Byggebransjen er fortsatt avfallsversting. Står for 40 prosent av alt avfall i Norge

Bygg og anlegg står for 25 prosent av alt avfall i Norge, viser det siste avfallsregnskapet til Statistisk Sentralbyrå, som kom i april. Tallene gjelder 2017 og viser en oppgang på fem prosent fra året før. Det er mer avfall enn alle andre næringer, inklusive landets samlede industrivirksomhet.

Om vi tar med byggavfall fra mindre prosjekter som ikke må levere avfallsplan, er andelen nærmere 40 prosent.

– Avfallsmengdene følger den økonomiske utviklingen tett. Det gjelder også byggenæringen, sier Rannveig Ravnanger Landet, direktør for miljø og energipolitikk i Byggenæringens Landsforening (BNL).

– Denne sammenhengen ønsker vi å bryte med overgang til mer sirkulær økonomi. Vi vil fortsatt ha økonomisk vekst, men mindre avfall, fastslår hun.

BNL er blant pådriverne for at byggenæringen skal nå EUs direktiv om 70 prosent materialgjenvinning innen 2020.

Rannveig Landet innrømmer at Norge for øyeblikket ikke ligger an til å nå dette målet.

– Det er ikke så lett å snu trenden så lenge byggevirksomheten i landet øker, sier hun.

Oppgradere, ikke rive

Samtidig er mange organisasjoner og tankesmier i sving for å finne tiltak som monner. BNLs miljøforum har nylig utarbeidet en analyse hvor de lister de opp en rekke tiltak som kan redusere avfall og klimagassutslipp fra norske byggeplasser. Fra å redusere emballasje til å innføre demontérbare løsninger.

Landet trekker fram å forlenge byggenes levetid:

– Det er mye avfall å spare på å restaurere eksisterende bygg i stedet for å rive og bygge nytt. Mange tiltak kan gjøre at gamle bygg oppleves som nye, blant annet energieffektivisering og bedre klimaanlegg.

– Hva om man likevel går for å rive?

– Da gjelder det å sortere mest mulig av avfallet og sørge for at det faktisk kan brukes om igjen. Her har mange blitt veldig flinke, men fortsatt havner for mye på deponi.

Landet og BNL savner retningslinjer og pre-aksepterte løsninger for hva vi man gjøre med betong, som utgjør en stor del av avfallsmengden.

– En del betong inneholder forurensninger, men det er ikke sikkert at alt er ubrukelig som for eksempel utfyllingsmasse likevel. Å transportere enorme mengder betong til deponi er dyrt og energikrevende. Dette har vi skrevet brev til Miljødirektoratet om, sier Landet.

At en større andel tegl- og betongavfall er omdefinert fra ikke forurenset til lett forurenset, kan være en mulig forklaring på at mengden byggavfall sendt til deponi har økt de siste årene.

Husbyggeravfall ikke med

Av 11,7 millioner tonn avfall i 2017 stammet tre tonn fra bygg- og anlegg, ifølge SSB. Men det er grunn til å tro at tallene er enda høyere, for bare bygg over 300 kvadratmeter utløser plikt om byggemelding og avfallsplan, som SSB baserer statistikken sin på. Byggavfall fra det meste av privat husbygging regnes dermed som husholdningsavfall, ikke byggavfall. For rivning og rehabilitering går grensa ved 100 kvadratmeter.

– Da vi bygde på hytta, havnet en tredel av gipsplatene i søpla. Det er dårlig butikk både for oss og for miljøet. Mineralullen som ble til overs, kutta snekkeren i biter slik at den fikk plass i søppelsekker, forteller Eirik Rudi Wærner, miljørådgiver i Multiconsult.

Wærner tok i sin tid initiativ til Nasjonal handlingsplan for bygg­ og anleggsavfall (NHP-nettverket). I 2017 engasjerte de Norsk miljøkompetanse til å kartlegge hvor mye av det norske byggavfallet som stammer fra små og mellomstore bygge- og anleggsprosjekter. Konklusjonen var at minst én tredel av byggavfallet ikke omfattes av krav om avfallsplan og kildesortering på byggeplass.

