Nye kraner: Fem slike kraner i elektrisk drevet utgave skal installeres i havna fram til 2023. Kranens løftekapasitet er på 154 tonn og vil være blant de største havnekranene i Norden.
Nye kraner: Fem slike kraner i elektrisk drevet utgave skal installeres i havna fram til 2023. Kranens løftekapasitet er på 154 tonn og vil være blant de største havnekranene i Norden. (Foto: Marcel A Mayer / Liebherr)

Elektrisk fremtid i havn

Karmsund Havn får noen av Nordens største kraner

Kan bli største containerhavn på Vestlandet.

  • Maritim

– Vi bygger framtidas godshavn og tar mål av oss til å lage et grønt utstillingsvindu.

Direktør Tore Gautesen i Karmsund havn avslører høye ambisjoner på miljøsiden og vil sette i verk en rekke «grønne» og effektiviserende tiltak: Elektrisk drift av nye havnekraner, 50 meter høye master med lyskastere av energieffektive led-lys, 300 uttak for strøm til frysecontainere og til lading av batteridrevne skip.

Varmekabler i ro-ro-rampen for økt effektivitet og sikkerhet. Portalen for inn- og utkjøring av lastebiler med containere og trailere skal automatiseres.

I tillegg skal skip som besøker havna etterhvert få tilbud om både naturgass (LNG) og hydrogen som drivstoff.

Under grunnarbeidet for nye kaier og oppstillingsplasser ble det lagt ned flere kilometer med romslige trekkerør på kryss og tvers for strømkabler.

– Behovet for strømtilførsel til havna vil bare øke. Hovedkabelen inn til havna er på 22 kV og kan gi en effekt på 30 MW, opplyser havnedirektøren.

Ny kailinje

På Husøy ved Karmsundet tas i disse dager i bruk en ny ro-ro-rampe for effektiv lossing og lasting av store og tunge objekter på traller. En ny kai for containertrafikk står også klar med 200 meter ny kailinje og 40 dekar oppstillingsplass.
Men dette skal bare være begynnelsen. Til neste år vil havnedirektøren starte byggingen av en 150 meter lang kai ut mot Karmsundet, hvor det er 16 - 17 meters dyp.

Den nye godshavna ved Karmsundet ligger like ved skipsleia, har kort veg til flyplass og til hovedveiene på land. Illustrasjon: Sunniva S. Førde

– Da blir vi i stand til å kunne ta imot de fleste skip som ferdes i våre farvann, sier Gautesen, som peker på at byggetrinnet etter dette kan bli enda mye større.

Ved å fylle ut i sjøen mot ei lita øy sør for nåværende nyanlegg, kan det bli 750 meter ny kailinje på innsiden av fyllingen og 900 meter på utsida mot Karmsundet. I tillegg vinner havna over 100 dekar med ny lagerplass innenfor kailinjene. Her kan det bli bygget nytt lager for bulkvarer og den nye romslige kaien blir dimensjonert for å kunne betjene bulkskip på inntil 200 000 tonn dødvekt.

Terminalen på Husøy inneholder allerede en betydelig bulkhavn med blant annet mellomlagring av råstoff til laksefôrindustrien. En stor lagerhall med 20 celler som rommer 2000 kubikkmeter hver, er allerede tatt i bruk. Nabobedriften og laksefôrprodusenten Biomar er største kunde ved bulkterminalen.

 De største lysmastene som skal reises i Karmsund havn får en slik plattform øverst med påmontert i alt 40 lamper, alle med ledlys. Foto: Thomas Førde

Størst på Vestlandet

Vekstambisjonene er ikke beskjedne hos ledelsen for denne nye havneterminalen. Innen containertransport ser havnedirektøren stort potensiale. I 2018 var 32 000 containere innom havneområdet. I følge Gautesen tilsier prognosene at dette vil øke til opp mot 50 000 i år. Med slike volum, kan Karmsund havn passere både Stavanger (Risavika) og Bergen (Dokken) og bli største containerhavn på Vestlandet.

Sea-Cargo, rederiet med ro-ro- og sideportskip i Nordsjøfart og hovedkontor i Bergen, har etablert base eller hub for hele Vestlandet på Husøy.

– Vi skal betjene næringslivet i regionene Nord-Rogaland, Ryfylke, Sunnhordland og Hardanger. Når kyststamveien mellom Stavanger og Bergen står ferdig utbygget, uten fergesamband, kan vi nå en million mennesker innen to timers kjøring fra havna. I tillegg er vi knyttet til Europavei 134 over Haukelifjell som også er under omfattende utbedring, sier havnedirektøren.

