Kontrollrom: Herfra styrer prosessoperatør Paal Richard Selven fôringa på en lokalitet 47 kilometer unna. Sentralen på Stokmarknes dekker området fra Midt-Troms til Nordre Nordland, og styrer hele 11 anlegg.
Kontrollrom: Herfra styrer prosessoperatør Paal Richard Selven fôringa på en lokalitet 47 kilometer unna. Sentralen på Stokmarknes dekker området fra Midt-Troms til Nordre Nordland, og styrer hele 11 anlegg. (Foto: Erik Jenssen)

Nordlaks operasjonssentral for oppdrett

De måtte bygge egen infrastruktur – så store er datamengdene i oppdrettsanlegg

Med data- og kamerakapasitet som en middels TV-kanal har prosessoperatør Paal Richard Selven full kontroll over det som skjer ved et oppdrettsanlegg i nabofylket.

  • Industri

I operasjonssentralen hos Nordlaks oppdrett på Stokmarknes i Vesterålen råder konsentrert stillhet. Seks operatører sitter foran skjermer og følger med at fisken spiser som den skal.

– Det er en fin jobb, men vi pleier å si at vi ikke har planer om å få satt opp akvarium hjemme, ler Paal Richard Selven.

Akkurat nå jobber han med lokaliteten «Skommesvik» i Kvæfjord i Troms, 47 kilometer i luftlinje unna sentralen.

Nordlaks-konsernet etablerte operasjonssentralen ved hovedkontoret i mars 2015. I tur og orden har selskapets anlegg i Troms og Nordland blitt koblet opp til sentralen, og per dato styres 11 anlegg herfra.

Prosessoperatør Frede Kristoffersen følger med mens det blåses ut tonnevis med laksepellets lenger sør i fylket. Fôringa må overvåkes og styres for å få et godt oppdrettsmiljø.
Prosessoperatør Frede Kristoffersen følger med mens det blåses ut tonnevis med laksepellets lenger sør i fylket. Fôringa må overvåkes og styres for å få et godt oppdrettsmiljø. Foto:  Erik Jenssen

Ytterligere åtte anlegg er på tur inn, og leder for sentralen, Trude Lind, ser frem til å få inn enda flere skjermer, og full kontroll med fôringen.

– Vi har fortsatt like mange røktere ute som før, men oppgavene deres har blitt mer krevende slik at fôringa ble salderingsposten blant alle arbeidsoppgavene de er pålagt.

– På anleggene uten fjernstyring vil det være enkelte dager i året da det er så dårlig vær at røkterne ikke kommer seg ut. Da er den dagen tapt, for det laksen ikke spiste i går, får du den ikke til å ta igjen i morgen, sier Lind.

Hun understreker at det også er viktig å sørge for å unngå overfôring og fôrspill. Ikke bare koster laksefôret en drøy tikroning per kilo, det bidrar også til unødig miljøbelastning hvis det bare passerer tvers gjennom anlegget. 

Knutepunkt

I tillegg til fôringa er også operasjonssentralen hjertet for kommunikasjonen mellom vedlikeholdslagene, fôrbåtene som kommer med påfyll, og røkterne ute på anlegget.

– Vi er også en backup på sikkerhet for røkterne, og det hender stadig at de ringer oss opp og ber oss holde et øye med operasjoner de skal utføre.

Mer automatisering: – Vi ser bare starten på fjernstyringen av oppdrettsanlegg, spår sentralens leder Trude Lind. Stadig mer av oppdrettsindustrien blir sensorbasert. 
Mer automatisering: – Vi ser bare starten på fjernstyringen av oppdrettsanlegg, spår sentralens leder Trude Lind. Stadig mer av oppdrettsindustrien blir sensorbasert.  Foto:  Erik Jenssen

I tillegg til et undervannskamera og overvannskamera i hver merd har hvert oppdrettsanlegg et mastmontert kamera med kraftig zoom som lar sentralen følge med på den samlede aktiviteten.

Utbyggingen av infrastrukturen for å gjøre overvåkningen mulig satte IT-avdelingen på nye prøver.

Bildene: Skjermdump fra et av anleggene, med bilder både over og under vann.
Bildene: Skjermdump fra et av anleggene, med bilder både over og under vann. Skjermbilde: Daniel Levin Larsen/Nordlaks

– Dette var så absolutt nybrottsarbeid, sier konstituert IT-sjef Bent Iversen.
Utfordringen handlet om å føre frem linjer til avkroker som ikke står på noen dekningskart. Spesielt ikke når det gjelder datalinjer med nok kapasitet.

– Vi har investert i utstyr for kameraovervåkning som er ment å fungere lokalt på ett anlegg. Resten av strukturen utviklet vi selv i samarbeid med det lokale bredbåndsselskapet og et konsulentselskap. Vi har alle serverne stående her, og vi går ut via en IP VPN-løsning til de ulike infrastrukturpunktene. Disse punktene står på land i nærheten av oppdrettslokaliteten, og så skyter vi trådløst derfra ut til flåten. Noen steder må vi skyte flere linker for å nå frem, sier Iversen.

Kamera: Et slikt 360 graders kamera med utsikt både opp og ned står montert i hver merd, og kan flyttes opp og ned i vannmassene.  
Kamera: Et slikt 360 graders kamera med utsikt både opp og ned står montert i hver merd, og kan flyttes opp og ned i vannmassene.   Foto: Akvagroup

Infrastrukturen har de i de fleste tilfellene plassert inn i Norkrings master, men et par steder har de også måttet reise egne master.

– Det er det rene spindelvev av master og punkter, med cirka et hundretalls antenner i systemet.

Krevende

Datastrømmen fra hvert anlegg ligger mellom 50 og 100 Mbit.

– Vi kan kjøre større datamengder, men dette blir et kostnadsspørsmål i forhold til hvor mye kapasitet vi skal kjøpe i nettet. Vi har funnet et nivå på bildekvaliteten som er tilstrekkelig for at operatørene får sett det de skal, sier Iversen.

Linja inn til sentralen er på 1 Gbit, og den kapasiteten benyttes jevnt over opp mot 70 prosent.

Å holde et slikt nett i drift er krevende, ikke bare på grunn av store datamengder og høye krav til brannmurteknologi og sikkerhet.

Krevende it-drift: Konstituert IT-sjef Bent Iversen ved antennen som kommuniserer med det nærmeste anlegget, rett over fjorden fra hovedkvarteret.
Krevende it-drift: Konstituert IT-sjef Bent Iversen ved antennen som kommuniserer med det nærmeste anlegget, rett over fjorden fra hovedkvarteret. Foto:  Erik Jenssen

– Her ligger ting og flyter i vær og vind, i tillegg til at oppdrettsanleggene med jevne mellomrom flyttes mellom ulike lokaliteter.
Leder for sentralen, Trude Lind, er ikke i tvil om at fremtiden ligger i sentraliserte fjernstyrte løsninger.

– Vi har laget en egen løsning for temperatur og oksygenmetning, og flere ulike sensorer vil komme etter hvert.

– Men anleggene blir ikke ubemannede?

– Nei, ikke slik vi ser det i dag. Det er krav til daglig ettersyn ute på anleggene, så det vi gjør her inne på land er å optimalisere driften. Fortsatt må det være røktere ute og gjøre de fysiske ettersynsoppgavene. 

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)