OFFSHORE

Kårstø fyller år

PLASS TIL MER: Knut Barland i Statoil sier det er plass til flere prosessenheter på Kårstø. I dag er rundt 900 personer sysselsatt rpå anlegget som har kostet 3/4 av Snøhvits landanlegg.
PLASS TIL MER: Knut Barland i Statoil sier det er plass til flere prosessenheter på Kårstø. I dag er rundt 900 personer sysselsatt rpå anlegget som har kostet 3/4 av Snøhvits landanlegg. Bilde: Anders J. Steensen

Kårstøanlegget i tall

Investert ca. 30 milliarder

Årlig kapasitet

Salgsgass 27 milliarder Sm3

Etan 960.000 tonn

Propan 2.700.000 tonn

I-butan 500.000 tonn

N-butan 1.000.000 tonn

Nafta 600.000 tonn

Kondesat 2.700.000 tusen tonn

Totalt ca 700 skipsanløp i året.

Miljøregnskapet

Slipper ut rundt 1,5 millioner tonn CO 2 i året.

Har redusert CO 2- utslippene med 40 prosent i forhold til opprinnelig teknologi.

NO x-utslippene redusert med 60 prosent. Skal reduseres med ytterligere 40 prosent.

Det er ikke påvist skader på nærmiljøet, verken på land eller i havet utenfor.

Kårstø: Totalt er det investert 30 milliarder kroner i anlegget som forsyner i alt 17 land med gass. Nå er kapasiteten fullt utnyttet. Gassbehandlingsanlegget i Tysvær kommune er svært sentral i den norske oljeproduksjonen. Alle oljefeltene Statoil er medeier i, er knyttet opp til dette anlegget.

Skjer det en feil her, må nesten all norsk oljeproduksjon stanse. Det er kun feltene lengts sør i Nordsjøen som ikke er avhengig av å sende gassen sin gjennom Kårstø-anleggene.

– Vi har gått gjennom alle produksjonsledd, avslørt flaskehalser og optimalisert anlegget. Nå er produksjonskapasiteten utnyttet fullt ut, forteller Knut Barland, direktør for prosessering og transport naturgass i Statoil .

Barland hadde ansvaret for arbeidet med KEP 2005, som var en betydelig oppgradering av gassbehandlingsanlegget. Budsjettet var på 5,6 milliarder kroner. – Jeg er stolt av å kunne si at vi gjennomførte prosjektet betydelig under budsjett.

31 felt

Kårstøanlegget er bygget ut i flere etapper. Opprinnelig ble det bygget for å kunne håndtere rikgassen som kom inn fra Statfjordfeltet. Da ble det bygget ut med overkapasitet, slik at gassen fra Gullfaksplattformene også kunne behandles i prosessen. Neste trinn var å ta inn kondensatet fra Sleipner og behandle dette. Deretter fulgte Åsgard-anleggene, og til sist, anlegg for å ta i mot gass fra Kristin.

Gjennom KEP 2005 har Barland og hans medarbeidere klart å øke yteevnen på anlegget med 40 prosent. Til sammen 31 felt leverer gass til Kårstø i dag. – Jeg nøler ikke med å kalle dette Norges viktigste fabrikk. Nå kan vi ikke utvide mer uten å investere i nye anlegg, sier Barland.

Les mer om:
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.