Et kinderegg av et anlegg skal fjerne problemavfall og binde CO2

Ved Lindum avfallsanlegg ved Drammen skal det før jul bygges opp en prototyp av et avfallsanlegg som er et kinderegg: Det kan håndtere problemavfall forsvarlig, bidra til å løse CO₂-problemer og lage verdifulle biprodukter som blant annet kan hjelpe bønder til et bedre jordbruk.

Lindum skal ta i bruk en ny teknologi opprinnelig utviklet for cruiseskip.

Tørket avfall blir pyrolysert – det vil si brent uten tilførsel av oksygen.

Lindum og Scanship skal sette opp anlegget utenfor Drammen i høst og starte opp før jul. Prosjektet skal pågå fram til 2023 med støtte fra Forskningsrådet.

Verdifull gass

Syntesegass skal erstatte biogass, som Lindum produserer i en annen prosess. Lindum «spiser» litt av sitt eget biogasslass for å lage damp, som trengs til biogassanlegget. Ved å bruke syntesegassen til dampproduksjon, kan biogassen heller selges og erstatte fossilt drivstoff i busser og biler.

Forretningsutvikler Thomas Hartnik hos Lindum sier at de har stor tro på pyrolyseteknikken og satser på den av to hovedgrunner:

1. Miljøvennlig måte å behandle avfall som inneholder blant annet plast og miljøgifter.
2. Lage produkter som har positiv verdi – det vil si salgbare produkter.

– Ved å brenne problemavfall, kan vi oppnå både å fjerne problemavfall som inneholder miljøgifter, plast og mikroplast og binde CO₂ i biokull, sier Hartnik.

Med pyrolyseteknikken (se faktaboks) er det forventet at anlegget kan behandle avfall på en lønnsom og miljøvennlig måte og produsere produkter som er etterspurt i markedet.

Smarte byer

Pål Jahre Nilsen i Scanships innovasjonssenter tror avfallsteknologien kan passe godt både i smarte byer, i større boligkompleks eller andre steder på land der det er ønskelig å slippe transport av avfall. Restavfall inneholder opp til 60 prosent vann.

Avfall er en handelsvare. Norsk restavfall fraktes over lange avstander og skaper ekstra utslipp og trafikk, bare for å brennes. Det går 80-100 lastebiler med restavfall til Sverige hver dag.

– Det er ikke spesielt bærekraftig. Det er mye bedre å behandle avfall lokalt og ta ut og utnytte flere deler av avfallet enn bare å energigjenvinne, sier Nilsen.

Han kom til Scanship fra Cambi, som leverer biogassanlegg til kunder i inn- og utland. Nilsen ser store muligheter i kombinasjon av ulike avfallsbehandlingsmetoder som kan supplere hverandre.

– Vi ser konturene av en end of waste-løsning, sier Nilsen.

Industri eller jordbruk

Hartnik i Lindum ser flere anvendelser og positive effekter av å lage biokull.

– Biokull kan ha stor verdi, blant annet som reduksjonsmiddel i metallurgisk industri der den kan erstatte fossilt kull. Biokull kan også brukes i landbruket. Det er veldig porøst og kan binde til seg næringsstoffer som frigis over tid.

Elkem er med på prosjektet for å kunne erstatte fossilt kull og dermed få ned sitt karbonavtrykk. De vil trenge ca. 1 million tonn biobaserte råvarer i året.

Pilotanlegget settes opp i forbindelse med et FoU-prosjekt kalt VOW – Valorization of Organic Waste – og er støttet av Forskningsrådet. I tillegg til Scanship og Lindum deltar NGI, Sintef, VEAS, Mivanor og Clairs i prosjektet.

VOW-prosjektet skal forske på aktivering av biokull med vanndamp eller CO₂ som da kan brukes til å fjerne forurensningsstoffer og miljøgifter fra vann, luft og jord.

Forretningsutvikleren nærmest bobler over av entusiasme og ideer til å bruke både biokull og syntesegass.

Biokull, der karbon er bundet som kull, er stabilt og vil holde på karbonet «til evig tid» om det graves ned. Brukt i landbruket, kan det også holde på fuktighet og gjøre matproduksjon mer motstandsdyktig for tørke.

– Vi ser mange flere muligheter med teknologien og hva vi kan bruke både biokull og syntesegassen til. Men vi får ta det etter hvert, sier Hartnik.

For Lindum og andre avfallsanlegg kan det gi mer inntekter, og for samfunnet et positivt bidrag til å løse avfallsproblemer og få CO₂ ut av kretsløpet.

Lite inn – mye ut

Ut av en avfallsmengde med 4,8 kWh energi, kan det hentes ut 3,3 kWh i form av syntesegass. Avfallet er tørket i forkant av pyrolysen. Scanship har også levert tørkeren med varmeveksler, som utvikles sammen med Sintef. Den inngår i et forsknings- og utviklingsprosjekt finansiert via EUs Horizon 2020-program.

Inn i tørkeanlegget kommer det avfall med vekt og volum-forhold på 150 kg/m3. Etter tørking er forholdet 600 kg/m3 og da er avfallet gjort om til pellets som mates inn i pyrolyseanlegget.

Pyrolysen krever kun 0,4 kWh. Med strøm fra fornybare energikilder, er miljøregnestykket enkelt.

Innovasjonssenter

Scanship har allerede testet teknologien ved selskapets laboratorium ved Revetal utenfor Tønsberg.

Nå er Scanship er i ferd med å bygge opp et nytt innovasjonssenter. Det er plassert i Asker utenfor Oslo og ledes av Asgeir Wien. Han ser nye muligheter for en teknologi som opprinnelig er utviklet for cruiseskip.

– På Lindum kalles det en pilot med 50 prosent størrelse, men i realiteten er det et fullskalaanlegg, beregnet for et stort cruiseskip, sier Wien.

Anlegget vil ha en kapasitet på 10-12 tonn avfall bestående av slam og restavfall inn i tørkeren.

Flytende by

Cruiseskip er som små bysamfunn, der også alt avfall – både kloakkslam, matrester og annet søppel må håndteres. Det er lite plass om bord.

Norske Scanship har sikret seg en solid markedsposisjon og teknologi som ligger et stykke foran konkurrenten, ifølge dem selv – og tydeligvis de største cruiserederiene. Norwegian Cruise Line var første kunde tidlig på 2000-tallet, og har siden installert Scanship-anlegg på alle sine skip.

Pyrolyseteknologien er utviklet med tanke på cruiseindustriens krav til sikkerhet, pålitelighet og størrelse.

– Holder det til et cruiseskip, kan det brukes i mange ulike settinger også på land, sier Wien.

Den første kontrakten på et komplett anlegg med pyrolyse integrert i våt og tørr avfallshåndtering, er like rundt hjørnet.

– Rederiene holder kortene tett til brystet og planlegger stor lansering av nytt cruiseskip med mange nyheter, sier Wien.