Innovasjon i helse – Helsenæringen

Jubler for krav om helseinnovasjon

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen krever at helsevesenet åpner seg mer mot industri og næringsliv.

Kathrine Myhre er begeistret – men vil ha pisk i tillegg til gulrot. Hun håper tildelingsbrevene allerede for neste år vil sette krav til helseforetakene om økt bruk av hva industrien kan by på.
Kathrine Myhre er begeistret – men vil ha pisk i tillegg til gulrot. Hun håper tildelingsbrevene allerede for neste år vil sette krav til helseforetakene om økt bruk av hva industrien kan by på. (Foto: Joachim Seehusen )

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen krever at helsevesenet åpner seg mer mot industri og næringsliv.

Les også

Det kommer frem i Stortingsmelding nr. 18, Helsenæringen, sammen om verdiskaping og bedre tjenester, som ble lagt frem i april. Norske teknologibedrifter reagerer med begeistring over at næringen nå får politisk anerkjennelse og oppmerksomhet.

– Det er en svært etterlengtet stortingsmelding som er lagt frem. Dette er den første politiske strategien for utvikling og vekst av en helsenæring i Norge noen gang. For helsenæringen er det litt som å feire 17. mai og nyttårsaften på en og samme dag. Rett og slett en stor milepæl, sier Kathrine Myhre, administrerende direktør i Norway Health Tech, en klynge med 270 medlemmer.

Også i Abelia er man svært fornøyd over anerkjennelsen de opplever at regjeringens melding gir til sektoren.

– Dette er et kinderegg, sier Tarje Bjørgum, leder for helse og bærekraft i Abelia.

Tarje Bjørgum i Abelia karakteriserer stortingsmeldingen som et kinderegg. Abelia er fornøyd med retningen, men peker på at det er vanskelig for norske bedrifter å få gjennomslag i deler av helsevesenet. Foto: Heidi Widerøe, Abelia

Sammenligningen med sjokoladen begrunner han med at regjeringen nå tar til orde for løsninger som både åpner for innovasjon og næringsutvikling og samtidig kan redusere utgiftene i helsesektoren.

Sterk vekst

Både Bjørgum og Myhre peker på at helseteknologi globalt vokser med opp mot 7 prosent årlig og at norsk næringsliv er godt rustet til å konkurrere på dette markedet. Mens fastlandsnæringen har økt 13 prosent siden 2008, har helsenæringen vokst med 32 prosent i samme periode.

Menon Economics har dokumentert en eksport på 23,6 milliarder kroner i 2016, nye tall blir lagt frem i slutten av april.

Til tross for dette er det i dag vanskelig for norske bedrifter å få gjennomslag i deler av helsevesenet.

Les også

– Mentis Cura har utviklet en løsning for å kunne gjøre tidlig diagnose av demens med enkel EKG. De strever med å få innpass her hjemme, samtidig som de har tegnet store kontrakter bl.a. i Japan. Det er positivt at regjeringen nå ser disse utfordringene, sier Bjørgum.

Regjeringen vil:

– tydeliggjøre forventninger om samarbeid med næringslivet i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene og i tildelingsbrev til underliggende etater.

– legge fram en ny nasjonal helse- og sykehusplan hvor samhandling, teknologi og kompetanse er sentrale temaer.

– vurdere insentiver for kommersialisering av forskningsresultater i universitets- og høyskolesektoren

– legge til rette for økt bruk av innovative offentlige anskaffelser i helse- og omsorgstjenesten og helseforvaltningen

Myhre er enig, og peker på at det som er lagt frem nå er regjeringens strategi.

– Det må følges opp med tiltak. Vi ser jo at statsråden sier at tildelingsbrevene til sykehusene og helseforetakene skal brukes aktivt. Det bør skje allerede ved første mulighet når statsbudsjettet for 2020 vedtas. Her trengs en kombinasjon av pisk og gulrot, sier Myhre.

Vanskelig

At det er vanskelig å nå frem med nye løsninger er også et gjennomgangstema i stortingsmeldingen, der det heter at: «Næringen opplever at de offentlige aktørene i sine ulike roller kan trekke i ulik retning. Dette kan gjøre det vanskelig å realisere potensialet som ligger i næringen og i de store offentlige investeringene i forskning, helsedata og helse- og omsorgstjenester.»

Usikkerheten gjelder ikke bare næringen, men også i helsesektoren:

Les også

«Innspill fra den offentlige helse- og omsorgstjenesten tyder på sin side på at det flere steder oppleves som uklart hvilke typer samarbeid og samarbeidsmodeller med privat sektor som aksepteres av ledelsen eller politisk. (...) Dersom utryggheten oppleves som for stor, vil det for mange offentlige aktører være enklest å avstå fra et samarbeid med næringslivet».

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå