er jo ikke å kutte knuten og starte på nytt. Det er en justering innen dagens regime.

Les også: Det beste impregneringsmiddelet blir forbudt

50 års planlegging

Strekningen Ringebu - Otta ble første gang drøftet på 1960-tallet. Den første planen ble godkjent i 1973, siden har trasévalget vært vurdert på nytt en rekke ganger.

Den traseen som til slutt ble valgt bygger på en hovedplan fra 1990. Den formelle planleggingstiden for dette prosjektet regnes imidlertid som ti år.

Dermed går det an å argumentere for at den reelle planprossen har vært betydelig lenger enn ti år. Byggenæringens landsforening, BNL, har gitt ut en egen rapport om planleggingstid. NIBR viser til at BNL har funnet en maksimal planleggingstid på 50 år.

Les også:

Kulturhus måtte ha hjelp fra jordskjelv-eksperter

– Vi må bygge verdens mest respekterte regjeringsbygg

Her er robotene som legger fliser og borer hull