Det er begrenset med plass i sjøen. Nå havner flere nye oppdrettsanlegg på land

De første tillatelsene til å drive matfiskproduksjon av laks på land ble delt ut til forsknings- og utdanningsformål allerede på 1970-tallet. Siden det har utviklingen vært stabilt lav. Inntil i fjor.

I 2017 ble de første storstilte tillatelsene gitt til Salmofarms på Rjukan, som skulle bli Norges største landbaserte anlegg med en produksjon på 10.000 tonn årlig.

I sommer kom Salmon Evolution på banen med sine planer om å bygge Europas største landanlegg med base på Aukra. Foreløpig har de fått tillatelse til å produsere 13.300 tonn laks på samme tid, som vil kunne gi en årlig produksjon på nærmere 30.000 tonn, ifølge dem selv.

I november i år fikk Andfjord Salmon på Andøya i Nordland tillatelse til å produsere 10.000 tonn laks i det de selv kaller verdens største gjennomstrømmingsanlegg. Anlegget skal ligge på land, men forskjellen fra andre landbaserte anlegg er at de pumper inn sjøvann kontinuerlig istedenfor å resirkulere og rense vannet.

Oversikten under gjelder matfiskproduksjon, ikke smolt.

• Plankton og alger: Dette kan bli løsningen på fôrproblemet i norsk oppdrett

– Veksten kommer på land

Begrenset tilgang til arealer i sjøen er en av driverne for å flytte laksen på land. De siste årene har konkurransen om kystarealene blitt stadig tøffere. Flere kystarealer vernes, Forsvaret krever skytefelt og skepsisen til utslippene fra oppdrettsnæringen øker.

Det er kommunene som setter av areal til havbruk i sine arealplaner. I november sa Tromsø kommune nei til å sette av areal til tradisjonell oppdrett i sjø. Kun lakseoppdrett i lukkede anlegg i sjø eller på land får tildelt nytt areal.

Ingjarl Skarvøy, daglig leder i Salmon Evolution som planlegger det landbaserte anlegget i Romsdal, mener Tromsøs vedtak er en uønsket trend i tiden, og nevner Sula og Hareid som to andre kommuner i hans distrikt som har fjernet lokaliteter fra sine kommuneplaner.

– Jeg vet ikke om vedtaket i Tromsø vil ha noe umiddelbar effekt, men det forteller en del om arealutfordringene. Jeg tviler på at det blir enklere å få nok areal framover. En stor del av økningen i produksjonen vil måtte komme i landbaserte anlegg. Jeg håper ikke at dette blir en trend, men ser at det er flere kommuner som tenker i samme bane, sier Skarvøy.

Myndighetenes trafikklyssystem basert på mengden lakselus, begrenser også veksten i sjø. For tiden gjelder det spesielt på Vestlandet, der lusetrykket gjør at næringen ikke får vokse, og kan måtte redusere produksjonen framover.

• Satser på land i Fredrikstad: Her kommer Norges første landbaserte lakseoppdrett

Gratis konsesjon

Første del av det planlagte anlegget på Aukra skal stå ferdig i 2021. Den totale prisen er estimert til tre milliarder kroner.

– I vårt planlagte anlegg skal vi ha fisken på land fra rogn til den er slakteklar. Skulle vi produsert like mye i sjøen, måtte vi hatt åtte nye lokaliteter. Det er det vanskelig å få. Samtidig åpner det seg en fantastisk mulighet når det er mulig å etablere seg med vederlagsfrie konsesjoner, sier Skarvøy.

I 2016 åpnet myndighetene for at lakseprodusenter kunne få gratis konsesjoner hvis de la anleggene på land istedenfor i sjøen. Formålet var å legge til rette for like konkurransevilkår for aktører i Norge og utlandet. I tillegg hadde teknologien for å produsere større smolt på land blitt mer utbredt.

Myndighetene fjernet samtidig vektbegrensningen på 250 gram som gjaldt for smoltproduksjon. Selv om konsesjonene er gratis, sliter mange av aktørene som satser på landbasert oppdrett med å få finansiert prosjektene til flere hundre millioner kroner, ifølge Intrafish.

• Har kapasitet som et middels TV-selskap: Så store er datamengdene i oppdrettsanlegget

RAS-teknologi

Det er RAS-teknologien (resurculating aquaculture systems) som åpner mulighetene for oppdrett på land. De fleste landbaserte oppdrettsanleggene bruker teknologien som har utviklet seg stort de siste ti årene.

Systemet går ut på å ta inn sjøvann og rense og behandle det før det slippes inn i tanken. Vannet som pumpes ut går gjennom samme prosess og pumpes inn i tanken igjen. Noe av vannet blir likevel ikke gjenbrukt, men pumpes ut i sjøen igjen.

I resirkuleringsanlegget kan oppdretterne kontrollere saltinnhold, CO2-nivået i vannet og fjerne slam og fôrrester. Samtidig krever det at fisken og vannet overvåkes nøyere enn i tradisjonelle gjennomstrømmingsanlegg.

• Oppfinner orket ikke vente på miljøkrav for tankskip - nå har han fått napp hos laksenæringen

Lukrativt for utstyrsleverandør

Ålesund-selskapet Artec Aqua, som leverer utstyr til landbaserte anlegg, har tjent godt på utviklingen. Fra 2016 til 2017 mer enn doblet de omsetningen, fra 169 millioner kroner til 348 millioner kroner. Driftsresultatet økte fra 19 til 29 millioner kroner i perioden.

I en pressemelding viser selskapet til at de har blitt kåret til gasellebedrift av DN for åttende året på rad, og at de oppbemanner for å vokse videre.

– Den norske havbruksnæringen har satt seg et mål om å øke produksjonen fra 1,2 millioner tonn i 2017 til fem millioner tonn i 2050. Hvis havbruksnæringen skal klare å øke produksjonen, må mye gjøres på land, skriver daglig leder Ingegjerd Eidsvik i Artec Aqua i meldingen.

• Åtte konsepter gjennom nåløyet: Skal gjøre oppdrettsnæringen mer effektiv og miljøvennlig (TU Ekstra)