Elektriske havnekraner

Containerskipet Samskip Commandor er inne i havna og losser. Skipets egen kran blir benyttet til å heise containere i land og om bord. Havnas egne trucker (reachstackere) frakter containerne til og fra skutesida. Et digert containeråk på truckens lastearm fester og slipper effektive tak i toppen av containeren. Samme gripe- og festemekanisme skal også bli montert på den nye krana som havna får på plass i mars.

 Elektrifisering av havnas trucker og kjøretøyer blir også vurdert. Foto: Thomas Førde

Den elektriske krana, som vil kreve 1000 kVA startstrøm, er av typen LHM550 og koster ca. 36 millioner kroner. Den skal leveres av Liebherr i Rostock i Tyskland. Havnekrana kommer sjøveien til Husøy og vil være ferdig montert og klar til bruk i det den kjøres i land. Krana er 65 m høy og veier ca. 460 tonn. Kranas løftekapasitet er på 154 tonn og vil være blant de største havnekranene i Norden. Bommen på krana når 54 meter ut fra senter.

Karmsund Havn har opsjon på ytterligere fire elektrisk drevne kraner fram til og med 2023. Avtalen har en totalverdi på mellom 150 og 200 millioner kroner, dersom alle opsjoner erklæres.

Fundamentet under kaier og oppstillingsplass blir bygget opp med flere tykke lag av pukk og singel med betongstein som toppdekke, til sammen 140 cm med spesifiserte masse. Under det hele legges mange kilometer med trekkerør for elkabler. Foto: Vassbakk og Stol

For å effektivisere henting og levering av gods, skal Karmsund Havn investere i en automatisert innkjøringsportal. I et slikt system er biler som skal inn på terminalen, forhåndsmeldt med bilnummer, navn på fører og eventuelt nummer på container eller tralle som skal leveres. Når bilen passerer portalen, blir skiltet lest av og sjekket opp mot den informasjonen som er forhåndsmeldt i systemet. Ved samsvar, vil porten åpne seg, og bilen kan passere. Terminaloperatøren får straks beskjed og kan klargjøre aktuell container.

Vekst i sjøtransport

I første omgang skal fem slike lysmaster som er 50 meter høye reises på den nye containerterminalen og ytterligere 13 master på 18 meter høye på øvrige oppstillingsplasser, forteller direktør Tore Gautesen (t.v.) og assisterende havnedirektør Leiv S. Leknes. Foto: Thomas Førde

Havnedirektøren opplyser dessuten at det vurderes fortløpende om man skal ta i bruk elektriske trucker og til og med autonome kjøretøyer for håndtering av last. Vakuumfortøyning blir også vurdert. Det vil i så fall innebære at skip blir sugd fast til kai og man sparer tid og risikofylt manuelt arbeid med tunge trosser.

Men vil slike store investeringer i nye, grønne og mer effektive havner bidra til at de mange festtalene om flytting av godstrafikk fra vei til sjø blir omgjort til realitet?

En fersk rapport fra Transportøkonomisk Institutt (Transportytelser i Norge 1946-2017) gir en viss grunn til optimisme: I 2017 var det en vekst på 3,6 prosent i innenlands godstransport på sjø, 2,0 prosent på vei og 2,1 prosent på fly i Norge. Markedsandelen innen godstransport i Norge fordeler seg med 48 prosent på vei, 47 prosent på sjø, fem prosent på jernbane og under en prosent med fly.

Skip er likevel totalt dominerende når det gjelder utenrikshandel med en markedsandel på 83 prosent.

For å stimulere til bygging av mer effektive og miljøvennlige havner har Kystverket fått en pott på 130 millioner kroner i årets statsbudsjett som skal deles ut etter søknad. Daglig leder Arnt Einar Litsheim i interesseorganisasjonen Norske Havner sier at vegprising vil være et effektivt virkemiddel til overføring av mer godstrafikk til miljøvennlig sjøtransport.

  • I årevis har politikere snakket om å flytte godstransport fra vei til tog og skip. Her får de det til

I første versjon av saken skrev vi at krana ville kreve 1000 kV startstrøm. Det korrekte skal være 1000 kVA (kilovoltampere). Feilen er rettet.

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå