– Jeg syns at EU er et flott prosjekt! Men med en statsråd fra Senterpartiet som min overordnede, tør jeg knapt å si det.
Kanin
Willy har sagt seg villig til å være prøvekanin i den nyopprettede stillingen som telekområd for Norge i Brüssel i ett år fra sommeren av.
– Endringer i EUs demokratiske systemer gjør det ikke lettere for utenforlandet Norge å fremme sine synspunkter, så Samferdselsdepartementet ønsker å finne ut om det er behov for en slik funksjon. De ville bruke meg i testen, og det er jo spennende. Jeg hadde tenkt å gå av ved 65 år, men dette tilbudet var så forlokkende at jeg slo til.
Teknisk Ukeblad møter Willy Jensen i Tilsynets lokaler et par steinkast utenfor Lillesand sentrum.
Bindeledd
Kontrasten mellom betongkvartalene i hjertet av Europa og små hvite hus i Agder-byen blir stor. Her er det statlige bygget den eneste stein- og glassbygningen innenfor synsvidde.
– Jeg skal være et bindeledd mellom regjeringen, spesielt Samferdselsdepartementet og UD, og EU-institusjonene Kommisjonen, Ministerrådet og Parlamentet. Hvis statsråden for eksempel skal møte kommissær Nellie Kroes, fikser jeg det praktiske. En ikke-politisk funksjon, med andre ord.
– Langt mer politikk er det blitt om lagring av trafikkdata, der du har ansvaret for å tillate eller avslå politiets begjæringer om innsyn. Hva syns du om debatten om Datalagringsdirektivet?
– Til å begynne med var den dum. Kritikerne skilte ikke mellom trafikkdata og innholdet i disse dataene, men mye av dette er borte nå. De færreste er klar over at Norge nærmest har hatt sitt eget direktiv i 20 år, og som vi i PT forvalter. I dag lagres trafikkdata i opp til seks måneder av hensyn til fakturering. Spørsmålet nå er utvidelse av lagringstiden og ikke minst hva som skal lagres. Jeg tror at politiet vil ha nytte av denne informasjonen, og i høringen anbefalte vi 12 måneders lagringsplikt.
– Hva med sikkerhet mot at uvedkommende får innsyn i dette hos mange små virksomheter?
– Rettssikkerheten vil fremdeles være det aller viktigste. Hvis direktivet blir vedtatt, skal domstolene overta innsynsvurderingen fra oss. Det borger for at rettssikkerheten blir ivaretatt. Såpass tillit må man ha til Norges domstoler. I tillegg sikres også selve datalagrene mot at uvedkommende kommer seg inn, altså mot tapping av informasjon. Kritiske røster vil si at både politi og helsevesen slurver med personsensitiv informasjon. Vi har jo sett at cd-plater med personnumre har havnet på avveie. Men det er ikke det datalagringsdirektivet handler om. Den menneskelige faktoren kan aldri nulles helt ut. Herregud, ulykker skjer!
Les også:
DLD: Trafikkdata skal lagres i seks måneder
Robust
– Så datasikkerheten i samfunnet er god nok?
– Den fysiske sikkerheten er god. Vi har robuste mobil- og bredbåndsnett med en gjennomsnittlig oppetid på nesten ett hundre prosent. Det er nesten ikke til å tro. Men så er det den ”logiske sikkerheten”. Den er under press, med all dritten som formidles over internett. Med alle botnets, ormer og all spam, mener både vi og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet at det står ”risky” til. Skurker, spioner og terrorister klarer å infiltrere store norske bedrifter, Nobel-instituttet og regjeringskvartalet. Det er relativt skummelt, og konsekvensene er store: Dette truer tilliten til elektronisk kommunikasjon. Marerittet mitt handler om massive angrep på bankene. Hvordan reagerer samfunnet når vi ikke kan benytte nettbanken på tre uker - hvor fort faller samfunnet sammen, da?
– Hva er årsaken til at nettet er så utsatt?
– Politiet er dyktig, men skurkene er enda flinkere. Nettet ser ut til å være en trigger for hackere og folk med uærlige hensikter. Jeg er ingen filosof, men jeg tror at noen mennesker er skapt sånn - til å benytte seg av mulighetene som dukker opp. De som har laget løsninger for internett har ikke gjort en dårlig jobb - tvert i mot. Når vi ser at nettet fungerer så godt som det gjør, gir det håp for fremtiden.
– Hva syns du om det anarkiet som preger internett i dag?
– Den tekniske utviklingen av nettet har vært imponerende. Det samme gjelder innovasjonen basert på nettet. Ikke fullt så nydelig er naturligvis veksten i ulovligheter. Nettet er fullt av dritt. Siden nettet er så fritt, tror mange at det skal være lov å stjele bøker, musikk og film og distribuere det som man vil.
– De positive effektene ser vi i Nord-Afrika nå, hvordan nettet bidrar til demokratiutvikling. Sterke demokratiske krefter er i sving fordi utbredelsen av nettet er så stor. Når den tradisjonelle pressen er under kontroll av diktatorer, er nettet et kommunikasjonsmedium som vanskelig kan stoppes. Det er åpenheten på nettet som er dets grunnleggende fundament. I Tunisia får folkets bruk av internett mye av æren for revolusjonen.
