I operasjonssentralen hos Nordlaks oppdrett på Stokmarknes i Vesterålen råder konsentrert stillhet. Seks operatører sitter foran skjermer og følger med at fisken spiser som den skal.
– Det er en fin jobb, men vi pleier å si at vi ikke har planer om å få satt opp akvarium hjemme, ler Paal Richard Selven.
Akkurat nå jobber han med lokaliteten «Skommesvik» i Kvæfjord i Troms, 47 kilometer i luftlinje unna sentralen.
Nordlaks-konsernet etablerte operasjonssentralen ved hovedkontoret i mars 2015. I tur og orden har selskapets anlegg i Troms og Nordland blitt koblet opp til sentralen, og per dato styres 11 anlegg herfra.
Ytterligere åtte anlegg er på tur inn, og leder for sentralen, Trude Lind, ser frem til å få inn enda flere skjermer, og full kontroll med fôringen.
– Vi har fortsatt like mange røktere ute som før, men oppgavene deres har blitt mer krevende slik at fôringa ble salderingsposten blant alle arbeidsoppgavene de er pålagt.
– På anleggene uten fjernstyring vil det være enkelte dager i året da det er så dårlig vær at røkterne ikke kommer seg ut. Da er den dagen tapt, for det laksen ikke spiste i går, får du den ikke til å ta igjen i morgen, sier Lind.
Hun understreker at det også er viktig å sørge for å unngå overfôring og fôrspill. Ikke bare koster laksefôret en drøy tikroning per kilo, det bidrar også til unødig miljøbelastning hvis det bare passerer tvers gjennom anlegget.
Knutepunkt
I tillegg til fôringa er også operasjonssentralen hjertet for kommunikasjonen mellom vedlikeholdslagene, fôrbåtene som kommer med påfyll, og røkterne ute på anlegget.
.png){kind=logo}
.jpg)
– Vi er også en backup på sikkerhet for røkterne, og det hender stadig at de ringer oss opp og ber oss holde et øye med operasjoner de skal utføre.
I tillegg til et undervannskamera og overvannskamera i hver merd har hvert oppdrettsanlegg et mastmontert kamera med kraftig zoom som lar sentralen følge med på den samlede aktiviteten.
Utbyggingen av infrastrukturen for å gjøre overvåkningen mulig satte IT-avdelingen på nye prøver.
– Dette var så absolutt nybrottsarbeid, sier konstituert IT-sjef Bent Iversen.
Utfordringen handlet om å føre frem linjer til avkroker som ikke står på noen dekningskart. Spesielt ikke når det gjelder datalinjer med nok kapasitet.
– Vi har investert i utstyr for kameraovervåkning som er ment å fungere lokalt på ett anlegg. Resten av strukturen utviklet vi selv i samarbeid med det lokale bredbåndsselskapet og et konsulentselskap. Vi har alle serverne stående her, og vi går ut via en IP VPN-løsning til de ulike infrastrukturpunktene. Disse punktene står på land i nærheten av oppdrettslokaliteten, og så skyter vi trådløst derfra ut til flåten. Noen steder må vi skyte flere linker for å nå frem, sier Iversen.
Infrastrukturen har de i de fleste tilfellene plassert inn i Norkrings master, men et par steder har de også måttet reise egne master.
– Det er det rene spindelvev av master og punkter, med cirka et hundretalls antenner i systemet.
Krevende
Datastrømmen fra hvert anlegg ligger mellom 50 og 100 Mbit.
– Vi kan kjøre større datamengder, men dette blir et kostnadsspørsmål i forhold til hvor mye kapasitet vi skal kjøpe i nettet. Vi har funnet et nivå på bildekvaliteten som er tilstrekkelig for at operatørene får sett det de skal, sier Iversen.
Linja inn til sentralen er på 1 Gbit, og den kapasiteten benyttes jevnt over opp mot 70 prosent.
Å holde et slikt nett i drift er krevende, ikke bare på grunn av store datamengder og høye krav til brannmurteknologi og sikkerhet.
– Her ligger ting og flyter i vær og vind, i tillegg til at oppdrettsanleggene med jevne mellomrom flyttes mellom ulike lokaliteter.
Leder for sentralen, Trude Lind, er ikke i tvil om at fremtiden ligger i sentraliserte fjernstyrte løsninger.
– Vi har laget en egen løsning for temperatur og oksygenmetning, og flere ulike sensorer vil komme etter hvert.
– Men anleggene blir ikke ubemannede?
– Nei, ikke slik vi ser det i dag. Det er krav til daglig ettersyn ute på anleggene, så det vi gjør her inne på land er å optimalisere driften. Fortsatt må det være røktere ute og gjøre de fysiske ettersynsoppgavene.