Dermed blir byggebransjens totale andel av landets avfall 38,5 prosent, ifølge TUs utregning.

Også andre beregninger viser at byggenæringen står for rundt 40 prosent av all avfallsproduksjon. At tallet for klimagassutslipp ligger på omtrent det samme, gjør at enkelte omtaler byggebransjen som «40-prosentnæringen».

– Dårlig planlegging

– Det er sjokkerende hvor mye avfall som oppstår på byggeplasser, kommenterer Erik Wærner.

I Grønn Byggallianses veileder «Hvordan planlegge for mindre avfall?» blir han beskrevet som «en av Norges fremste eksperter på bygg-­ og anleggsavfall».

Han tror de viktigste årsakene er dårlig planlegging, byggefeil, feilleveranser og avkapp.

– De prosjekterende må planlegge for mindre avfall. Trevirke, for eksempel, leveres i de lengder som er tilgjengelige fra fabrikken, ikke etter hva som skal bygges. Slikt blir det svinn av, sier Wærner.

Vertikal ventilasjon

I likhet med Rannveig Landet mener han at lavere rivningstakt er et av de viktigste tiltakene.

– Vi må se etter nye løsninger og ikke bare rive det som ikke umiddelbart passer med planene. Et godt eksempel er bygg som rives fordi himlingen er for lav til å installere ventilasjonssystemer tilpasset nye, skjerpede krav.

Wærner forteller om en bygård i Tordenskiolds gate i Oslo, hvor Entra har tenkt utenfor boksen og satt opp vertikale ventilasjonssjakter i stedet for horisontale, som er standard. Dermed kunne bygget bli stående.

– Det sparte Entra mange penger på, og leietakerne vil faktisk få bedre inneluft fordi det blir kortere avstand til den friske tilluften i hver etasje.

Vil ha mer bygging på fabrikk

Wærner mener at prosjekterende ingeniører og arkitekter må være seg bevisst at mer av bygningsmassen må kunne ombrukes.

– De fleste bygg er utdaterte etter 50-100 år, så vi må tenke mer på ombruksmuligheter og fleksibilitet enn at bygg skal stå i all evighet. Ingen kan i dag si hvordan folk vil ha det om femti år. Å bruke skruer istedenfor spiker og lim er et enkelt eksempel. Da kan bygningsdeler demonteres når behovene i byggene endres, sier han.

Mer bruk av ferdigkappede materialer, byggelementer og -moduler er et annet tiltak han mener vil gi umiddelbar avfallsreduksjon.

– Entreprenørene må endre holdning. De må planlegge nøyaktig hva de trenger og for eksempel stille krav om precut fra trevirkeprodusentene. Jo mer som kan produseres på fabrikk, desto bedre. Det er lettere å reduserer avfallsmengdene i kontrollerte omgivelser.

– En annen fordel er at man slipper å bruke energi på å tørke materialer som har ligget ute, tilføyer han.

– Skal ned mot null

Optimera er Norges største leverandør av prefabrikkerte byggelementer, takstoler og såkalt precut – ferdigkappet trevirke.

– Ambisjonen er å redusere avfallet fra vår produksjon av byggelementer til null, sier Christoffer Aas Clementz, teknisk sjef i Optimera byggsystemer.

Før han utdannet seg til ingeniør jobbet han flere år som tømrer.

– Jeg husker at så mye som 10-15 prosent av materialene på byggeplassene havnet i avfallskonteinerne som avkapp. Slik er det nok fortsatt. Det er ganske mye mer enn svinnet fra våre automatiske sager, som ligger på tre til fire prosent, sier han.

Det klarer maskinene fordi alt er designet og dimensjonert i 3D-programmer på forhånd, og på fabrikkene er det alltid tilgang til trevirke i mange mål.

– Sagene er programmert til å velge de materialene som gir minst mulig avkapp. Det vi ikke klarer å utnytte på fabrikken, sender vi til energiproduksjon ved nærmeste fjernvarmesentral, sier Clementz.