Kambodsja er det siste av flere asiatiske land som har gjort det samme. Myndighetene i landet gjør det nå klart at 1.600 tonn med avfall vil bli sendt tilbake opprinnelseslandene, melder CNN.
Statssekretær Neth Pheaktra i miljøverndepartementet i Phnom Penh opplyste tidligere i uken at 83 konteinerne ble funnet på det enorme havneområdet i Sihanoukville. De var merket «gjenvinnbart materiale» og viste seg i hovedsak å være stappfulle av plast.
Gransker
Nå undersøker tollmyndighetene hvordan det kan ha seg at konteinerne endte opp i Kambodsja, og hvilke selskaper det er som står bak virksomheten.
– Kambodsja er ikke en søppeldunk for land som vil bl kvitt plast og elektronisk avfall. Vi vil overhodet ikke være mottaker eller gjenvinne dette materialet, sa Pheaktra.
I fjor stanset Kina all tilsvarende import. Beslutningen skapte stor uro i den internasjonale søppelbransjen, der en rekke mellomledd opererer mellom forbrukere i ett land og gjenvinnere i helt andre land. Nye mottakere ble funnet, som Malaysia og Filippinene.

Norske elfly, gamle klimadata og gründer-tips: Her er podkastene du kanskje gikk glipp av i sommer
Enormt omfang
Den internasjonale søppelhandelen er enorm og består av tusenvis av fabrikker som uten lisens opererer i hele Asia. Tidligere i år avdekket myndighetene i Malaysia 148 ulovlige fabrikker som forurenser lokalsamfunn med giftige utslipp både i luft og vann. Over 450 tonn ble returnert til Storbritannia, Canada, USA, Japan og Nederland.
Tidligere i år kom det til en større diplomatisk utlåsning mellom Filippinene og Canada over søppeleksport. President Rodrigo Duterte gikk i taket og kalte hjem sin ambassadør i Ottawa. Canada måtte til slutt gå med på å ta tilbake 2.450 tonn med søppel.
Tidligere i juli returnerte også Indonesia søppel tilbake til Vesten.


Regjeringer i 187 land forsøker å regulere handelen med plastavfall gjennom Bern-konvensjonen, men smutthullene er mange og profitten stor i bransjen.

I en serie artikler ser TU.no nærmere på norsk avfallsteknologi. På hvilke områder kan Norge eksportere teknologi – og hvor er det vi henger etter?
- 2. juli: Strengere regler gir sjanser: Utlandet vil ha norsk avfallsteknologi
- 3. juli: Norsk selskap vil lage nytt drivstoff av brukt plast – satser i Danmark
- 4. juli: Romerike biogassanlegg vekker oppsikt i utlandet
- 5. juli: Et kinderegg av et anlegg skal fjerne problemavfall og binde CO2
- 8. juli: Norsk teknologi gjør slam og matavfall til verdifulle produkter
- 9. juli: Tre store feil stopper gjenvinning: Nå tar matbransjen grep
- 10. juli: Byggebransjen er fortsatt avfallsversting. Står for 40 prosent av alt avfall i Norge
- 11. juli: : Nå går både plast og metall rett i «bosset»
- 12. juli: Søppelrevolusjonen i Bergen: Verden står i kø for å lære
- 15. juli: Sender mulige verdier ut av landet i søppelbil