– Og i EU skal superbredbånd til hver borger bidra til økonomisk vekst og velstand de neste årene. Hva tror du om Digital Agenda 2020?
– Jeg har tro på den strategien. God kapasitet på bredbåndet er bra for næringslivet og den sosiale utviklingen. Her hjemme er det da et tankekors at vi ikke utnytter den kapasiteten som er bygget ut. Bare 7 av 10 husstander bruker internett i dag. Det bekymrer meg - særlig fordi tallet har vært relativt stabilt i flere år, selv om utbyggingen har vært akselererende. Jeg lurer på om vi har med et sosialt, digitalt skille å gjøre.
Penger
– Da er spørsmålet om man skal bruke statlige penger på å bygge ut enda bredere bredbånd til dem som allerede bruker nettet. Jeg skjønner virkelig at vår politiske ledelse vakler og er i tvil på dette området. Utbyggingen så langt har i hovedsak vært overlatt til markedet, og de politiske visjonene er ikke blant de fremste i vår del av verden. Men jeg tror at det er riktig å bygge ut kapasiteten i Norge. Det er fremdeles grunn til å være bekymret for distriktene. Både Finnmark, Oppland og Sogn og Fjordane har store variasjoner i kapasiteten, og flere steder er konkurransen for liten.
– Administrasjonsminister Victor Norman sørget for at du og PT måtte flytte fra Oslo Sentrum til Lillesand. Hvilke erfaringer har du gjort om å bruke flytting av tilsyn som distriktspolitisk virkemiddel?
– Jeg har lojalt fulgt opp flyttingen, og det har gått greit. Og unge velutdannede sørlendinger har fått anledning til å flytte hjem med jobb i lomma. Men vi mistet 90 prosent av medarbeiderne da vi dro fra Oslo. Alle de middelaldrende erfarne sluttet, og med dem forsvant mye kompetanse som vi har brukt all vår energi på å beholde i organisasjonen og overføre til nye medarbeidere. Dette er en sår greie hos både Luftfartstilsynet i Bodø, Sjøfartstilsynet i Haugesund og her i Lillesand.
Gammeldags
– Våre nærmeste kolleger befinner seg 300 kilometer nordøst. Det finnes heller ingen operatører eller andre tilsynsobjekter i nærheten. Norman var opptatt av at tilsynene ikke skulle ha kontakt med objektene. Det er håpløst gammeldags. Moderne tilsynsarbeid er basert på helt andre metoder, der vi lærer og coacher virksomhetene om praktisering av reglene. Det fungerer minst like godt. Minimumsregulering er en viktig leveregel, og god kontakt med tilsynsobjektene er viktig for å få til det.
– Og det krever mer nærkontakt?
– Ja, det er en myte at vi kan gjøre jobben med en telefon og et møte i Oslo en gang i blant. Vi savner muligheten til hyppigere møter. Ikke bare de vi skal ha tilsyn med, men også departementet og andre myndigheter. I Oslo var det lett å ta en halvtimes lunsj eller møtes over en kopp kaffe. Nå har vi mistet mye av den løpende kontakten, og det har vi tapt på.
– Min konklusjon er den samme som forskningen viser: Skal man flytte noen ut, må det være nye etater. Og du må flytte dem dit hvor det finnes et relevant fagmiljø.
– Her var det ikke mye oppløftende holdninger til Lillesand?
– Det er en feiltolking vi møter ofte. Mange tror at negative oppfatninger om flyttingen er kritikk av stedet vi nå er lokalisert. Tvert imot trives jeg her, med en liten båt og gangavstand til jobben. Kontrasten er stor til 40 minutters bilkø mellom Asker og Oslo.
– Norman kjørte gjennom en rask flytteprosess. Så effektivt har det ikke gått med flytting av de tidligere tv-frekvensene i 800-båndet. Mobiloperatørene begynner for alvor å bli utålmodige etter å få kloa i denne verdifulle digitale dividenden for kjappere mobilt bredbånd.
– Her har vi bidratt å formulere høringsdokumentet om hvordan frekvensene bør fordeles. Og vi skal gjennomføre auksjonen. Det blir opp til regjeringen å avgjøre om frekvensene skal gis til små firmaer i distriktene for å gi bedre dekning - eller om de mest befolkningstette områdene skal prioriteres. Her har regjeringen et politisk dilemma: Det er en spenning mellom Senterpartiet, som ønsker å sikre distriktene, og Finansdepartementet som ønsker mest mulig statsinntekter. Det er en utfordring som gjør meg glad for ikke å være politiker!
– Mange digitale problemstillinger å stri med hos PT. Skjer det noe innen posten?
– Åja, det er et heitere hverdagstema enn både bredbånd og mobil!
– Hvordan?
– Både når det gjelder antall forbrukerhenvendelser og styrken i dem. Folk blir forbannet hvis postkassen må flyttes eller hvis posten forsvinner. Det siste har jeg opplevd selv, og det er ganske fortvilende!
– Bredbånd er digitalt oksygen
