ENERGI

Jussekspert mener Acer-dommen skaper en uholdbar situasjon

Høyesteretts dom i Acer-saken skaper en situasjon der mindretallet i Stortinget kan gå til domstolen hver gang de taper en avstemming, mener jussprofessor.

Høyesterett i plenum avgjorde tirsdag Acer-saken. Nei til EU vant ikke gjennom med sitt syn om at Norges innmelding i Acer og EUs tredje energipakke burde ha skjedd ved tre firedeler av stortingsrepresentantenes stemmer.
Høyesterett i plenum avgjorde tirsdag Acer-saken. Nei til EU vant ikke gjennom med sitt syn om at Norges innmelding i Acer og EUs tredje energipakke burde ha skjedd ved tre firedeler av stortingsrepresentantenes stemmer. Foto: Martin Solhaug Standal/NTB
1. nov. 2023 - 08:04

Det var ikke overraskende at Nei til EU tapte mot staten i saken om Norges innmelding i EUs tredje energipakke og i Acer, mener flere juridiske eksperter. Professor Christoffer Conrad Eriksen ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo (UiO) frykter imidlertid at dommen kan skape en uholdbar situasjon for saksbehandlingen i Stortinget.

– Dommen har skapt en situasjon hvor man gir et parlamentarisk mindretall mulighet for å gå til domstolen for å etterprøve om det parlamentariske flertall har etterlevd grunnloven, sier Eriksen til NTB.

Når uansett ikke fram

Nei til EU saksøkte staten med argument om at beslutningen om å ta Norge inn i EUs tredje energipakke og tilsynsbyrået Acer ble gjort i strid med Grunnloven og med et for svakt parlamentarisk grunnlag. Bare litt over 50 prosent av stortingsrepresentantene var til stede og avga stemme da voteringen skjedde 22. mars 2018.

Eriksen tenker at selv om dommen åpner opp for at mindretallet på Stortinget kan gå til domstolen for å prøve om vedtak er skjedd lovlig, så viser drøftelsen i dommen at kriteriene er så skjønnsmessig at det uansett vil bli vanskelig å nå fram.

I stedet burde dommen bidratt til å gjøre Stortinget tryggere på sine egne beslutninger i spørsmål om myndighetsoverføring til EU eller EØS.

Ursula von der Leyen.
Les også

Skeptiske til norske planer: EU-parlamentet vedtar resolusjon om norske havbunnsmineraler

Lista ligger høyt

Eriksens kollega, professor Eirik Holmøyvik ved Universitetet i Bergen, sier utfallet av saken ikke kan ha vært særlig tvilsom for Høyesterett. Han viser til at domstolen allerede tidligere har opphevet Grunnlovens krav om kvalifisert flertall i saker om suverenitetsoverføring.

Jussprofessor Hans Petter Graver sier Acer-dommen også gir EØS-avtalen solid forankring innenfor rammene av Grunnloven. <i>Foto:  Terje Bendiksby/NTB</i>
Jussprofessor Hans Petter Graver sier Acer-dommen også gir EØS-avtalen solid forankring innenfor rammene av Grunnloven. Foto:  Terje Bendiksby/NTB

– Konsekvensen av dette er at det til tross for Grunnlovens klare krav om kvalifisert flertall i slike saker, står et vanlig flertall på Stortinget nokså fritt til å overføre vedtakskompetanse overfor norske privatpersoner og bedrifter til internasjonale organer, skriver Holmøyvik til NTB.

– Høyesterett legger lista så høyt at Nei til EU og stortingsrepresentanter bør tenke seg godt om dersom de vil utfordre framtidige stortingsvedtak om suverenitetsoverføring, legger Holmøyvik til.

Setter punktum

Professor Hans Petter Graver ved UiO skrev i 2018 en juridisk betenkning om Norges tilslutning til Acer og den tredje energipakken i EU for Nei til EU. I 2021 vurderte Høyesterett EUs fjerde jernbanepakke og der ble et av de sentrale spørsmålene i Acer-saken, nemlig om hva som var en «ikke vesentlig» myndighetsoverdragelse, klargjort av Høyesterett

– Dommen er klar, både i sin avvisning av at tilslutning til Acer krevde mer en vanlig flertall og i sin avvisning av «salamiargumentet» om at summen av mange små myndighetsoverføringer til sammen kan være så stor at Stortinget må behandle det etter reglene i Grunnlovens paragraf 115, sier Graver.

Han mener dommen tirsdag åpner for at Stortinget nå også kan vedta den nesten energipakken fra EU, den såkalte Ren Energi-pakken, med et vanlig flertall.

– Dommen setter også punktum for debatten om at EØS-avtalen har utviklet så langt at den har kommet på kant med Grunnloven. Høyesterett gir dermed EØS-avtalen en solid forankring innenfor rammen av denne, sier Graver.

På havbunnen ligger uante mengder nikkel, mangan, kobolt og kobber – mineraler som er viktige i produksjonen av blant annet elbiler, batterier og solcellepaneler. Norge, Japan og Cook-øyene kan bli de første landene som åpner opp for gruvedrift til havs. Men forskere advarer om ukjente miljøkonsekvenser.
Les også

EU kan punktere Norges nye «gullgruve»

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.